Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama. Der var han blitt tatt, bundet med lenker, blant alle dem som ble ført bort som fanger fra Jerusalem og Juda til Babylon.

Og høvdingen for livvakten tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.

Nå har Herren latt det skje og gjort som han sa, fordi dere har syndet mot Herren og ikke adlydt hans røst. Derfor er dette kommet over dere.

Og nå, se, i dag løser jeg deg fra lenkene som var på hendene dine. Hvis du synes det er godt å bli med meg til Babylon, så kom, og jeg skal ta meg godt av deg. Men hvis det virker galt for deg å bli med meg til Babylon, så la være. Se, hele landet ligger åpent foran deg: Gå dit du synes det er godt og riktig å gå.

Mens han ennå ikke hadde vendt tilbake, sa han: Gå tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babylons konge har satt til stattholder over byene i Juda, og bo hos ham blant folket. Eller gå hvor du enn synes det passer best å gå. Så ga høvdingen for livvakten ham mat og en gave og lot ham gå.

Da gikk Jeremia til Gedalja, Ahikams sønn, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.

Da alle hærførerne som var ute på markene, både de og mennene deres, hørte at Babylons konge hadde satt Gedalja, Ahikams sønn, til stattholder i landet og hadde overlatt til ham menn og kvinner og barn og noen av de fattige i landet, dem som ikke var ført bort til Babylon:

kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, og Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet, og Efais sønner fra Netofa, og Jesanja, sønn av en maakatitt, de og mennene deres.

Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget for dem og mennene deres og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt.

Jeg selv vil bo i Mispa for å stå til tjeneste for kaldeerne når de kommer til oss. Men dere: Samle vin og sommerfrukter og olje, legg det i karene deres, og bo i byene dere har tatt i bruk.

På samme måte hørte alle jødene som var i Moab og blant ammonittene og i Edom og i alle landene ellers, at Babylons konge hadde latt en rest bli igjen i Juda og hadde satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.

Da vendte alle jødene tilbake fra alle stedene de var drevet til, og kom til Juda land, til Gedalja i Mispa, og de sanket svært mye vin og sommerfrukter.

Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var ute på markene, kom til Gedalja i Mispa.

De sa til ham: Vet du sikkert at Baalis, ammonittenes konge, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.

Da sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, jeg ber deg, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg blir spredt, og resten i Juda går til grunne?

Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: Du må ikke gjøre dette, for du taler usant om Ismael.