Nå skjedde det i den sjuende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, og ti av kongens stormenn som var med ham, kom til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa. Der spiste de sammen i Mispa.

Da stod Ismael, Netanjas sønn, og de ti mennene som var med ham, opp og slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverd og drepte ham, han som Babylons konge hadde gjort til stattholder over landet.

Ismael drepte også alle jødene som var hos Gedalja i Mispa, og kaldeerne som ble funnet der, og krigsmennene.

Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, mens ingen visste det,

kom det noen fra Sikem, fra Sjilo og fra Samaria, åtti menn, med skjegget barbert, klærne revet og med sår etter at de hadde skåret seg, med offer og røkelse i hendene for å bære dem til Herrens hus.

Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem; han gråt hele veien mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.

Og da de kom inn midt i byen, drepte Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.

Men det ble funnet ti menn blant dem som sa til Ismael: Drep oss ikke! For vi har forråd ute på marken – av hvete og bygg, olje og honning. Da lot han være og drepte dem ikke sammen med deres brødre.

Brønnen som Ismael hadde kastet alle likene i – mennene han hadde drept for Gedaljas skyld – var den som kong Asa hadde laget av frykt for Basja, Israels konge. Og Ismael, Netanjas sønn, fylte den med dem som var drept.

Deretter førte Ismael bort i fangenskap resten av folket som var i Mispa, også kongens døtre, og hele folket som var igjen i Mispa, som Nebusaradan, øverste i livvakten, hadde betrodd Gedalja, Ahikams sønn. Ismael, Netanjas sønn, tok dem til fange og dro av sted for å gå over til ammonittene.

Men da Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, Netanjas sønn, hadde gjort,

tok de med seg alle mennene og dro ut for å kjempe mot Ismael, Netanjas sønn, og fant ham ved den store dammen som er ved Gibeon.

Da alt folket som var hos Ismael, så Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.

Så vendte alt folket som Ismael hadde ført bort fra Mispa, om og gikk over til Johanan, Kareas sønn.

Men Ismael, Netanjas sønn, slapp unna fra Johanan sammen med åtte menn og gikk til ammonittene.

Da tok Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket som han hadde reddet fra Ismael, Netanjas sønn, fra Mispa etter at han hadde drept Gedalja, Ahikams sønn – stridsdyktige menn og kvinner og barn og evnukkene – som han hadde ført tilbake fra Gibeon,

og de dro av sted og slo seg ned ved Kimhams herberge, som ligger ved Betlehem. De var på vei for å gå inn i Egypt,

på grunn av kaldeerne; for de var redde for dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt til stattholder i landet.