1 Samuelsbok 14:44
Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»
Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»
Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!
Da sa Saul: Gud gjøre så og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»
Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."
Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."
Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!»
Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»
Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.
Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.
Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."
Saul said, 'May God deal with me, be it ever so severely, if you do not surely die, Jonathan.'
Saul sa: «Måtte Gud gjøre slik og mer også, du skal sannelig dø, Jonatan.»
Da sagde Saul: Gud gjøre saa og lægge saa dertil, du skal visseligen døe, Jonathan!
And Saul answered, God do so and more also: for thou shalt surely die, Jonathan.
Saul svarte: 'Gud gjøre slik og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.'
Saul said, "God do so and more also, for you shall surely die, Jonathan."
Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.
Saul sa: «Gud må gjøre dette og enda mer, for du må dø, Jonatan.»
Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.
Saul sa: Måtte Gud straffe meg hardt hvis du ikke skal dø, Jonathan.
The sayde Saul: God do this and that vnto me, Ionathas thou must dye the death.
Againe Saul answered, God doe so & more also, vnlesse thou die the death, Ionathan.
Saul aunswered: God do so & more also to me, thou shalt dye the death Ionathan.
And Saul answered, God do so and more also: for thou shalt surely die, Jonathan.
Saul said, God do so and more also; for you shall surely die, Jonathan.
And Saul saith, `Thus doth God do, and thus doth He add, for thou dost certainly die, Jonathan.'
And Saul said, God do so and more also; for thou shalt surely die, Jonathan.
And Saul said, God do so and more also; for thou shalt surely die, Jonathan.
And Saul said, May God's punishment be on me if death is not your fate, Jonathan.
Saul said, "God do so and more also; for you shall surely die, Jonathan."
Saul said,“God will punish me severely if Jonathan doesn’t die!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da sa Saul: «Kom hit, alle ledende menn i folket, og se med egne øyne hvor denne synden har oppstått i dag.»
39For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: «Stå på hver deres side, så deler jeg opp mellom meg og min sønn Jonathan.» Og folket sa til Saul: «Gjør det som virker rett for deg.»
41Derfor sa Saul til HERREN, Israels Gud: «Gi oss et avgjørende lodd!» Og Saul og Jonathan ble tildelt, mens folket unnslapp.
42Saul sa: «Del lodd mellom meg og min sønn Jonathan.» Og Jonathan ble tildelt.
43Da sa Saul til Jonathan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonathan svarte: «Jeg tok bare en liten smak av honning med enden av staven min, og nå, se, skal jeg dø.»
45Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan, som har brakt denne store frelsen for Israel, virkelig dø? Nei, for HERREN lever; ikke et eneste hår på hodet hans skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Gud.» Derfor reddet folket Jonathan, slik at han ikke ble drept.
1Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»
3«Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og tale med ham om deg; alt jeg hører, vil jeg fortelle deg.»
4Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»
5For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»
30Sauls vrede blusset opp mot Jonathan, og han sa til ham: «Du, sønn av den opprørske og opprørte kvinnen, vet jeg ikke at du har valgt Issajs sønn til din egen skam og til din mors vanære?»
31«Så lenge Issajs sønn lever, skal du verken få din posisjon styrket eller se ditt kongedømme stå fast. Send ham derfor straks til meg, for han skal sannelig dø.»
32Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»
33Saul kastet en spydpil for å slå ham, og på den måten skjønte Jonathan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
13da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»
14«Og mens jeg ennå lever, skal du ikke bare vise meg Herrens godhet slik at jeg ikke dør,
2Jonathan svarte: «Gud forby, du skal ikke dø! Se, min far vil ikke handle, verken stort eller smått, uten å si ifra til meg. Hvorfor skulle han da skjule noe for meg? Det er ikke slik.»
3David sverget videre og sa: «Din far vet uten tvil at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet.’ Men sant som HERREN lever, og sant som din sjel lever, er det bare et lite skritt mellom meg og døden.»
4Da sa Jonathan til David: «Hva enn din sjel begjærer, det skal jeg gjøre for deg.»
16Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
4Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'
5Da spurte David den unge mannen som hadde fortalt ham: 'Hvordan vet du at både Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?'
17Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Saul sin hånd vil ikke nå deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann, slik selv Saul, min far, skal få vite.'
25Hvordan de mektige har falt midt i slaget! O Jonathan, du ble drept på dine høye steder.
8Derfor ber jeg deg vise meg velvilje, for du har innlest meg i en pakt med HERREN. Skulle det imidlertid vise seg at jeg bærer på urett, da kan du selv drepe meg – for hvorfor skal du da bringe meg til din far?
9Jonathan svarte: «Langt fra, for hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde bestemt å gjøre deg vondt, ville jeg uten tvil fortalt deg det.»
10Da spurte David: «Hvem skal da fortelle meg, eller hva om din far svarer deg på en hard måte?»
11Jonathan sa: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de to gikk ut sammen i marken.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med kraft, og drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
16Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
17Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:
42Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget sammen i Herrens navn om at Herren skal være mellom oss og mellom mitt ætt og ditt ætt for alltid.» David reiste seg og dro, og Jonathan gikk inn til byen.
13Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.
1Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
2Den dagen tok Saul ham, og lot ham aldri vende tilbake til sin fars hus.
22Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
28Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»
13Saul døde for overtredelsen han begikk mot Herren, for å ikke ha holdt Herrens ord, og også for at han søkte råd hos en som hadde en kjent ånd.
13Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»
17Da sa Saul til de som var med ham: «Tell nå, og se hvem som har forsvunnet fra oss.» Og da de hadde talt, fant de ut at verken Jonathan eller rustningsbæreren var der.
16Slik inngikk Jonathan en pakt med Davids hus og sa: «La Herren kreve det gjennom Davids fiender.»
1Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.
10Videre sa David: 'Så sant Herren lever, skal han slå ham; enten vil hans dødstid komme, eller han vil gå til kamp og gå under.'
21Dessuten var de hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne – de som kom med dem fra de omkringliggende områdene – nå blitt med israelittene som fulgte Saul og Jonathan.
25Da sa Saul til David: 'Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og fortsette å seire.' David dro videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
4Da sa Saul til sin rustningsbærer: 'Ta frem sverdet ditt og stikk meg med det, så disse omskårne ikke kommer og stikker meg til døde og mishandler meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg over det.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med stor kraft; de drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.