Jeremia 38:26
Da skal du si til dem: 'Jeg fremla min bønn for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
Da skal du si til dem: 'Jeg fremla min bønn for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’
da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
Men hvis stormennene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og spør: 'Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,'
Da skal du si til dem: Jeg ba om min bønne foran kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
Da skal du si til dem: Jeg la fram min klage for kongen, at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
da skal du si til dem: Jeg ba kongen om nåde, at jeg ikke måtte bli ført tilbake til Jonatans hus for å dø der.
så skal du si til dem: 'Jeg la frem min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'»
skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»
skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»
da skal du svare dem: Jeg fremførte min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
then tell them, ‘I was pleading with the king not to send me back to Jonathan’s house to die there.’"
skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
da skal du sige til dem: Jeg lod min (ydmyge) Begjæring falde for Kongens Ansigt, at man ikke maatte føre mig igjen i Jonathans Huus, at døe der.
Then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Så skal du si til dem: Jeg bar frem min bønn for kongen, at han ikke skulle la meg vende tilbake til Jonatans hus for å dø der.
Then you shall say to them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
så skal du si til dem: Jeg ba kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
da skal du si til dem: ‹Jeg la min bønn fram for kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.»
da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen, om at han ikke skulle la meg vende tilbake til Jonatans hus for å dø der.
Da skal du si til dem: Jeg ba kongen om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Se thou geue them this answere: I haue humbly besought the kynge, that he will let me lye nomore in Ionathas house, that I dye not there?
Then shalt thou say vnto them, I humbly besought the King that he would not cause me to returne to Iehonathans house, to die there.
See thou geue them this aunswere: I haue humbly besought the kyng that he wyll let me lye no more in Iehonathans house, that I dye not there.
Then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
then you shall tell them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
then thou hast said unto them, I am causing my supplication to fall before the king, not to cause me to return to the house of Jonathan, to die there.'
then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Then you are to say to them, I made my request to the king, that he would not send me back to my death in Jonathan's house.
then you shall tell them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
If they do this, tell them,‘I was pleading with the king not to send me back to die in the dungeon of Jonathan’s house.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Så sendte kong Zedekiah etter ham og hentet ham ut; i all hemmelighet spurte kongen ham i sitt hus: ”Er det noe ord fra Herren?” Jeremias svarte: ”Jo, for du skal bli overlevert til kongen av Babylon.”
18Videre sa Jeremias til kong Zedekiah: ”Hva har jeg gjort for å fornærme deg, dine tjenere eller dette folket, slik at dere har fengslet meg?”
19Hvor er nå deres profeter som forutså for dere: ’Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, og ikke mot dette landet’?
20Derfor, hør nå, jeg ber deg, min herre kong: La min bønn bli akseptert, og la meg ikke bli sendt tilbake til huset til Jonatan, skribenten, for jeg frykter å dø der.
24Da sa Zedekiah til Jeremia: 'La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.'
25Men om fyrsterne får vite at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss nå hva du sa til kongen, ikke hold noe tilbake', så vil vi heller ikke sette deg til døde; slik skal også det du ble fortalt om kongens ord bli gjengitt.
14Deretter sendte kong Zedekiah etter profeten Jeremia og førte ham til den tredje inngangen i HERRENS hus, og kongen sa til ham: 'Jeg vil spørre deg om noe; hold ingenting skjult for meg.'
15Jeremia svarte til Zedekiah: 'Hvis jeg forteller deg dette, vil du da ikke sette meg til døde? Og om jeg gir deg råd, vil du da ikke høre på meg?'
16Da sverget kong Zedekiah i all hemmelighet til Jeremia: 'Etter HERRENs liv, Han som har gitt oss dette liv, vil jeg ikke sette deg til døde, og jeg vil ikke overgi deg til dem som ønsker å ta livet av deg.'
17Så sa Jeremia til Zedekiah: 'Slik sier HERREN, hærskarens Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli bevart, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, og ditt hus skal bestå.'
18Men om du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen gis over til kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke unnslippe deres makt.
19Da sa kong Zedekiah til Jeremia: 'Jeg frykter jødene som har falt i kaldeernes hender, for de kan overgi meg til dem og håne meg.'
20Men Jeremia svarte: 'De vil ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg, til HERRENs ord som jeg taler til deg; så vil alt gå bra for deg, og du skal leve.'
21Men om du nekter å gå ut, så er dette ordet HERREN har vist meg:
27Så kom alle fyrsterne til Jeremia og stilte ham spørsmål, og han fortalte alt slik kongen hadde befalt. Da lot de være å snakke videre med ham, for ingen anede noe.
8Ebedmelech gikk ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
9‘Min herre kongen, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i fangehullet; han er i ferd med å sulte i stedet, for det finnes ikke mer brød i byen.’
10Da befalte kongen Ebedmelech, etiopieren: 'Ta med deg tretti menn herfra, og hent profeten Jeremia ut av fangehullet før han dør.'
9Han sa til dem: «Slik taler Herren, Israels Gud, for hvem dere sendte meg for å fremsette deres bønn for ham:
7Slik hørte prestene, profetene og alt folket Jeremias tale disse ordene i HERRENS hus.
8Da Jeremias var ferdig med å tale alle de ord HERREN hadde befalt ham å formidle til folket, tok prestene, profetene og hele folket tak i ham og sa: «Du skal uten tvil dø.»
9«Hvorfor profeterte du i HERRENS navn og sa: ‘Dette huset skal være som Shiloh, og denne byen skal ligge øde uten beboere’? Nå er alle folket samlet mot deg i HERRENS hus.»
11Så talte prestene og profetene til prinsene og til hele folket og sa: «Denne mannen er verdig til å dø, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.»
12Da talte Jeremias til alle prinsene og til hele folket: «HERREN sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.»
3Da svarte Jeremia dem: Slik skal dere si til Sedekias:
4Derfor sa de ledende menn til kongen: 'Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker de krigsførendes styrke som er igjen i denne byen og alle folks hender ved sine ord; for han søker ikke dette folkets beste, men deres skade.'
5Da sa kong Zedekiah: 'Se, han er i deres makt, for kongen er ikke den som kan gjøre noe mot dere.'
15Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
16For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
26«Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt:
14Da svarte Jeremias: ”Det stemmer ikke, jeg faller ikke bort til kaldeerne.” Men Irijah hørte ikke etter, og tok Jeremias med til prinsene.
15Derfor ble prinsene sinte på Jeremias, slo ham og satte ham i fengsel i huset til Jonatan, skribenten, for de hadde gjort det til fengsel.
1Da hørte Shephatiah, Mattans sønn, Gedaliah, Pashurs sønn, Jucal, Shelemiahs sønn, og Pashur, Malchias sønn, ordene som Jeremias talte til hele folket, og sa:
2Så sier HERREN: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest, men den som går ut til kaldeerne, skal leve; for han skal få sitt liv som bytte og overleve.
6Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Zedekia, Judas konge, i Jerusalem.
24Allikevel var Ahikams, sønn av Safan, med Jeremias, slik at de ikke overga ham til folket for å få ham drept.
19«Derfor ber jeg deg, la kongen, min herre, høre ordene fra sin tjener. Om Herren har oppildnet deg mot meg, la ham da ta imot et offer. Men om det er mennesker som ligger bak dette, må de være forbannet for Herren, for de har i dag forvist meg fra å bo i Herrens arv med påstanden: Gå, tjen andre guder.»
16Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
4Men hør HERRENs ord, o Zedekia, Judas konge: Slik sier HERREN om deg, du skal ikke dø ved sverdet,
19Da sa fyrstene til Baruk: «Gå og skjul deg sammen med Jeremia, og la ingen vite hvor dere oppholder dere.»
18«Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
21Derfor sier HERREN til mennene i Anathoth, som ønsker ditt liv og sier: Profeter ikke i HERRENs navn, så du ikke skal dø av vår hånd.
2Jonathan svarte: «Gud forby, du skal ikke dø! Se, min far vil ikke handle, verken stort eller smått, uten å si ifra til meg. Hvorfor skulle han da skjule noe for meg? Det er ikke slik.»
9Jonathan svarte: «Langt fra, for hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde bestemt å gjøre deg vondt, ville jeg uten tvil fortalt deg det.»
6Og Jeremias sa: «HERRENNs ord kom til meg og sa:»
25Elnatan, Delaia og Gemaria hadde imidlertid betent for kongen om at rullen ikke skulle brennes, men han ville ikke høre dem.
13Hvorfor skal du og ditt folk omkomme under sverdet, sulten og pestilensen, slik HERREN har uttalt om det folk som ikke vil tjene kongen av Babylon?
5Mens han ennå ikke var dratt bort, sa han: 'Gå tilbake til Gedalia, Ahikams sønn, Shaphans sønn, som Babylons konge har oppnevnt til guvernør over Judas byer, og bosett deg hos ham blant folket; eller dra dit det måtte passe for deg å dra.' Og hovedvakten ga ham forsyninger og en lønn, og lot ham dra.
12«Jeg vil vise dere miskunn, slik at han kan ha nåde med dere og få dere til å vende tilbake til deres eget land.»