Men om fyrsterne får vite at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss nå hva du sa til kongen, ikke hold noe tilbake', så vil vi heller ikke sette deg til døde; slik skal også det du ble fortalt om kongens ord bli gjengitt.
Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg,
«Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’»
Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg og de kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du sa til kongen – skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg – og hva sa kongen til deg?
Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, og vi vil ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg.
Men hvis fyrstene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så lover vi at vi ikke skal la deg bli drept; hva sa kongen til deg?
Når lederne hører at jeg har snakket med deg, og kommer og sier til deg: Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,
Men hvis lederne får høre at jeg har talt med deg, og de kommer og sier til deg: 'Fortell oss hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg', og hva kongen sa til deg,
Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen, ikke skjul det for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,’
Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen, ikke skjul det for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,’
Hvis høvdingene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg,
If the officials hear that I talked with you and come to you, saying, ‘Tell us what you said to the king and what the king said to you; do not hide it from us, or we will put you to death,’
Hvis lederne hører at jeg har talt med deg og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg. Skjul ikke noe for oss, ellers dreper vi deg,'
Og naar Fyrsterne høre, at jeg haver talet med dig, og de komme til dig og sige til dig: Kjære, kundgjør os, hvad talede du til Kongen? dølg det ikke for os, saa ville vi ikke dræbe dig, og hvad talede Kongen til dig?
But if the princes hear that I have talked with thee, and they come unto thee, and say unto thee, Declare unto us now what thou hast said unto the king, hide it not from us, and we will not put thee to death; also what the king said unto thee:
Men hvis fyrstene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg, også hva kongen sa til deg:
But if the princes hear that I have talked with you, and they come to you, and say to you, Declare to us now what you have said to the king, hide it not from us, and we will not put you to death; also what the king said to you:
Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen; skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,
Hvis høvdingene hører at jeg har talt med deg og kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du har sagt til kongen. Skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg, og hva kongen har sagt til deg»,
Men hvis fyrstene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen; skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg:
Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg, og de kommer og sier til deg: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen og hva kongen sa til deg, uten å holde noe tilbake, så skal vi ikke drepe deg;
But yf the prynces perceaue, that I haue talked with the, and come vnto the, sayenge: O speake, what sayde the kynge to the? hyde it not from vs, and we wil not put the to death. Tell vs (we praye the) what sayde ye kynge to the?
But if ye princes vnderstand that I haue talked with thee, & they come vnto thee, & say vnto thee, Declare vnto vs nowe, what thou hast sayde vnto the King, hide it not from vs, & we will not slay thee: also what the King sayd vnto thee,
But yf the princes perceaue that I haue talked with thee, and come vnto thee, saying: O speake, what sayde the kyng to thee, hyde it not from vs, and we wyll not put thee to death: tell vs (we pray thee) what sayde the kyng to thee?
But if the princes hear that I have talked with thee, and they come unto thee, and say unto thee, Declare unto us now what thou hast said unto the king, hide it not from us, and we will not put thee to death; also what the king said unto thee:
But if the princes hear that I have talked with you, and they come to you, and tell you, Declare to us now what you have said to the king; don't hide it from us, and we will not put you to death; also what the king said to you:
and when the heads hear that I have spoken with thee, and they have come in unto thee, and have said unto thee, Declare to us, we pray thee, what thou didst speak unto the king, do not hide `it' from us, and we do not put thee to death, and what the king spake unto thee,
But if the princes hear that I have talked with thee, and they come unto thee, and say unto thee, Declare unto us now what thou hast said unto the king; hide it not from us, and we will not put thee to death; also what the king said unto thee:
But if the princes hear that I have talked with thee, and they come unto thee, and say unto thee, Declare unto us now what thou hast said unto the king; hide it not from us, and we will not put thee to death; also what the king said unto thee:
But if it comes to the ears of the rulers that I have been talking with you, and they come and say to you, Give us word now of what you have said to the king and what the king said to you, keeping nothing back and we will not put you to death;
But if the princes hear that I have talked with you, and they come to you, and tell you, Declare to us now what you have said to the king; don't hide it from us, and we will not put you to death; also what the king said to you:
The officials may hear that I have talked with you. They may come to you and say,‘Tell us what you said to the king and what the king said to you. Do not hide anything from us. If you do, we will kill you.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Da sa Zedekiah til Jeremia: 'La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.'
14Deretter sendte kong Zedekiah etter profeten Jeremia og førte ham til den tredje inngangen i HERRENS hus, og kongen sa til ham: 'Jeg vil spørre deg om noe; hold ingenting skjult for meg.'
15Jeremia svarte til Zedekiah: 'Hvis jeg forteller deg dette, vil du da ikke sette meg til døde? Og om jeg gir deg råd, vil du da ikke høre på meg?'
16Da sverget kong Zedekiah i all hemmelighet til Jeremia: 'Etter HERRENs liv, Han som har gitt oss dette liv, vil jeg ikke sette deg til døde, og jeg vil ikke overgi deg til dem som ønsker å ta livet av deg.'
17Så sa Jeremia til Zedekiah: 'Slik sier HERREN, hærskarens Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli bevart, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, og ditt hus skal bestå.'
18Men om du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen gis over til kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke unnslippe deres makt.
19Da sa kong Zedekiah til Jeremia: 'Jeg frykter jødene som har falt i kaldeernes hender, for de kan overgi meg til dem og håne meg.'
20Men Jeremia svarte: 'De vil ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg, til HERRENs ord som jeg taler til deg; så vil alt gå bra for deg, og du skal leve.'
21Men om du nekter å gå ut, så er dette ordet HERREN har vist meg:
26Da skal du si til dem: 'Jeg fremla min bønn for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
27Så kom alle fyrsterne til Jeremia og stilte ham spørsmål, og han fortalte alt slik kongen hadde befalt. Da lot de være å snakke videre med ham, for ingen anede noe.
19Da sa fyrstene til Baruk: «Gå og skjul deg sammen med Jeremia, og la ingen vite hvor dere oppholder dere.»
20De dro så til kongens gård, men oppbevarte rullen i skrivens kammer hos Elishama, og gjengjorde alle ordene for kongens ører.
17Så sendte kong Zedekiah etter ham og hentet ham ut; i all hemmelighet spurte kongen ham i sitt hus: ”Er det noe ord fra Herren?” Jeremias svarte: ”Jo, for du skal bli overlevert til kongen av Babylon.”
18Videre sa Jeremias til kong Zedekiah: ”Hva har jeg gjort for å fornærme deg, dine tjenere eller dette folket, slik at dere har fengslet meg?”
19Hvor er nå deres profeter som forutså for dere: ’Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, og ikke mot dette landet’?
20Derfor, hør nå, jeg ber deg, min herre kong: La min bønn bli akseptert, og la meg ikke bli sendt tilbake til huset til Jonatan, skribenten, for jeg frykter å dø der.
4Derfor sa de ledende menn til kongen: 'Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker de krigsførendes styrke som er igjen i denne byen og alle folks hender ved sine ord; for han søker ikke dette folkets beste, men deres skade.'
5Da sa kong Zedekiah: 'Se, han er i deres makt, for kongen er ikke den som kan gjøre noe mot dere.'
3Da svarte Jeremia dem: Slik skal dere si til Sedekias:
7Slik hørte prestene, profetene og alt folket Jeremias tale disse ordene i HERRENS hus.
8Da Jeremias var ferdig med å tale alle de ord HERREN hadde befalt ham å formidle til folket, tok prestene, profetene og hele folket tak i ham og sa: «Du skal uten tvil dø.»
1Da hørte Shephatiah, Mattans sønn, Gedaliah, Pashurs sønn, Jucal, Shelemiahs sønn, og Pashur, Malchias sønn, ordene som Jeremias talte til hele folket, og sa:
2Så sier HERREN: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest, men den som går ut til kaldeerne, skal leve; for han skal få sitt liv som bytte og overleve.
4Men hør HERRENs ord, o Zedekia, Judas konge: Slik sier HERREN om deg, du skal ikke dø ved sverdet,
8Ebedmelech gikk ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
9‘Min herre kongen, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i fangehullet; han er i ferd med å sulte i stedet, for det finnes ikke mer brød i byen.’
10Da befalte kongen Ebedmelech, etiopieren: 'Ta med deg tretti menn herfra, og hent profeten Jeremia ut av fangehullet før han dør.'
11Så talte prestene og profetene til prinsene og til hele folket og sa: «Denne mannen er verdig til å dø, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.»
12Da talte Jeremias til alle prinsene og til hele folket: «HERREN sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.»
4Da svarte Jeremias: «Jeg har hørt dere. Se, jeg vil be til Herren, deres Gud, etter deres ord, og alt det Herren svarer dere, skal jeg formidle til dere. Jeg vil ikke holde noe tilbake.»
5Så sa de til ham: «Må Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, dersom vi ikke adlyder alt det Herren, din Gud, sender deg for å formidle til oss.»
6Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Zedekia, Judas konge, i Jerusalem.
25Elnatan, Delaia og Gemaria hadde imidlertid betent for kongen om at rullen ikke skulle brennes, men han ville ikke høre dem.
26Men kongen befalte Jerahmeel, Hammelechs sønn, Seraia, Azriels sønn, og Shelemia, Abdeels sønn, til å ta Baruk, skrivens, og Jeremia, profeten. Likevel skjulte HERREN dem.
14Da svarte Jeremias: ”Det stemmer ikke, jeg faller ikke bort til kaldeerne.” Men Irijah hørte ikke etter, og tok Jeremias med til prinsene.
15Derfor ble prinsene sinte på Jeremias, slo ham og satte ham i fengsel i huset til Jonatan, skribenten, for de hadde gjort det til fengsel.
3Og kong Zedekiah sendte Jehucal, Shelemiahs sønn, og Zephaniah, presten Maaseiahs sønn, til profeten Jeremias med ordene: ”Be nå til Herren, vår Gud, for oss.”
4Jeremias gikk inn og ut blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
24Allikevel var Ahikams, sønn av Safan, med Jeremias, slik at de ikke overga ham til folket for å få ham drept.
3For Sedekias, Juda-kongen, hadde innelåst ham og sa: «Hvorfor profeterer du og sier: Slik sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene til Babylon-kongen, og han skal erobre den?»
1Det budskapet som kom til Jeremia fra HERREN, da kong Sedekias sendte til ham Pashur, sønn av Melkia, og Sefanja, sønn av Maaseja presten, og sa:
16Da sa prinsene og hele folket til prestene og profetene: «Denne mannen er ikke verdig til å dø, for han har talt til oss i HERREN, vår Guds navn.»
12«Ta ham, ta godt vare på ham, og gjør ham ingen skade; men handle med ham akkurat slik han befaler.»
18Da sa de: 'Kom, la oss legge planer mot Jeremia, for loven skal ikke forsvinne fra prestene, verken visdommens råd fra de vise eller ordet fra profeten. La oss angripe ham med tungen og nekte å lytte til et eneste av hans ord.'
15Da talte Johanan, Kareas sønn, med Gedalia i Mizpa i all hemmelighet og sa: 'La meg få gå, jeg ber deg, så skal jeg drepe Ishmael, Nethanias sønn, uten at noen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet til deg, blir spredt og resten i Juda går under?'
16Da de hadde hørt alle ordene, ble de begge redde og sa til Baruk: «Vi skal uten tvil fortelle kongen om alle disse ordene.»
12Jeg talte også til Zedekiah, kongen av Juda, med disse ordene: Legg din hals under kongen av Babylon, tjen ham og hans folk, og lev.