2 Samuel 1:22

o3-mini KJV Norsk

Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:4 : 4 Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet.
  • Jes 34:6-7 : 6 HERRENS sverd er fylt med blod, det er mettet av kjøtt, og med blodet til lam og geiter, med fettet fra nyrene til værer. For HERREN har et offer i Bozrah og en stor slakt i landet Idumea. 7 Og enhjørningene skal komme ned med dem, og okser med tyrene; og deres land skal være gjennomdrukt av blod, og deres støv skal bli mettet med fett.
  • 5 Mos 32:42 : 42 Jeg vil la mine piler bløtlegges i blod, og mitt sverd skal fortære kjøtt, med blodet av de dræpte og de fangede, fra den første hevn mot fienden.
  • 1 Sam 14:6-9 : 6 Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.» 7 Rustningsbæreren svarte: «Gjør alt som ditt hjerte begjærer; snu om, for se, jeg er med deg etter ditt hjerte.» 8 Da sa Jonathan: «Se, vi skal gå over til disse menn, og vi skal la oss oppdage for dem.» 9 Hvis de sier til oss: «Vent til vi kommer til dere», da vil vi bli stående der og ikke gå opp til dem. 10 Men hvis de sier: «Kom opp til oss», da går vi opp, for HERREN har overgitt dem i våre hender; og dette skal være et tegn for oss. 11 Begge viste seg for den filistinske garnisonen, og filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de har gjemt seg.» 12 Mennene i garnisonen svarte både Jonathan og rustningsbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Da sa Jonathan til rustningsbæreren: «Følg etter meg, for HERREN har overgitt dem i Israels hender.» 13 Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham. 14 Den første slakten som Jonathan og rustningsbæreren utførte, omfattet omtrent tjue menn, over et område stort nok til å pløye med et oksejokk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22 På slagets dag viste det seg at ingen blant dem som var med Saul og Jonathan hadde sverd eller spyd i hånden – bare Saul og hans sønn Jonathan hadde slike våpen.

  • 81%

    25 Hvordan de mektige har falt midt i slaget! O Jonathan, du ble drept på dine høye steder.

    26 Jeg sørger dypt for deg, min bror Jonathan; du var meg en stor glede, og din kjærlighet til meg var enestående, den overgikk selv kjærligheten som kvinner gir.

    27 Hvordan de mektige har falt, og krigsutstyret er gått tapt!

  • 23 Saul og Jonathan var beundringsverdige i livet, og i døden ble de ikke delt; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.

  • 21 O fjellene på Gilboa, la verken dugg eller regn falle over dere, ei heller over stedene for offer, for der er den mektiges skjold vanæret kastet bort – Sauls skjold, som om han aldri hadde blitt salvet med olje.

  • 79%

    16 Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'

    17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:

  • 77%

    1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisternes ansikt og ble drept på Gilboa-fjellet.

    2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med kraft, og drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.

    3 Slaget gikk dårlig for Saul, og bueskytterne slo ham; han ble hardt såret av pilene.

    4 Da sa Saul til sin rustningsbærer: 'Ta frem sverdet ditt og stikk meg med det, så disse omskårne ikke kommer og stikker meg til døde og mishandler meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg over det.

    5 Da rustningsbæreren så at Saul var død, kastet han seg også over sverdet og døde sammen med ham.

  • 77%

    4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'

    5 Da spurte David den unge mannen som hadde fortalt ham: 'Hvordan vet du at både Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?'

    6 Den unge mannen svarte: 'Ved en tilfeldighet kom jeg til fjellet Gilboa, og der så jeg at Saul lente seg mot sitt spyd; og se, stridsvogner og ryttere forfulgte ham tett.'

  • 12 De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 76%

    1 Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisternes skyld og falt død på Gilboa-fjellet.

    2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med stor kraft; de drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.

    3 Slaget gikk ille for Saul, og bueskytterne rammet ham slik at han ble såret av deres piler.

    4 Saul sa da til sin rustningsbærer: 'Ta sverdet ditt og stikk meg med det, så disse uomskårne ikke kan mishandle meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og falt på det.

    5 Da rustningsbæreren oppdaget at Saul var død, falt han også på sverdet og døde.

  • 39 For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

  • 13 Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.

  • 17 Da sa Saul til de som var med ham: «Tell nå, og se hvem som har forsvunnet fra oss.» Og da de hadde talt, fant de ut at verken Jonathan eller rustningsbæreren var der.

  • 21 Dessuten var de hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne – de som kom med dem fra de omkringliggende områdene – nå blitt med israelittene som fulgte Saul og Jonathan.

  • 75%

    12 Da gikk David og hentet Sauls og Jonathans ben fra mennene i Jabesh-gilead, som hadde tatt dem fra gaten i Bet-Sjan, der filisterne hadde hengt dem opp etter at de hadde drept Saul i Gilboa.

    13 Derfra hentet han Sauls og Jonathans ben, og de samlet sammen benene til dem som var blitt hengt opp.

  • 75%

    44 Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»

    45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan, som har brakt denne store frelsen for Israel, virkelig dø? Nei, for HERREN lever; ikke et eneste hår på hodet hans skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Gud.» Derfor reddet folket Jonathan, slik at han ikke ble drept.

  • 75%

    4 Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»

    5 For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6 Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»

    7 Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.

  • 1 Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 73%

    1 Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2 Den dagen tok Saul ham, og lot ham aldri vende tilbake til sin fars hus.

  • 1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.

  • 8 Den neste dagen kom filisterne for å ta byttet av de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboa-fjellet.

  • 73%

    31 «Så lenge Issajs sønn lever, skal du verken få din posisjon styrket eller se ditt kongedømme stå fast. Send ham derfor straks til meg, for han skal sannelig dø.»

    32 Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»

  • 6 Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»

  • 12 Reiste alle de tapre menn i Jabesh-Gilead seg og hentet Sauls lik, så vel som likene til hans sønner. De brakte dem til Jabesh, begravde restene deres under eika der, og fastet i syv dager.

  • 8 Dagen etter, da filisterne kom for å hente den døde, fant de Saul og hans tre sønner liggende døde på Gilboa-fjellet.

  • 4 Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet.

  • 57 Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.

  • 16 Saul, hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Gibeah i Benjamin, mens filisterne slo leir i Michmash.

  • 11 Se, min herre, se! Ja, se kappekanten på din kappe i min hånd! For det var i den jeg kappet din kappe, og drepte deg ikke. Kjenn og se at verken ondskap eller synd finnes i min hånd, og at jeg ikke har syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.

  • 37 Da gutten kom til stedet der Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan etter ham: «Er ikke pilen forbi deg?»

  • 27 Den neste dagen, den andre i måneden, var fortsatt Davids sete tomt. Da spurte Saul sin sønn Jonathan: «Hvorfor kommer ikke Issajs sønn til festmåltid, verken i går eller i dag?»