2 Samuel 21:1
Da oppsto en hungersnød i Davids tid som varte i tre år, år etter år; og David søkte Herren. Da svarte Herren: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, for han drepte gibeonittene.
Da oppsto en hungersnød i Davids tid som varte i tre år, år etter år; og David søkte Herren. Da svarte Herren: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, for han drepte gibeonittene.
I Davids dager ble det hungersnød i tre år på rad. David søkte Herren, og Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.
I Davids dager var det hungersnød i tre år, år etter år. Da søkte David råd hos Herren, og Herren sa: «Det gjelder Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.»
Det var hungersnød i Davids dager, tre år på rad. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: Det er på grunn av Saul og hans blodskyld, fordi han drepte gibeonittene.
Det var en sult i Davids dager som varte i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: 'Det er på grunn av Saul og hans hus, fordi han drepte gibeonittene urettferdig.'
På Davids tid var det en hungersnød som varte i tre år, år etter år. David søkte Herren, og Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
Det var hungersnød i Davids dager i tre år, år etter år, og David spurte Herren. Herren svarte: "Det er på grunn av Saul, hans blodige hus, fordi han forrådte gibionittene."
Det var hungersnød i Davids dager i tre år på rad, og David søkte Herrens ansikt. Herren svarte: "Det er på grunn av Saul og hans blodtørst, fordi han drepte gibeonittene."
Det var hungersnød i Davids dager i tre år på rad, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: 'Det er på grunn av Saul og hans blodtørstige hus, fordi han drepte gibeonittene.'
Det var en hungersnød i Davids dager, som varte i tre år, år etter år; og David spurte Herren. Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
Det var en hungersnød i Davids dager, som varte i tre år, år etter år; og David spurte Herren. Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
Det ble hungersnød i Davids dager i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: "Det skyldes Sauls hus, som er skyldig i blodet av gibeonittene da han drepte dem."
During the days of David, there was a famine for three years, year after year. David sought the presence of the Lord, and the Lord said, "It concerns Saul and his house, who are guilty of bloodshed, for he killed the Gibeonites."
Det var hungersnød i Davids dager i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt. Herren sa: «Det er på grunn av Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.»
Og der var Hunger i Davids Dage tre Aar, Aar efter Aar, og David søgte Herrens Ansigt, og Herren sagde: (Det er) for Sauls Skyld og for Blodhusets Skyld, fordi han ihjelslog de Gibeoniter.
Then there was a famine in the days of David three years, year after year; and David inquired of the LORD. And the LORD answered, It is for Saul, and for his bloody house, because he slew the Gibeonites.
Det var en hungersnød i Davids dager som varte i tre år, år etter år; og David spurte Herren. Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
In the days of David, there was a famine for three years, year after year, and David sought the LORD. And the LORD answered, It is because of Saul and his bloody house, because he killed the Gibeonites.
Det var en hungersnød i Davids dager som varte i tre år, år etter år; og David søkte Yahwehs ansikt. Yahweh sa: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
En hungersnød varte i tre år på Davids tid, år etter år, og David søkte Herrens ansikt. Herren sa: 'Dette er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.'
Det var hungersnød i Davids dager i tre år på rad. David søkte Herren, og Herren sa: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
I Davids dager var det en hungersnød i tre år, år etter år. David søkte Herren for veiledning, og Herren sa: Over Saul og hans familie er det blod, fordi han drepte gibeonittene.
And there was a famine{H7458} in the days{H3117} of David{H1732} three{H7969} years,{H8141} year{H8141} after{H310} year;{H8141} and David{H1732} sought{H1245} the face of{H6440} Jehovah.{H3068} And Jehovah{H3068} said,{H559} It is for Saul,{H7586} and for his bloody{H1818} house,{H1004} because he put to death{H4191} the Gibeonites.{H1393}
Then there was a famine{H7458} in the days{H3117} of David{H1732} three{H7969} years{H8141}, year{H8141} after{H310} year{H8141}; and David{H1732} enquired{H1245}{(H8762)} of{H6440} the LORD{H3068}. And the LORD{H3068} answered{H559}{(H8799)}, It is for Saul{H7586}, and for his bloody{H1818} house{H1004}, because he slew{H4191}{(H8689)} the Gibeonites{H1393}.
There was a derth also in Dauids tyme thre yeares together. And Dauid soughte the face of ye LORDE. And the LORDE sayde: Because of Saul and because of that bloudy housholde yt he slewe the Gibeonites.
Then there was a famine in the dayes of Dauid, three yeeres together: and Dauid asked counsell of the Lorde, and the Lorde answered, It is for Saul, & for his bloodie house, because hee slewe the Gibeonites.
Then there was an hunger in the dayes of Dauid three yeres together: And Dauid enquired of ye Lorde. And the Lorde aunswered: It is for Saul, and the house of blood, because he slue the Gibeonites.
¶ Then there was a famine in the days of David three years, year after year; and David enquired of the LORD. And the LORD answered, [It is] for Saul, and for [his] bloody house, because he slew the Gibeonites.
There was a famine in the days of David three years, year after year; and David sought the face of Yahweh. Yahweh said, It is for Saul, and for his bloody house, because he put to death the Gibeonites.
And there is a famine in the days of David three years, year after year, and David seeketh the face of Jehovah, and Jehovah saith, `For Saul and for the bloody house, because that he put to death the Gibeonites.'
And there was a famine in the days of David three years, year after year; and David sought the face of Jehovah. And Jehovah said, It is for Saul, and for his bloody house, because he put to death the Gibeonites.
And there was a famine in the days of David three years, year after year; and David sought the face of Jehovah. And Jehovah said, It is for Saul, and for his bloody house, because he put to death the Gibeonites.
In the days of David they were short of food for three years, year after year; and David went before the Lord for directions. And the Lord said, On Saul and on his family there is blood, because he put the Gibeonites to death.
There was a famine in the days of David three years, year after year; and David sought the face of Yahweh. Yahweh said, "It is for Saul, and for his bloody house, because he put to death the Gibeonites."
The Gibeonites Demand Revenge During David’s reign there was a famine for three consecutive years. So David inquired of the LORD. The LORD said,“It is because of Saul and his bloodstained family, because he murdered the Gibeonites.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Og kongen kalte på gibeonittene og sa til dem: (Gibeonittene var ikke blant Israels barn, men tilhørte den gjenværende amorittbefolkningen; Israels barn hadde gitt dem ed, og Saul var i all sin iver etter å utrydde dem for Israels og Judas skyld.)
3 Derfor spurte David gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og med hva skal jeg sone, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
4 Gibeonittene svarte: Vi vil ikke ta imot noe sølv eller gull fra Saul eller hans hus, og du skal heller ikke drepe noen i Israel på våre vegne. Da sa David: Alt dere foreslår, det skal jeg gjøre for dere.
5 De svarte kongen: Den mann som herjet oss og som planla at vi skulle utryddes fra alle områdene i Israel,
6 La syv av hans sønner bli overlevert til oss, så skal vi henge dem opp for Herren i Gibeah til Saul, den Herren har utpekt. Og kongen sa: Jeg vil gi dere dem.
9 Herren talte til Gad, Davids spåmann, og sa:
10 «Gå og fortell David: Slik sier Herren: Jeg tilbyr deg tre muligheter, så velg én av dem, at jeg kan utøve min dom over deg.»
11 Gad kom derfor til David og sa: «Slik sier Herren: Velg deg…»
12 «Enten tre års hungersnød, eller tre måneder der dine fiender skal overmanne deg med sverd, eller tre dager med Herrens sverd – pest over landet og Herrens engel herjer langs alle Israels grenser. Rådfør deg nå, så jeg kan rapportere tilbake til den som sendte meg.»
11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
12 «Gå og fortell David: Slik sier Herren: Jeg tilbyr deg tre valg; velg ett av dem, så skal jeg gjøre det.»
13 Gad kom til David og sa: «Skal ditt land rammes av syv års hungersnød, eller skal du flykte i tre måneder fra dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være pest i tre dager i ditt land? Nå, rådfør deg, så jeg kan gi svar til den som sendte meg.»
13 Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»
13 Saul døde for overtredelsen han begikk mot Herren, for å ikke ha holdt Herrens ord, og også for at han søkte råd hos en som hadde en kjent ånd.
14 Han spurte ikke Herren, derfor drepte han ham, og kongeriket ble overført til David, Isais sønn.
9 Han overleverte dem til gibeonittene, og de hengte dem opp på en høyde for Herrens åsyn. Dermed falt alle syv sammen og ble henrettet i innhøstningens første dager, i begynnelsen av bygghøsten.
10 Han spurte Herren for ham, ga ham mat og sverdet til Goliat, filisterens.
11 Kongen sendte deretter etter Ahimelech, presten, Ahitubs sønn, og hele hans families hus, alle prestene i Nob, og de kom alle til kongen.
1 Nå skjedde det etter Sauls død, da David kom tilbake etter slaktingen av amalekittene, og han oppholdt seg i Ziklag i to dager.
28 Da David hørte dette, sa han: «Jeg og mitt rike er for evig uskyldige for Herren med hensyn til Abner, Ners sønn, og hans blod.»
29 «La hevnen komme på Joabs hode og over hele hans fars hus; og fra Joabs hus skal det ikke mangle noen – verken den som har en arving, eller den som er spedalsk, eller den som trenger en stokk, eller den som faller for sverdet, eller den som mangler brød.»
30 Joab og hans bror Abishai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel ved Gibea under striden.
5 For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
15 Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
16 Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:
1 Nå var det langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus, men David ble stadig sterkere, mens Sauls hus ble stadig svakere.
17 David sa til Gud: «Er det ikke jeg som befalte folket å telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt, men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg bønnfaller, ramme meg og mitt fedres hus, men ikke ditt folk, så de ikke skal rammes av ulykke.»
10 Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'
2 David spurte derfor Herren: 'Skal jeg gå og slå disse filisterne?' Og Herren svarte: 'Gå, slå filisterne, og frels Keilah.'
21 Senere ønsket de seg en konge, og Gud ga dem Saul, Cis’ sønn, en mann fra Benjamins stamme, etter omtrent førti år.
1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
12 De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
32 Og Herren skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode. Han, som uten at min far David visste om det, drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han – Abner, sønn av Ner, lederen for Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, lederen for Judas hær.
10 å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan helt til Beersheba.
4 Da spurte David Herren nok en gang, og Herren svarte: 'Reis deg og dra ned til Keilah, for jeg vil levere filisterne i dine hender.'
28 Da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan, Jebusitten, ofret han der.
1 David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
27 Den neste dagen, den andre i måneden, var fortsatt Davids sete tomt. Da spurte Saul sin sønn Jonathan: «Hvorfor kommer ikke Issajs sønn til festmåltid, verken i går eller i dag?»
35 Da alt folket kom for å få kongen til å spise kjøtt før dagen var omme, sverget David og sa: «Så skal Gud gjøre mot meg, og enda mer, om jeg smaker brød eller annet før solen har gått ned.»
21 Abiatar redegjorde for David at Saul hadde drept Herrens prester.
7 Gud var misfornøyd med dette, og derfor slo han Israel.
37 Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hender?» Men den dagen svarte ikke Gud ham.
4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'
8 Dagen etter, da filisterne kom for å hente den døde, fant de Saul og hans tre sønner liggende døde på Gilboa-fjellet.
11 Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig person i hans eget hus mens han lå i sengen? Skal jeg ikke derfor nå kreve hans blod av deres hender og fjerne dere fra jorden?
25 Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.
57 Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.
1 Da kom David til Nob for å møte Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd for å se David og spurte ham: «Hvorfor er du alene, uten noen med deg?»