1 Samuelsbok 14:8

o3-mini KJV Norsk

Da sa Jonathan: «Se, vi skal gå over til disse menn, og vi skal la oss oppdage for dem.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 7:9-9 : 9 Den natten kom Herren til ham og sa: 'Stå opp og gå ned til hæren, for jeg har gitt den i din makt.' 10 Men om du er redd for å gå ned, så gå selv sammen med din tjener Phurah til hæren. 11 Da skal du høre hva de sier, og deretter vil dine hender bli styrket til å gå ned til dem. Så gikk han ned med sin tjener Phurah til ytterkanten av de bevæpnede soldatene i hæren. 12 Midjanittene, amalekittene og alle østfolkene lå tett sammen i dalen, tallrike som gresshopper, og deres kameler var utallige, som sanden ved sjøkanten. 13 Da Gideon kom, så han en mann som fortalte en drøm til sin kamerat og sa: 'Se, jeg drømte en drøm; en kake av bygbrød trillet inn i midjanittenes hær, kom til et telt og slo det, slik at det falt om og ble ødelagt.' 14 Hans kamerat svarte: 'Dette er intet annet enn Gideons sverd, sønn av Joash, en mann fra Israel. Gud har gitt midjanittene og hele hæren i hans hender.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Sam 14:1
    83%

    1Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 1 Sam 14:9-14
    6 vers
    82%

    9Hvis de sier til oss: «Vent til vi kommer til dere», da vil vi bli stående der og ikke gå opp til dem.

    10Men hvis de sier: «Kom opp til oss», da går vi opp, for HERREN har overgitt dem i våre hender; og dette skal være et tegn for oss.

    11Begge viste seg for den filistinske garnisonen, og filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de har gjemt seg.»

    12Mennene i garnisonen svarte både Jonathan og rustningsbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Da sa Jonathan til rustningsbæreren: «Følg etter meg, for HERREN har overgitt dem i Israels hender.»

    13Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.

    14Den første slakten som Jonathan og rustningsbæreren utførte, omfattet omtrent tjue menn, over et område stort nok til å pløye med et oksejokk.

  • 1 Sam 14:6-7
    2 vers
    80%

    6Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»

    7Rustningsbæreren svarte: «Gjør alt som ditt hjerte begjærer; snu om, for se, jeg er med deg etter ditt hjerte.»

  • 1 Sam 20:8-13
    6 vers
    78%

    8Derfor ber jeg deg vise meg velvilje, for du har innlest meg i en pakt med HERREN. Skulle det imidlertid vise seg at jeg bærer på urett, da kan du selv drepe meg – for hvorfor skal du da bringe meg til din far?

    9Jonathan svarte: «Langt fra, for hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde bestemt å gjøre deg vondt, ville jeg uten tvil fortalt deg det.»

    10Da spurte David: «Hvem skal da fortelle meg, eller hva om din far svarer deg på en hard måte?»

    11Jonathan sa: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de to gikk ut sammen i marken.

    12Jonathan fortsatte: «Herre, Israels Gud, når jeg i morgen, eller på den tredje dagen, har grundig undersøkt min far, og om det viser seg at han har velvilje mot David, men jeg ikke forteller deg om det –

    13da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»

  • 1 Sam 19:2-3
    2 vers
    77%

    2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»

    3«Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og tale med ham om deg; alt jeg hører, vil jeg fortelle deg.»

  • 1 Sam 14:17
    76%

    17Da sa Saul til de som var med ham: «Tell nå, og se hvem som har forsvunnet fra oss.» Og da de hadde talt, fant de ut at verken Jonathan eller rustningsbæreren var der.

  • 1 Sam 14:39-41
    3 vers
    75%

    39For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: «Stå på hver deres side, så deler jeg opp mellom meg og min sønn Jonathan.» Og folket sa til Saul: «Gjør det som virker rett for deg.»

    41Derfor sa Saul til HERREN, Israels Gud: «Gi oss et avgjørende lodd!» Og Saul og Jonathan ble tildelt, mens folket unnslapp.

  • 1 Sam 19:7
    74%

    7Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.

  • 1 Sam 18:4
    73%

    4Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet.

  • 1 Sam 20:2-4
    3 vers
    73%

    2Jonathan svarte: «Gud forby, du skal ikke dø! Se, min far vil ikke handle, verken stort eller smått, uten å si ifra til meg. Hvorfor skulle han da skjule noe for meg? Det er ikke slik.»

    3David sverget videre og sa: «Din far vet uten tvil at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet.’ Men sant som HERREN lever, og sant som din sjel lever, er det bare et lite skritt mellom meg og døden.»

    4Da sa Jonathan til David: «Hva enn din sjel begjærer, det skal jeg gjøre for deg.»

  • 1 Sam 23:16-18
    3 vers
    73%

    16Jonathan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.

    17Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Saul sin hånd vil ikke nå deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann, slik selv Saul, min far, skal få vite.'

    18De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.

  • 1 Sam 14:21
    73%

    21Dessuten var de hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne – de som kom med dem fra de omkringliggende områdene – nå blitt med israelittene som fulgte Saul og Jonathan.

  • 1 Sam 20:39-42
    4 vers
    73%

    39Men gutten visste ingenting om hva som foregikk; kun Jonathan og David kjente til det.

    40Jonathan ga gutten sine piler og sa: «Gå, bær dem til byen.»

    41Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.

    42Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget sammen i Herrens navn om at Herren skal være mellom oss og mellom mitt ætt og ditt ætt for alltid.» David reiste seg og dro, og Jonathan gikk inn til byen.

  • 1 Sam 14:27
    72%

    27Men Jonathan hørte ikke da faren hans påla folket eden, og derfor tok han enden av staven han bar, dyppe den i en bikake, og rakte hånden til munnen; og øynene hans ble straks opplyst.

  • 1 Sam 14:29
    72%

    29Da sa Jonathan: «Min far har forårsaket store problemer for landet. Se nå, hvor klare øynene mine er fordi jeg bare smakte litt av denne honningen.»

  • 1 Sam 20:35
    72%

    35Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtalte møtet med David, og en ung gutt fulgte med ham.

  • 1 Sam 14:3-4
    2 vers
    71%

    3Og Ahia, sønn av Ahitub, Ikabods bror, sønn av Phinehas, sønn av Eli, HERRENS prest i Silo, var iført et efod. Folket visste ikke at Jonathan var borte.

    4Mellom passasjeveiene som Jonathan hadde tenkt å benytte for å krysse over til den filistinske garnisonen, lå det en bratt stein på den ene siden og en på den andre; den ene ble kalt Bozez og den andre Seneh.

  • Jos 8:5-6
    2 vers
    71%

    5Jeg, og alle som er med meg, vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik de gjorde i begynnelsen, skal vi late som vi flykter foran dem,

    6(For de vil følge oss) helt til vi har trukket dem ut av byen, for da vil de si: ‘De flykter foran oss, slik de gjorde i begynnelsen’, og derfor vil vi flykte foran dem.

  • 1 Sam 18:1
    70%

    1Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

  • 1 Sam 14:43-44
    2 vers
    70%

    43Da sa Saul til Jonathan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonathan svarte: «Jeg tok bare en liten smak av honning med enden av staven min, og nå, se, skal jeg dø.»

    44Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»

  • 1 Sam 20:28-29
    2 vers
    70%

    28Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»

    29«Han sa: ‘La meg få dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bestemt at jeg skal være der. Og om jeg har funnet gunst i dine øyne, la meg få dra bort og møte mine brødre.’ Derfor kommer han ikke til kongens bord.»

  • 2 Sam 1:4
    69%

    4Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'

  • 1 Sam 13:3
    69%

    3Jonathan slo filisternes garnison i Geba, og filisterne fikk nyss om det. Saul blåste i trompeten over hele landet og kunngjorde: La hebreerne høre!

  • 1 Sam 20:37
    69%

    37Da gutten kom til stedet der Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan etter ham: «Er ikke pilen forbi deg?»