1 Samuel 20:16

o3-mini KJV Norsk

Slik inngikk Jonathan en pakt med Davids hus og sa: «La Herren kreve det gjennom Davids fiender.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 25:22 : 22 «Og enda mer skal Gud straffe Davids fiender dersom jeg ved daggry lar igjen noe av hans eiendom, selv om det er så ubetydelig som den som tisser mot veggen.»
  • 1 Sam 31:2 : 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med kraft, og drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
  • 2 Sam 4:7-8 : 7 For da de entret huset, lå han i sin seng i sitt kammer. De slo ham, drepte ham, hugget ham i hodet, tok hans hode og bar det bort over slettene hele natten. 8 De førte Ishbosheths hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, dette er hodet til Ishbosheth, Saul din fiendes sønn, som søkte å ta ditt liv; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen for Saul og hans sæd.
  • 2 Sam 21:8 : 8 Kongen tok imidlertid de to sønnene til Rizpah, Aiahs datter, som hun bar til Saul – Armoni og Mephibosheth – og de fem sønnene til Michal, Sauls datter, som hun hadde oppdratt for Adriel, sønn av Barzillai, meholatitten.
  • 1 Mos 15:18 : 18 Samme dag inngikk Herren en pakt med Abram og sa: «Til din etterkommer har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv til den store elven, Eufrat.
  • 1 Sam 18:3 : 3 Da inngikk Jonathan og David en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    8 Derfor ber jeg deg vise meg velvilje, for du har innlest meg i en pakt med HERREN. Skulle det imidlertid vise seg at jeg bærer på urett, da kan du selv drepe meg – for hvorfor skal du da bringe meg til din far?

    9 Jonathan svarte: «Langt fra, for hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde bestemt å gjøre deg vondt, ville jeg uten tvil fortalt deg det.»

    10 Da spurte David: «Hvem skal da fortelle meg, eller hva om din far svarer deg på en hard måte?»

    11 Jonathan sa: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de to gikk ut sammen i marken.

    12 Jonathan fortsatte: «Herre, Israels Gud, når jeg i morgen, eller på den tredje dagen, har grundig undersøkt min far, og om det viser seg at han har velvilje mot David, men jeg ikke forteller deg om det –

    13 da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»

    14 «Og mens jeg ennå lever, skal du ikke bare vise meg Herrens godhet slik at jeg ikke dør,

    15 men du skal heller aldri rive bort den godhet du har for meg fra mitt hus, ikke før Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate.»

  • 17 Jonathan fikk også David til å avlegge en ed igjen, fordi han elsket ham, slik han elsket sitt eget liv.

  • 79%

    1 Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2 Den dagen tok Saul ham, og lot ham aldri vende tilbake til sin fars hus.

    3 Da inngikk Jonathan og David en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel.

    4 Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet.

  • 79%

    16 Jonathan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.

    17 Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Saul sin hånd vil ikke nå deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann, slik selv Saul, min far, skal få vite.'

    18 De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.

  • 79%

    40 Jonathan ga gutten sine piler og sa: «Gå, bær dem til byen.»

    41 Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.

    42 Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget sammen i Herrens navn om at Herren skal være mellom oss og mellom mitt ætt og ditt ætt for alltid.» David reiste seg og dro, og Jonathan gikk inn til byen.

  • 78%

    1 David flyktet fra Naioth i Ramah og kom til Jonathan. Han spurte: «Hva har jeg gjort? Hva er min urett, og hvilken synd har jeg begått foran din far, slik at han søker mitt liv?»

    2 Jonathan svarte: «Gud forby, du skal ikke dø! Se, min far vil ikke handle, verken stort eller smått, uten å si ifra til meg. Hvorfor skulle han da skjule noe for meg? Det er ikke slik.»

    3 David sverget videre og sa: «Din far vet uten tvil at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet.’ Men sant som HERREN lever, og sant som din sjel lever, er det bare et lite skritt mellom meg og døden.»

    4 Da sa Jonathan til David: «Hva enn din sjel begjærer, det skal jeg gjøre for deg.»

  • 75%

    4 Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»

    5 For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6 Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»

    7 Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.

  • 73%

    1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»

  • 73%

    44 Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»

    45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan, som har brakt denne store frelsen for Israel, virkelig dø? Nei, for HERREN lever; ikke et eneste hår på hodet hans skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Gud.» Derfor reddet folket Jonathan, slik at han ikke ble drept.

  • 73%

    31 «Så lenge Issajs sønn lever, skal du verken få din posisjon styrket eller se ditt kongedømme stå fast. Send ham derfor straks til meg, for han skal sannelig dø.»

    32 Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»

    33 Saul kastet en spydpil for å slå ham, og på den måten skjønte Jonathan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

    34 I sterk vrede reiste Jonathan seg fra bordet og spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var dypt bedrøvet over David, fordi hans far hadde brakt skam over ham.

    35 Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtalte møtet med David, og en ung gutt fulgte med ham.

  • 28 Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»

  • 72%

    16 Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'

    17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:

  • 1 David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»

  • 71%

    21 Svergeløfter du meg nå ved Herren at du ikke skal utslette min ætt etter meg, og at du ikke skal slette mitt navn ut av min fars hus?

    22 Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.

  • 7 Men kongen lot Mephibosheth, sønn av Jonathan og Saul, være i fred på grunn av Herrens ed som var inngått mellom David og Jonathan, Sauls sønn.

  • 18 «Gjør det nå,» sa han, «for Herren har uttalt: 'Ved min tjener Davids hånd skal jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes hånd og fra alle deres fiender.'»

  • 70%

    39 For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

    40 Da sa han til hele Israel: «Stå på hver deres side, så deler jeg opp mellom meg og min sønn Jonathan.» Og folket sa til Saul: «Gjør det som virker rett for deg.»

  • 10 Videre sa David: 'Så sant Herren lever, skal han slå ham; enten vil hans dødstid komme, eller han vil gå til kamp og gå under.'

  • 23 «Når det gjelder det vi har avtalt mellom oss, må Herren forbli imellom deg og meg for alltid.»

  • 7 Men da han gjorde opprør mot Israel, drepte Jonathan, sønn av Shimea, Davids bror, ham.

  • 11 Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig person i hans eget hus mens han lå i sengen? Skal jeg ikke derfor nå kreve hans blod av deres hender og fjerne dere fra jorden?