Da talte Johanan, Kareas sønn, med Gedalia i Mizpa i all hemmelighet og sa: 'La meg få gå, jeg ber deg, så skal jeg drepe Ishmael, Nethanias sønn, uten at noen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet til deg, blir spredt og resten i Juda går under?'
Da sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, jeg ber deg, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Karea, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, vær så snill, gå og slå Ismael, sønn av Netanja, i hjel, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han ta livet av deg, så hele Juda, de som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: "La meg, vær så snill, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få slå deg i hjel, så alle fra Juda som er samlet hos deg blir spredt, og Judas rest går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i fortrolighet: «La meg dra dit og drepe Jisjmael, sønn av Netanja, ingen vil vite om det. Hvorfor skulle han slå deg i hjel og gjøre at folket som er samlet omkring deg, blir spredt og resten av Juda blir utryddet?»
Da sa Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa: La meg gå, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja. Ingen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Kareah, til Gedaliah i Mizpah i hemmelighet: "La meg gå, jeg ber deg, så jeg kan drepe Ishmael, sønn av Nethaniah, uten at noen vet om det; hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg, blir spredt, og restene i Juda går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, snakket i hemmelighet med Gedalja i Mizpa og sa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vil vite om det. Hvorfor skulle han drepe deg, så Juda, de som har samlet seg rundt deg, blir spredt og det som er igjen av Juda går til grunne?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da hemmelig til Gedalja i Mispa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vet det. Hvorfor skulle han drepe deg, så de jødene som har samlet seg rundt deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Johanan, sønn av Koreah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: 'La meg gå, jeg ber deg, og slå i hjel Ismael, sønn av Netanja, og ingen skal vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?'
Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah at Mizpah, saying, 'Let me go and kill Ishmael son of Nethaniah. No one will know about it. Why should he take your life, causing all the Jews who have gathered to you to scatter and leaving the remnant of Judah to perish?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg få gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal få vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg rundt deg skal spres og restene av Juda forsvinne?»
Da talede Johanan, Kareachs Søn, i Løndom til Gedalja i Mizpa, sigende: Kjære, jeg vil gaae og slaae Ismael, Nethanjas Søn, og Ingen skal faae det at vide; hvorfor skal han slaae dig ihjel, at al Juda, de, som ere samlede til dig, skulle adspredes, og det Overblevne af Juda omkomme?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg skal drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil få vite det: hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten i Juda gå til grunne?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray you, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he kill you, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg vil drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i hemmelighet i Mispa: «Jeg ber deg, la meg dra av sted og drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det. Hvorfor skal han drepe deg, og alle de jødene som er samlet hos deg, skal spres og resten av Juda omkomme?»
Da talte Johanan, sønn av Koreah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og slå Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal vite det: hvorfor skal han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten av Juda gå til grunne?
Så sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg få dra og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen får vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som har samlet seg om deg må flykte, og resten av Juda-mennene bli utryddet?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
The sayde Iohana the sonne of Carea vnto Godolias in Masphat these wordes secretly: Let me go (I praye the) & I will slaye Ismael the sonne of Nathanias, so yt no body shal knowe it. Wherfore will he kyll the, yt all the Iewes which resorte vnto the, might be scatred, & the remnaunt in Iuda perishe?
Then Iohanan the sonne of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me goe, I pray thee, and I will slay Ishmael the sonne of Nethaniah, and no man shall know it. Wherefore should he kill thee, that all the Iewes, which are gathered vnto thee, shoulde be scattered, and the remnant in Iudah perish?
Then sayde Iohanan the sonne of Careah vnto Gedaliah in Mispa these wordes secretely, Let me go I pray thee, and I wyll slay Ismael the sonne of Nathaniah, so that no body shall knowe it: Wherfore wyll he kyll thee, that all the Iewes which resort vnto thee myght be scattered, and the remnaunt in Iuda perishe.
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know [it]: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
And Johanan son of Kareah hath spoken unto Gedaliah in secret, in Mizpah, saying, `Let me go, I pray thee, and I smite Ishmael son of Nethaniah, and no one doth know; why doth he smite thy soul? and scattered have been all Judah who are gathered unto thee, and perished hath the remnant of Judah.'
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan, the son of Kareah, said to Gedaliah in Mizpah secretly, Let me now go and put Ishmael, the son of Nethaniah, to death without anyone's knowledge: why let him take your life so that all the Jews who have come together to you may be sent in flight, and the rest of the men of Judah come to an end?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah there at Mizpah,“Let me go and kill Ishmael the son of Nethaniah before anyone knows about it. Otherwise he will kill you and all the Judeans who have rallied around you will be scattered. Then what remains of Judah will disappear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men Gedalia, Ahikams sønn, sa til Johanan, Kareas sønn: 'Du skal ikke gjøre dette, for du taler usant om Ishmael.'
1Nå skjedde det i den syvende måned at Ismael, Nethaniasjs sønn, Elisjamas sønn, av den kongelige ætt, sammen med kongens fyrster – ti menn til sammen – kom til Gedaliaj, Ahikams sønn, i Mizpa; og der spiste de sammen i Mizpa.
2Da reiste Ismael, Nethaniasjs sønn, seg med de ti mennene som var med ham, og slo ned Gedaliaj, Ahikams sønn, Shaphans sønn, med sverdet, og drepte ham, som babylons konge hadde utnevnt til guvernør over landet.
3Ismael drepte også alle jødene som var med ham – de sammen med Gedaliaj i Mizpa – samt de kaldeerne som var der, og krigerne.
4Og den andre dagen etter at han hadde drept Gedaliaj, skjedde det uten at noen var klar over det:
13Dessuten kom Johanan, Kareas sønn, og alle kapitlene for styrkene som var ute på markene, til Gedalia i Mizpa.
14Og de spurte ham: 'Er det sant at Ammonittenes konge Baalis har sendt Ishmael, Nethanias sønn, for å drepe deg?' Men Gedalia, Ahikams sønn, trodde dem ikke.
6Og Ismael, Nethaniasjs sønn, gikk ut fra Mizpa for å møte dem, og gråt hele veien; da han møtte dem, sa han: "Kom til Gedaliaj, Ahikams sønn."
7Da de trådte inn i byens midte, drepte Ismael, Nethaniasjs sønn, dem og kastet dem ned i gropen, sammen med mennene som var med ham.
8Men ti menn blant dem ropte til Ismael: "Drep oss ikke, for vi har skatter i åkeren – med hvete, bygg, olje og honning." Derfor lot han dem være og drepte dem ikke sammen med sine brødre.
9Gropen hvor Ismael kastet ned alle de døde mennene, som han hadde drept på grunn av Gedaliaj, var den samme gropen som kong Asa hadde opprettet av frykt for Baasha, Israels konge; og Ismael, Nethaniasjs sønn, fylte den med de dreptes lik.
10Så tok Ismael fange av alle de gjenværende som var i Mizpa – både kongens døtre og alle de andre som befant seg der, de som Nebuzaradan, vaktens kaptein, hadde overlatt til Gedaliaj, Ahikams sønn – og Ismael tok dem med seg til fange og dro over til ammonittene.
11Men da Johanan, Kareahs sønn, og alle de militære ledere som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, Nethaniasjs sønn, hadde gjort,
12tatte de alle mennene og dro ut for å kjempe mot Ismael, Nethaniasjs sønn, og fant ham ved de store vannene som ligger i Gibeon.
13Da alle folket som var med Ismael så Johanan, Kareahs sønn, og de militære lederne som fulgte med ham, ble de glade.
14Så vendte alle de som Ismael hadde tatt med seg til fange fra Mizpa tilbake og dro til Johanan, Kareahs sønn.
15Men Ismael, Nethaniasjs sønn, unnslapp fra Johanan med åtte menn og dro til ammonittene.
16Da tok Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle de militære lederne som var med ham, alle de gjenværende som han hadde fått tilbake fra Ismael, Nethaniasjs sønn, i Mizpa, etter at han hadde drept Gedaliaj, Ahikams sønn – både krigshelter, kvinner, barn og eunuker, som han hadde hentet tilbake fra Gibeon.
23Da alle hærens kaptajner, sammen med sine menn, hørte at Babylonkongen hadde utnevnt Gedalia til guvernør, kom de til ham i Mizpa – Ishmael, Nethanias sønn, Johanan, Careahs sønn, Seraia, Tanhumeths sønn den netofatittiske, og Jaazania, Maachaths sønn, sammen med sine menn.
24Gedalia sverget til dem og deres menn og sa: «Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylonkongen, så skal det gå dere bra.»
25Men i den syvende måneden kom Ishmael, Nethanias sønn, Elishamas sønn fra den kongelige slekten, sammen med ti menn, og drepte Gedalia, slik at han stupte, sammen med jødene og kaldeerne som var med ham i Mizpa.
18På grunn av kaldeerne – for de fryktet dem, siden Ismael, Nethaniasjs sønn, hadde drept Gedaliaj, Ahikams sønn, som babylons konge hadde utnevnt til guvernør over landet.
4Se, i dag løser jeg deg fra de lenker som var på din hånd. Dersom det synes deg godt å komme med meg til Babylon, så kom; og jeg vil ta godt vare på deg. Men om det synes deg ille å gå med meg til Babylon, så nøl; se, hele landet ligger for dine føtter: hvor det enn virker godt og passende for deg å dra, der dra du.
5Mens han ennå ikke var dratt bort, sa han: 'Gå tilbake til Gedalia, Ahikams sønn, Shaphans sønn, som Babylons konge har oppnevnt til guvernør over Judas byer, og bosett deg hos ham blant folket; eller dra dit det måtte passe for deg å dra.' Og hovedvakten ga ham forsyninger og en lønn, og lot ham dra.
6Da dro Jeremia til Gedalia, Ahikams sønn, i Mizpa, og bosatte seg hos ham blant folket som var igjen i landet.
7Da alle kapitlene for de styrkene som var ute på markene, både de selv og deres menn, hørte at Babylons konge hadde oppnevnt Gedalia, Ahikams sønn, til guvernør i landet, og hadde betrodd ham menn, kvinner, barn og de fattige i landet, blant dem som ikke var ført bort til Babylon;
8Da dro de til Gedalia i Mizpa, blant dem Ishmael, Nethanias sønn, og Johanan og Jonathan, Kareas sønner, samt Seraia, Tanhumets sønn, og Ephais sønner, netofatittene, og Jezania, en Maakhatitts sønn, sammen med sine menn.
9Og Gedalia, Ahikams sønn, Shaphans sønn, sverget dem og deres menn og sa: 'Frykt ikke for å tjene kaldeerne; bli i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere vel.'
11På samme måte da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom og i alle land, hørte at Babylons konge hadde latt en rest av Juda være igjen, og satt Gedalia, Ahikams sønn, Shaphans sønn, til å lede dem;
3Men Baruk, Nerias sønn, setter deg opp mot oss, for å overlevere oss til khaldeerne, slik at de kan henrette oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
4Så lyttet ikke Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle hærøverstene og folket til Herrens bud om å bosette seg i Juda land.
5Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærøverstene tok det gjenværende Judas folk – de som hadde vendt tilbake fra alle nasjoner der de var forvist – for å bosette seg i Juda land;
24Da sa Zedekiah til Jeremia: 'La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.'
25Men om fyrsterne får vite at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss nå hva du sa til kongen, ikke hold noe tilbake', så vil vi heller ikke sette deg til døde; slik skal også det du ble fortalt om kongens ord bli gjengitt.
26Da skal du si til dem: 'Jeg fremla min bønn for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
19Da sa fyrstene til Baruk: «Gå og skjul deg sammen med Jeremia, og la ingen vite hvor dere oppholder dere.»
21Derfor sier HERREN til mennene i Anathoth, som ønsker ditt liv og sier: Profeter ikke i HERRENs navn, så du ikke skal dø av vår hånd.
15Jeremia svarte til Zedekiah: 'Hvis jeg forteller deg dette, vil du da ikke sette meg til døde? Og om jeg gir deg råd, vil du da ikke høre på meg?'
16Da sverget kong Zedekiah i all hemmelighet til Jeremia: 'Etter HERRENs liv, Han som har gitt oss dette liv, vil jeg ikke sette deg til døde, og jeg vil ikke overgi deg til dem som ønsker å ta livet av deg.'
17Så sa Jeremia til Zedekiah: 'Slik sier HERREN, hærskarens Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli bevart, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, og ditt hus skal bestå.'
1Da hørte Shephatiah, Mattans sønn, Gedaliah, Pashurs sønn, Jucal, Shelemiahs sønn, og Pashur, Malchias sønn, ordene som Jeremias talte til hele folket, og sa:
2Så sier HERREN: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest, men den som går ut til kaldeerne, skal leve; for han skal få sitt liv som bytte og overleve.
17Så sendte kong Zedekiah etter ham og hentet ham ut; i all hemmelighet spurte kongen ham i sitt hus: ”Er det noe ord fra Herren?” Jeremias svarte: ”Jo, for du skal bli overlevert til kongen av Babylon.”
4Derfor sa de ledende menn til kongen: 'Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker de krigsførendes styrke som er igjen i denne byen og alle folks hender ved sine ord; for han søker ikke dette folkets beste, men deres skade.'
26Men kongen befalte Jerahmeel, Hammelechs sønn, Seraia, Azriels sønn, og Shelemia, Abdeels sønn, til å ta Baruk, skrivens, og Jeremia, profeten. Likevel skjulte HERREN dem.
16«Gå og tal til Ebedmelek, etiopieren, og si: Slik sier Herren over himmelens hær, Israels Gud: Se, jeg vil la mine ord treffe denne byen med skade og ikke med nytte, og de skal oppfylles den dagen foran deg.»
2Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»
19Da sa kong Zedekiah til Jeremia: 'Jeg frykter jødene som har falt i kaldeernes hender, for de kan overgi meg til dem og håne meg.'
18Da sa de: 'Kom, la oss legge planer mot Jeremia, for loven skal ikke forsvinne fra prestene, verken visdommens råd fra de vise eller ordet fra profeten. La oss angripe ham med tungen og nekte å lytte til et eneste av hans ord.'
15da sier Herren Sebaot, Israels Gud: «Hør nå mitt ord, dere gjenværende av Juda! Om dere fullstendig bestemmer dere for å dra til Egypt og søke bolig der,