1 Samuel 20:42

o3-mini KJV Norsk

Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget sammen i Herrens navn om at Herren skal være mellom oss og mellom mitt ætt og ditt ætt for alltid.» David reiste seg og dro, og Jonathan gikk inn til byen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har jo begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt til evig tid. Så reiste han seg og dro bort, og Jonatan gikk inn i byen.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Jonatan sa til David: «Gå i fred, for vi to har sverget i HERRENS navn: HERREN skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Jonatan sa til David: «Gå i fred! For vi to har sverget i Herrens navn: Herren skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget begge i Herrens navn og sagt: ‘Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for alltid.’» Så reiste David seg og dro av sted, og Jonathan gikk inn i byen.

  • Norsk King James

    Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge to i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Og han reiste seg og dro, og Jonatan gikk inn i byen.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Jonathan sa til David: Gå i fred! Det vi har sverget i Herrens navn mellom oss skal være til vitne mellom oss og mellom våre etterkommere for alltid.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren er mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Så reiste han seg og gikk, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren er mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Så reiste han seg og gikk, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Jonathan said to David, 'Go in peace, for we have sworn friendship with each other in the name of the LORD, saying,

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Jonathan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge i HERRENS navn og sagt: HERREN være vitne mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt for evig. Så stod han opp og dro bort, og Jonathan vendte tilbake til byen.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da sagde Jonathan til David: Gak i Fred! hvad vi begge have svoret i Herrens Navn og sagt, (derom) skal Herren være (Vidne) imellem mig og imellem dig, og imellem min Sæd og imellem din Sæd evindeligen.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And Jonathan said to David, Go in peace, forasmuch as we have sworn both of us in the name of the LORD, saying, The LORD be between me and thee, and between my seed and thy seed for ever. And he arose and departed: and Jonathan went into the city.

  • KJV 1769 norsk

    Jonatan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: 'Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for evig.'" Så reiste han seg og dro av sted, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • KJV1611 – Modern English

    And Jonathan said to David, Go in peace, forasmuch as we have sworn both of us in the name of the LORD, saying, The LORD be between me and you, and between my descendants and your descendants forever. And he arose and departed: and Jonathan went into the city.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Jonathan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere, for alltid." Han stod opp og dro bort; og Jonathan gikk inn i byen.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    «Gå i fred, for vi har sverget i Herrens navn og sagt: ‘Herren er mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere evig.’» Så reiste han seg og gikk sin vei, og Jonathan gikk inn til byen.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har båret ed foran Herren, og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt, for evig. Så reiste han seg og dro bort; og Jonatan gikk inn i byen.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da sa Jonatan til David: Gå i fred, for vi to har sverget i Herrens navn: Herren er et vitne mellom meg og deg, mellom min slekt og din slekt for alltid. Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And Jonathan{H3083} said{H559} to David,{H1732} Go{H3212} in peace,{H7965} forasmuch as we have sworn{H7650} both{H8147} of us in the name{H8034} of Jehovah,{H3068} saying,{H559} Jehovah{H3068} shall be between me and thee, and between my seed{H2233} and thy seed,{H2233} for{H5704} ever.{H5769} And he arose{H6965} and departed:{H3212} and Jonathan{H3083} went{H935} into the city.{H5892}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And Jonathan{H3083} said{H559}{(H8799)} to David{H1732}, Go{H3212}{(H8798)} in peace{H7965}, forasmuch as we have sworn{H7650}{(H8738)} both{H8147} of us in the name{H8034} of the LORD{H3068}, saying{H559}{(H8800)}, The LORD{H3068} be between me and thee, and between my seed{H2233} and thy seed{H2233} for{H5704} ever{H5769}. And he arose{H6965}{(H8799)} and departed{H3212}{(H8799)}: and Jonathan{H3083} went{H935}{(H8802)} into the city{H5892}.

  • Coverdale Bible (1535)

    And Ionathas saide vnto Dauid: Go thy waye in peace: What soeuer we both haue sworne & spoke together in the name of the LORDE, the LORDE be witnesse betwene me and the, betwene my sede and yi sede for euer. And Ionathas gat him vp, and came in to the cite.

  • Geneva Bible (1560)

    Therefore Ionathan said to Dauid, Goe in peace: that which we haue sworne both of vs in the Name of the Lorde, saying, The Lorde be betweene me and thee, and betweene my seede and betweene thy seede, let it stand for euer. (20:43) And he arose and departed, and Ionathan went into the citie.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Ionathan sayd to Dauid, Go in peace: And the thinges which we haue sworne both of vs in ye name of the lord, saying, the Lord be betweene thee & me, and betweene thy sede & myne: let them stand for euer. And he arose, & departed: And Ionathan went into the towne.

  • Authorized King James Version (1611)

    And Jonathan said to David, Go in peace, forasmuch as we have sworn both of us in the name of the LORD, saying, The LORD be between me and thee, and between my seed and thy seed for ever. And he arose and departed: and Jonathan went into the city.

  • Webster's Bible (1833)

    Jonathan said to David, Go in peace, because we have sworn both of us in the name of Yahweh, saying, Yahweh shall be between me and you, and between my seed and your seed, forever. He arose and departed: and Jonathan went into the city.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and Jonathan saith to David, `Go in peace, in that we have sworn -- we two -- in the name of Jehovah, saying, Jehovah is between me and thee, and between my seed and thy seed -- unto the age;' and he riseth and goeth; and Jonathan hath gone in to the city.

  • American Standard Version (1901)

    And Jonathan said to David, Go in peace, forasmuch as we have sworn both of us in the name of Jehovah, saying, Jehovah shall be between me and thee, and between my seed and thy seed, for ever. And he arose and departed: and Jonathan went into the city.

  • American Standard Version (1901)

    And Jonathan said to David, Go in peace, forasmuch as we have sworn both of us in the name of Jehovah, saying, Jehovah shall be between me and thee, and between my seed and thy seed, for ever. And he arose and departed: and Jonathan went into the city.

  • Bible in Basic English (1941)

    And Jonathan said to David, Go in peace, for we two have taken an oath, in the name of the Lord, saying, The Lord will be between me and you, and between my seed and your seed for ever. Then David went away, and Jonathan went into the town.

  • World English Bible (2000)

    Jonathan said to David, "Go in peace, because we have both sworn in the name of Yahweh, saying, 'Yahweh shall be between me and you, and between my seed and your seed, forever.'" He arose and departed; and Jonathan went into the city.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Jonathan said to David,“Go in peace, for the two of us have sworn together in the name of the LORD saying,‘The LORD will be between me and you and between my descendants and your descendants forever.’”

Henviste vers

  • 1 Sam 1:17 : 17 Da svarte Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud oppfylle den bønn du har fremsatt.»
  • 1 Sam 20:15 : 15 men du skal heller aldri rive bort den godhet du har for meg fra mitt hus, ikke før Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate.»
  • 1 Sam 20:22-23 : 22 «Men om jeg sier: ‘Se, pilene er på den andre siden av deg, gå din vei, for Herren har sendt deg bort,’ da vet du hva det betyr.» 23 «Når det gjelder det vi har avtalt mellom oss, må Herren forbli imellom deg og meg for alltid.»
  • 1 Sam 23:18 : 18 De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.
  • Luk 7:50 : 50 Han sa til kvinnen: 'Din tro har frelst deg, gå i fred.'
  • Apg 16:36 : 36 Fangevakten fortalte dette til Paul: 'Magistratene har sendt for å la dere gå. Nå, dra i fred.'
  • 4 Mos 6:26 : 26 HERREN løfte sitt åsyn mot deg og gi deg fred.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    8 Derfor ber jeg deg vise meg velvilje, for du har innlest meg i en pakt med HERREN. Skulle det imidlertid vise seg at jeg bærer på urett, da kan du selv drepe meg – for hvorfor skal du da bringe meg til din far?

    9 Jonathan svarte: «Langt fra, for hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde bestemt å gjøre deg vondt, ville jeg uten tvil fortalt deg det.»

    10 Da spurte David: «Hvem skal da fortelle meg, eller hva om din far svarer deg på en hard måte?»

    11 Jonathan sa: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de to gikk ut sammen i marken.

    12 Jonathan fortsatte: «Herre, Israels Gud, når jeg i morgen, eller på den tredje dagen, har grundig undersøkt min far, og om det viser seg at han har velvilje mot David, men jeg ikke forteller deg om det –

    13 da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»

    14 «Og mens jeg ennå lever, skal du ikke bare vise meg Herrens godhet slik at jeg ikke dør,

    15 men du skal heller aldri rive bort den godhet du har for meg fra mitt hus, ikke før Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate.»

    16 Slik inngikk Jonathan en pakt med Davids hus og sa: «La Herren kreve det gjennom Davids fiender.»

    17 Jonathan fikk også David til å avlegge en ed igjen, fordi han elsket ham, slik han elsket sitt eget liv.

  • 82%

    39 Men gutten visste ingenting om hva som foregikk; kun Jonathan og David kjente til det.

    40 Jonathan ga gutten sine piler og sa: «Gå, bær dem til byen.»

    41 Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.

  • 81%

    16 Jonathan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.

    17 Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Saul sin hånd vil ikke nå deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann, slik selv Saul, min far, skal få vite.'

    18 De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.

  • 79%

    1 David flyktet fra Naioth i Ramah og kom til Jonathan. Han spurte: «Hva har jeg gjort? Hva er min urett, og hvilken synd har jeg begått foran din far, slik at han søker mitt liv?»

    2 Jonathan svarte: «Gud forby, du skal ikke dø! Se, min far vil ikke handle, verken stort eller smått, uten å si ifra til meg. Hvorfor skulle han da skjule noe for meg? Det er ikke slik.»

    3 David sverget videre og sa: «Din far vet uten tvil at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet.’ Men sant som HERREN lever, og sant som din sjel lever, er det bare et lite skritt mellom meg og døden.»

    4 Da sa Jonathan til David: «Hva enn din sjel begjærer, det skal jeg gjøre for deg.»

  • 23 «Når det gjelder det vi har avtalt mellom oss, må Herren forbli imellom deg og meg for alltid.»

  • 77%

    1 Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2 Den dagen tok Saul ham, og lot ham aldri vende tilbake til sin fars hus.

    3 Da inngikk Jonathan og David en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel.

    4 Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet.

  • 76%

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»

    3 «Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og tale med ham om deg; alt jeg hører, vil jeg fortelle deg.»

    4 Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»

    5 For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6 Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»

    7 Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.

  • 75%

    34 I sterk vrede reiste Jonathan seg fra bordet og spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var dypt bedrøvet over David, fordi hans far hadde brakt skam over ham.

    35 Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtalte møtet med David, og en ung gutt fulgte med ham.

  • 28 Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»

  • 74%

    21 Svergeløfter du meg nå ved Herren at du ikke skal utslette min ætt etter meg, og at du ikke skal slette mitt navn ut av min fars hus?

    22 Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.

  • 74%

    44 Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»

    45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan, som har brakt denne store frelsen for Israel, virkelig dø? Nei, for HERREN lever; ikke et eneste hår på hodet hans skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Gud.» Derfor reddet folket Jonathan, slik at han ikke ble drept.

  • 32 Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»

  • 17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:

  • 8 Da sa Jonathan: «Se, vi skal gå over til disse menn, og vi skal la oss oppdage for dem.»

  • 72%

    39 For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

    40 Da sa han til hele Israel: «Stå på hver deres side, så deler jeg opp mellom meg og min sønn Jonathan.» Og folket sa til Saul: «Gjør det som virker rett for deg.»

  • 7 Men kongen lot Mephibosheth, sønn av Jonathan og Saul, være i fred på grunn av Herrens ed som var inngått mellom David og Jonathan, Sauls sønn.

  • 4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'

  • 12 Mennene i garnisonen svarte både Jonathan og rustningsbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Da sa Jonathan til rustningsbæreren: «Følg etter meg, for HERREN har overgitt dem i Israels hender.»

  • 43 Jonathan svarte Adonijah: «Sannelig, vår herre kong David har utropt Salomo til konge.»

  • 9 Kongen svarte: «Gå i fred.» Og Absalom reiste da og dro til Hebron.

  • 1 Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 6 Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»