Jeremia 36:25
Elnatan, Delaia og Gemaria hadde imidlertid betent for kongen om at rullen ikke skulle brennes, men han ville ikke høre dem.
Elnatan, Delaia og Gemaria hadde imidlertid betent for kongen om at rullen ikke skulle brennes, men han ville ikke høre dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, hørte han ikke på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende til kongen at han ikke måtte brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja en innstendig bønn til kongen om at han ikke skulle brenne bokrullen, men han ville ikke høre på dem.
Men Elnathan, Delaiah og Gemariah hadde bedt kongen om å ikke brenne rullen, men han ville ikke høre dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, hørte han ikke på dem.
Even though Elnathan, Delaiah, and Gemariah urged the king not to burn the scroll, he would not listen to them.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba kongen om ikke å brenne bokrullen, ville han ikke høre på dem.
Og enddog Elnathan og Delaja og Gemarja bade Kongen, at (han) ikke (skulde) opbrænde Rollen; dog hørte han dem ikke.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja bedt kongen om ikke å brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had pleaded with the king that he would not burn the scroll, but he would not hear them.
Dessuten hadde Elnatan, Delaia og Gemarja bønnfalt kongen om å ikke brenne rullen; men han ville ikke høre dem.
Og selv om Elnatan, Delaja og Gemarja tryglet kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
Også Elnatan, Delaja og Gemarja gjorde forbønn til kongen om at han ikke skulle brenne rullen, men han lyttet ikke til dem.
Og Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen innstendig om å ikke la boken brenne, men han ville ikke høre på dem.
Moreover Elnathan{H494} and Delaiah{H1806} and Gemariah{H1587} had made intercession{H6293} to the king{H4428} that he would not burn{H8313} the roll;{H4039} but he would not hear{H8085} them.
Nevertheless Elnathan{H494} and Delaiah{H1806} and Gemariah{H1587} had made intercession{H6293}{(H8689)} to the king{H4428} that he would not burn{H8313}{(H8800)} the roll{H4039}: but he would not hear{H8085}{(H8804)} them.
Neuertheles Elnathan, Dalias ad Gamarias, besoughte the kinge, that he wolde not burne the boke: notwithstondinge ye kynge wolde not heare them,
Neuerthelesse, Elnathan, and Delaiah, and Gemariah had besought the King, that he would not burne ye roule: but he would not heare them.
Neuerthelesse, Elnathan, Dalaiah, and Gamariah besought the kyng that he woulde not burne the booke: notwithstanding, the kyng woulde not heare them:
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the scroll; but he would not hear them.
And also Elnathan, and Delaiah, and Gemariah have interceded with the king not to burn the roll, and he hath not hearkened unto them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
And Elnathan and Delaiah and Gemariah had made a strong request to the king not to let the book be burned, but he would not give ear to them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the scroll; but he would not hear them.
The king did not even listen to Elnathan, Delaiah, and Gemariah, who had urged him not to burn the scroll.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 gikk han ned til kongens hus, til skrivens kammer. Se, der satt alle fyrster, blant dem Elishama, skrivens, Delaia, Shemaias sønn, Elnatan, Achbors sønn, Gemaria, Shaphans sønn, Zedekia, Hananiahs sønn, og alle de andre fyrstene.
13 Mikaia forkynte da for dem alle de ord han hadde hørt, mens Baruk leste rullen for folket.
14 Alle de fremstående sendte da Jehudi, Nethanias sønn, Shelemias sønn, Cushis sønn, til Baruk og sa: «Ta med deg rullen du leste for folket, og kom hit.» Baruk, sønn av Nerja, tok med seg rullen og kom til dem.
15 De sa til ham: «Sett deg ned og les den for oss.» Og Baruk leste den for dem.
16 Da de hadde hørt alle ordene, ble de begge redde og sa til Baruk: «Vi skal uten tvil fortelle kongen om alle disse ordene.»
17 De spurte da Baruk: «Fortell oss nå, hvordan skrev du alle disse ordene slik de ble uttalt?»
18 Baruk svarte: «Han uttalte alle disse ordene for meg med sin munn, og jeg skrev dem med blekk i boken.»
19 Da sa fyrstene til Baruk: «Gå og skjul deg sammen med Jeremia, og la ingen vite hvor dere oppholder dere.»
20 De dro så til kongens gård, men oppbevarte rullen i skrivens kammer hos Elishama, og gjengjorde alle ordene for kongens ører.
21 Kongen sendte derfor Jehudi for å hente rullen; og han tok den fra Elishama skrivens kammer. Jehudi leste den deretter for kongen og for alle fyrstene som stod ved hans side.
22 Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og foran ham brant en ild på peisen.
23 Da Jehudi hadde lest tre eller fire blader, kuttet han dem med en kniv og kastet dem i ilden på peisen, helt til hele rullen forsvant i ilden.
24 Likevel ble verken kongen eller noen av hans tjenere, som hørte disse ordene, redde – de rev ikke sine klær.
26 Men kongen befalte Jerahmeel, Hammelechs sønn, Seraia, Azriels sønn, og Shelemia, Abdeels sønn, til å ta Baruk, skrivens, og Jeremia, profeten. Likevel skjulte HERREN dem.
27 Så kom HERRENs ord til Jeremia etter at kongen hadde brent rullen og de ordene Baruk hadde skrevet med Jeremias munn, og han sa:
28 «Ta deg en ny rull og skriv ned alle de tidligere ordene som var i den første rullen, som Jehoiakim, Judas konge, har brent.»
29 «Du skal da si til Jehoiakim, Judas konge: Slik sier HERREN: Du har brent denne rullen og spurt: Hvorfor skrev du at Babylons konge utvilsomt skal komme, ødelegge dette landet og gjøre at både mennesker og dyr forsvinner fra det?»
31 «Jeg vil straffe ham, hans etterkommere og hans tjenere for deres ugudelighet, og jeg vil bringe over dem, over innbyggerne i Jerusalem og over folket i Juda, alt det onde jeg har uttalt mot dem; men de lyttet ikke.»
32 Da tok Jeremia en ny rull og ga den til Baruk, skrivens, sønn av Nerja, som skrev alle de ordene Jeremias munn hadde talt, de ordene som Jehoiakim, Judas konge, hadde brent i ilden, og han la til mange lignende ord.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte etter Herrens ord, slik han hadde talt gjennom profeten Jeremias.
3 Og kong Zedekiah sendte Jehucal, Shelemiahs sønn, og Zephaniah, presten Maaseiahs sønn, til profeten Jeremias med ordene: ”Be nå til Herren, vår Gud, for oss.”
25 Men om fyrsterne får vite at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss nå hva du sa til kongen, ikke hold noe tilbake', så vil vi heller ikke sette deg til døde; slik skal også det du ble fortalt om kongens ord bli gjengitt.
26 Da skal du si til dem: 'Jeg fremla min bønn for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
27 Så kom alle fyrsterne til Jeremia og stilte ham spørsmål, og han fortalte alt slik kongen hadde befalt. Da lot de være å snakke videre med ham, for ingen anede noe.
4 Da kalte Jeremia Baruk, sønn av Nerja, og Baruk skrev alle HERRENs ord, slik de var blitt talt til ham fra Jeremias munn, på en bokrull.
5 Jeremia befalte da Baruk og sa: «Jeg er innesperret; jeg kan ikke gå inn i HERRENs hus.»
3 Men Baruk, Nerias sønn, setter deg opp mot oss, for å overlevere oss til khaldeerne, slik at de kan henrette oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
4 Så lyttet ikke Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle hærøverstene og folket til Herrens bud om å bosette seg i Juda land.
7 «Kanskje vil de da fremlegge sin bønn for HERREN og hver enkelt vende om fra sine onde veier, for stor er den vrede og raseri som HERREN har uttalt mot dette folket.»
8 Baruk, sønn av Nerja, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham, og leste HERRENs ord fra boken i HERRENs hus.
21 Men de holdt stille og svarte ham ikke et eneste ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
18 Men om du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen gis over til kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke unnslippe deres makt.
5 Men de hørte ikke etter, og ville ikke vende om fra sin ondskap for å avstå fra å brenne røkelse til andre guder.
17 Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon og lev, for hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?
18 Men skulle de være sanne profeter, og HERRENS ord være med dem, la dem da gå i forbønn til HERREN Sebaot, slik at de redskapene som er igjen i HERRENS hus, i kongens hus i Juda og i Jerusalem, ikke blir ført til Babylon.
36 Men folket forble stille og svarte ikke et eneste ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
19 Hvor er nå deres profeter som forutså for dere: ’Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, og ikke mot dette landet’?
20 Derfor, hør nå, jeg ber deg, min herre kong: La min bønn bli akseptert, og la meg ikke bli sendt tilbake til huset til Jonatan, skribenten, for jeg frykter å dø der.
1 Da hørte Shephatiah, Mattans sønn, Gedaliah, Pashurs sønn, Jucal, Shelemiahs sønn, og Pashur, Malchias sønn, ordene som Jeremias talte til hele folket, og sa:
14 Da svarte Jeremias: ”Det stemmer ikke, jeg faller ikke bort til kaldeerne.” Men Irijah hørte ikke etter, og tok Jeremias med til prinsene.
15 Derfor ble prinsene sinte på Jeremias, slo ham og satte ham i fengsel i huset til Jonatan, skribenten, for de hadde gjort det til fengsel.
24 Allikevel var Ahikams, sønn av Safan, med Jeremias, slik at de ikke overga ham til folket for å få ham drept.
22 Alle fangene fra Juda i Babylon skal pålegge en forbannelse over dem og si: 'Må Herren gjøre deg lik Sedechia og Ahab, som Babylons konge brente i ilden;'
12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Herrens ord.
8 Ebedmelech gikk ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
16 «Når det gjelder ordet du har talt til oss i HERRENS navn, vil vi ikke høre på deg.»
6 Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Zedekia, Judas konge, i Jerusalem.
26 «Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt:
27 Da de samlende prinsene, guvernørene, kapteinene og kongens rådgivere så disse mennene, ble de merker på at ilden ikke hadde makt over dem; ingen hårstrå var brent, klærne deres var ikke skadet, og de luktet ikke av brent ild.
18 Da sa de: 'Kom, la oss legge planer mot Jeremia, for loven skal ikke forsvinne fra prestene, verken visdommens råd fra de vise eller ordet fra profeten. La oss angripe ham med tungen og nekte å lytte til et eneste av hans ord.'