Josva 22:34

o3-mini KJV Norsk

Rubenittene og Gadittene kalte alteret Ed, for det skulle være et vitnesbyrd mellom oss om at Herren er Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 22:27 : 27 men som et varig vitnesbyrd mellom oss og dere og for våre etterkommere, slik at vi kan tjene Herren med våre brennoffer, ofringer og fredsoffer. Slik at deres barn ikke i fremtiden skal si til våre: «Dere har intet med Herren å gjøre.»
  • Jos 24:27 : 27 Han sa til hele folket: 'Se, denne steinen skal være et vitne for oss, for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss. Den skal være et vitne for dere, så dere ikke benekter deres Gud.'
  • 1 Kong 18:39 : 39 Hele folket så dette og falt med ansiktet mot jorden, og de sa: Herren – han er Gud! Herren – han er Gud!
  • Jes 43:10 : 10 Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg, tro på meg og forstå at jeg er den – for før meg fantes ingen gud, og etter meg skal det ikke komme noen.
  • Matt 4:10 : 10 Jesus svarte: «Bort med deg, Satan! For det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud, og ham alene skal du tjene.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 33 Dette gled israelittene, og de velsignet Gud. De bestemte seg for ikke å gå til kamp mot dem for å ødelegge landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

  • 77%

    9 Så vendte Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme tilbake og dro fra Israel, ut av Siloh i Kanaan, for å vende seg til Gilead, til det landet de hadde arvet etter Herrens ord gjennom Moses.

    10 Da de nådde frem til de jordaniske grensene i Kanaan, reiste Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme et stort, synlig alter ved Jordan.

    11 Ryktene nådde alle i Israel: «Se, Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme har reist et alter mot Kanaan, ved Jordanoverslag ved israelittenes passasje.»

    12 Da israelittene fikk høre dette, samlet hele forsamlingen seg i Siloh for å gå til krig mot dem.

  • 76%

    21 Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme svarte Israels tusenledere:

    22 «Herren, gudenes Gud, og Israels Gud kjenner til alt – om det er et opprør eller en overtredelse mot Herren (forlat oss ikke i dag) –

    23 om vi har reist et alter for å vende oss bort fra Herren, om det er for å ofre et brennoffer eller et spisoffer, eller for å bringe fredsoffer. La Herren selv stille krav til det!

    24 Og om vi har handlet slik ut fra frykt for at i fremtiden skal deres barn si til våre: «Hva har dere med Israels Gud å gjøre?»

    25 For Herren har gjort Jordan til en grense mellom oss og dere, Rubenittene og Gadittene; dere har ingen del i Herren. Dermed skal deres barn i fremtiden føre til at våre barn opphører å frykte Herren.

    26 «Derfor sa vi: La oss nå gjøre klar for å reise et alter, ikke for brennoffer eller andre ofringer,

    27 men som et varig vitnesbyrd mellom oss og dere og for våre etterkommere, slik at vi kan tjene Herren med våre brennoffer, ofringer og fredsoffer. Slik at deres barn ikke i fremtiden skal si til våre: «Dere har intet med Herren å gjøre.»

    28 «Derfor tenkte vi at når de i fremtiden stiller slike spørsmål til oss, skal vi kunne si: Se, dette er Herrens alter slik våre fedre ruvet det – ikke for brennoffer eller ofringer, men som et vitnesbyrd mellom oss og dere.»

    29 «Gud verken vil la oss gjøre opprør mot ham eller vende oss bort fra Herren i dag ved å reise et alter for brennoffer, spisoffer eller andre ofringer, ved siden av alteret til Herren, vår Gud, foran hans telt.»

    30 Da hørte presten Finkenes, sønn av Eleazar, sammen med forsamlingens fyrster og Israels tusenledere de ord Rubenittene, Gadittene og Manasses-sønnene hadde ytret, og de ble behagelig til sin sans.

    31 Presten Finkenes, sønn av Eleazar, sa til Rubenittene, Gadittene og Manasses-sønnene: «I dag ser vi at Herren er midt iblant oss, for dere har ikke begått denne overtredelsen mot ham. Ved deres handling har dere i dag sørget for at Israels barn er blitt forløst fra Herrens hånd.»

  • 72%

    47 Laban kalte haugen Jegarsahadutha, mens Jacob kalte den Galeed.

    48 Laban sa: «Denne haugen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.» Derfor ble den kalt Galeed,

    49 og Mizpah, for han sa: «Herren skal se til oss når vi er fra hverandre.»

  • 71%

    15 De kom til Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme i Gilead og talte til dem:

    16 «Slik sier hele Herrens forsamling: Hva er det dere har gjort mot Israels Gud, at dere i dag vender dere bort fra Herren ved å reise et alter og dermed gjøre opprør mot ham?»

  • 20 Der reiste han et alter og kalte det Elelohe-Israel.

  • 27 Han sa til hele folket: 'Se, denne steinen skal være et vitne for oss, for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss. Den skal være et vitne for dere, så dere ikke benekter deres Gud.'

  • 70%

    31 Gad' barn og Reubens barn svarte: 'Som HERREN har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.'

    32 «Vi skal krysse over, bevæpnet foran HERREN, inn i Kanaan, slik at arven vår på denne siden av Jordan skal bli vår.»

  • 10 Eldste i Gilead sa: 'Må Herren være vitne mellom oss om at vi vil oppfylle dine ord.'

  • 30 Deretter bygde Joshua et alter til HERRENS, Israels Guds, skyld på Ebal-fjellet.

  • 69%

    1 Nå hadde Reubens barn og Gad' barn en svært stor mengde storfe, og da de så landet Jazer og landet Guiléad, innså de at dette var et land for dyr.

    2 Gad' barn og Reubens barn kom og talte med Moses, med Eleazar presten og med lederne for forsamlingen, og sa:

  • 15 Moses bygde et alter og kalte det Jehovahnissi.

  • 44 «Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, så den kan være et vitnesbyrd mellom oss.»

  • 3 La oss så sette i gang og gå til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, som svarede meg i min nødstund og var med meg på den veien jeg gikk.

  • 28 De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Vi tenkte at vi skulle inngå en pakt, en ed mellom oss og deg, og fastsette en allianse.»

  • 67%

    51 Laban sa videre til Jacob: «Se denne haugen og se denne søylen som jeg har satt mellom deg og meg;

    52 la denne haugen og denne søylen være et vitne på at jeg ikke skal passere over den for å gjøre deg ondt, og at du ikke skal passere over den for å gjøre meg ondt.»

    53 «Måtte Abrahams Gud, og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss.» Og Jacob sverget ved sin far Isaaks ærefrykt.

  • 1 Da sa David: «Dette er Herren Guds hus, og dette er alteret for brennoffer for Israel.»

  • 25 Gad' barn og Reubens barn svarte: 'Som HERREN har befalt dine tjenere, vil vi gjøre.'

  • 32 Med disse steinene bygde han et alter i Herrens navn, og han gravde en grøft rundt alteret, så stor at den kunne romme to mål frø.

  • 6 Slik skal det være et tegn for dere, at når deres barn i tiden fremover spør sine fedre og sier: «Hva betyr disse steinene?»

  • 1 Da kalte Josva opp Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme.

  • 6 Da svarte Moses Gad' barn og Reubens barn: 'Skal deres brødre gå ut i krig mens dere blir sittende her?'

  • 14 Abraham kalte det stedet for Jehovajire, slik det til denne dag sies: «På Herrens fjell skal det sees.»

  • 19 «Dersom deres arveland likevel skulle være urent, så gå over til det landet som Herren har gitt, der hans telt er. Bli der blant oss, men gjør ikke opprør mot Herren, og gjør heller ikke opprør mot oss ved å reise et alter ved siden av alteret til Herren, vår Gud.»

  • 24 Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det Jehovashalom. Til i dag ligger det i Ofra, i Abiezrittenes land.

  • 4 Dagen etter sto folket tidlig opp, bygde et alter der og ofret både brennoffer og fredsoffer.

  • 29 Moses sa: 'Om Gad' barn og Reubens barn krysser over Jordan sammen med dere, hver mann bevæpnet til kamp for HERREN, og om landet blir lagt under deres makt, skal dere gi dem landet i Guiléad som eiendom.'

  • 18 Men Edom sa til ham: Du skal ikke passere forbi meg, med mindre jeg kommer ut og slår deg med sverd.