1 Samuel 23:16

o3-mini KJV Norsk

Jonathan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 35:3-4 : 3 Styrk de svake hender, og befeste de vaklende knær. 4 Si til dem med et fryktsomt hjerte: Vær modige, frykt ikke! Se, deres Gud kommer med hevn, ja, med en gjenytelse fra Gud; han kommer for å frelse dere.
  • Hebr 12:12-13 : 12 Derfor, løft de hender som henger ned, og de svake knærne. 13 Og gjør stiene for deres føtter rette, så at det som er halt ikke sklir ut av kurs, men heller blir helbredet.
  • Ef 6:10 : 10 Til slutt, kjære brødre, vær sterke i Herren og i hans mektige kraft.
  • 2 Tim 2:1 : 1 Derfor, min sønn, vær sterk i den nåde som finnes i Kristus Jesus.
  • Luk 22:32 : 32 Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte, og når du har blitt sterk, skal du styrke dine brødre.
  • 1 Sam 30:6 : 6 Da ble David svært bedrøvet, for folket talte om å steinmyrde ham, ettersom hver enkelt var dypt sorget over sine sønner og døtre. Men David fant trøst i Herren, sin Gud.
  • Neh 2:18 : 18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord til meg. De svarte: «La oss reise oss og bygge!» og samlet seg for å sette i gang med det gode arbeidet.
  • Job 4:3-4 : 3 Se, du har undervist mange, og du har styrket de svake hender. 4 Dine ord har støttet den som var i ferd med å falle, og du har styrket de svake knær.
  • Ordsp 27:17 : 17 Jern skjerper jern; slik skjerper en mann sin venn.
  • Luk 22:43 : 43 En engel fra himmelen viste seg og styrket ham.
  • Fork 4:9-9 : 9 To er bedre enn én, for de får en god belønning for sitt arbeid. 10 For hvis den ene faller, kan den andre hjelpe ham opp; men ve den som er alene og faller, for han har ingen til å hjelpe resten. 11 Og hvis to ligger sammen, kan de varme hverandre; men hvordan kan én holde varmen alene? 12 Om en skulle bli overmannet, vil to kunne stå imot, og et tau med tre tråder slites ikke lett.
  • Job 16:5 : 5 Men jeg ville styrke dere med min munn, og bevegelser i mine lepper ville lindre deres sorg.
  • Ordsp 27:9 : 9 Salve og parfyme gleder hjertet, slik goder en venns varme råd det.
  • 5 Mos 3:28 : 28 Men gi oppdrag til Joshua, oppmuntre ham og styrk ham, for han skal gå i spissen for dette folket og sørge for at de arver landet du skal se.
  • Esek 13:22 : 22 For med løgner har dere gjort de rettferdiges hjerter triste, selv om jeg ikke gjorde dem så, og dere har styrket de ugudeliges hender, så de ikke vender om fra sin onde vei, ved å love dem liv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    17 Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Saul sin hånd vil ikke nå deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann, slik selv Saul, min far, skal få vite.'

    18 De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.

    19 Da henvendte Ziphittene seg til Saul i Gibeah og sa: 'Skjuler ikke David seg hos oss i de befestede tilfluktsstedene i skogen, på Hachilah-bakken sør for Jeshimon?'

  • 79%

    14 David holdt til i øde områder, i befestede tilfluktssteder, og bodde på et fjell i Zifs ørken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overga ham ikke til hans makt.

    15 David så at Saul var ute for å ta livet av ham, og han befant seg i en skog i Zifs ørken.

  • 75%

    6 Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»

    7 Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.

  • 75%

    1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»

    3 «Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og tale med ham om deg; alt jeg hører, vil jeg fortelle deg.»

    4 Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»

  • 1 Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 74%

    11 Jonathan sa: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de to gikk ut sammen i marken.

    12 Jonathan fortsatte: «Herre, Israels Gud, når jeg i morgen, eller på den tredje dagen, har grundig undersøkt min far, og om det viser seg at han har velvilje mot David, men jeg ikke forteller deg om det –

    13 da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»

  • 74%

    1 Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2 Den dagen tok Saul ham, og lot ham aldri vende tilbake til sin fars hus.

    3 Da inngikk Jonathan og David en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel.

  • 22 På slagets dag viste det seg at ingen blant dem som var med Saul og Jonathan hadde sverd eller spyd i hånden – bare Saul og hans sønn Jonathan hadde slike våpen.

  • 73%

    41 Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.

    42 Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget sammen i Herrens navn om at Herren skal være mellom oss og mellom mitt ætt og ditt ætt for alltid.» David reiste seg og dro, og Jonathan gikk inn til byen.

  • 35 Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtalte møtet med David, og en ung gutt fulgte med ham.

  • 21 Dessuten var de hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne – de som kom med dem fra de omkringliggende områdene – nå blitt med israelittene som fulgte Saul og Jonathan.

  • 25 Da sa Saul til David: 'Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og fortsette å seire.' David dro videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 72%

    12 Mennene i garnisonen svarte både Jonathan og rustningsbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Da sa Jonathan til rustningsbæreren: «Følg etter meg, for HERREN har overgitt dem i Israels hender.»

    13 Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.

  • 7 «Styrk derfor deres hender og vær tapre, for deres herre Saul er død, og Juda-mennene har salvet meg til konge over dem.»

  • 13 Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»

  • 37 David fortsatte: «Herren, som reddet meg ut av løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra hendene på denne filisteren.» Saul sa da til David: «Gå, og må Herren være med deg.»

  • 22 Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.

  • 1 Nå var det langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus, men David ble stadig sterkere, mens Sauls hus ble stadig svakere.

  • 28 Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»

  • 17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:

  • 17 Da sa Saul til de som var med ham: «Tell nå, og se hvem som har forsvunnet fra oss.» Og da de hadde talt, fant de ut at verken Jonathan eller rustningsbæreren var der.

  • 71%

    25 Saul og hans menn dro for å lete etter ham, og de informerte David om at han hadde søkt tilflukt i en hule og bodde i Maon-ørkenen. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i Maon-ørkenen.

    26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre, og David skyndte seg å rømme i frykt for Saul, for Saul og hans menn innringet Dem for å ta dem.

  • 16 Saul, hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Gibeah i Benjamin, mens filisterne slo leir i Michmash.

  • 6 Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»

  • 40 Da sa han til hele Israel: «Stå på hver deres side, så deler jeg opp mellom meg og min sønn Jonathan.» Og folket sa til Saul: «Gjør det som virker rett for deg.»

  • 27 Men Jonathan hørte ikke da faren hans påla folket eden, og derfor tok han enden av staven han bar, dyppe den i en bikake, og rakte hånden til munnen; og øynene hans ble straks opplyst.

  • 44 Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»

  • 6 Da Saul hørte at David og hans menn var funnet, (Saul oppholdt seg nå i Gibeah under et tre i Ramah med spydet i hånden, omringet av sine tjenere),

  • 22 Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 21 David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og han ble hans rustningsbærer.

  • 32 David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»

  • 11 ''Skal folket i Keilah overgi meg til ham? Skal Saul virkelig komme ned, slik din tjener har hørt?' Jeg ber deg, fortell din tjener!' Og Herren svarte: 'Han vil komme ned.'

  • 32 Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»

  • 3 David sverget videre og sa: «Din far vet uten tvil at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet.’ Men sant som HERREN lever, og sant som din sjel lever, er det bare et lite skritt mellom meg og døden.»

  • 3 Saul slo leir på Hachilah-fjellet, som ligger foran Jeshimon, langs veien. Men David tok tilflukt i ørkenen, og han oppdaget at Saul fulgte etter ham der.

  • 7 Saul fikk vite at David hadde kommet til Keilah, og han sa: 'Gud har levert ham i min hånd, for han er innelåst i en by med porter og sperrer.'