Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama – han hadde da vært tatt, bundet med lenker, blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.

Sjefen for livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: "Herren din Gud har talt denne ulykken over dette stedet."

"Han har latt den komme og gjort slik han sa, for dere har syndet mot Herren og ikke lyttet til hans røst. Derfor har dette hendt dere."

"Og nå: Se, i dag løser jeg deg fra lenkene som er på hånden din. Hvis det er godt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg skal ta meg av deg. Men hvis det er ondt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så la det være. Se, hele landet ligger foran deg; dit det er godt og rett i dine øyne å gå, dit kan du gå."

Men før han hadde vendt seg om, sa han: "Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babylons konge har satt over byene i Juda, og bli hos ham blant folket; eller, dit det er rett i dine øyne å gå, dit kan du gå." Og sjefen for livvakten gav ham en matrasjon og en gave og lot ham gå.

Så gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og han ble hos ham blant folket som var igjen i landet.

Da hørte alle hærførerne som var ute på marken, de og deres menn, at Babylons konge hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over landet, og at han hadde betrodd ham menn, kvinner og barn og noen av de fattige i landet, dem som ikke var ført i eksil til Babylon.

De kom til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene til Efai, netofatitten, og Jezanja, ma’akatitten – de og deres menn.

Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget for dem og for deres menn og sa: "Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt."

"Jeg blir i Mispa for å møte kaldeerne som kommer til oss. Men dere: Samle vin, sommerfrukt og olje, legg det i karene deres og bo i byene dere har tatt."

Også alle jødene som var i Moab, hos Ammons barn og i Edom, og de som var i alle landene, hørte at Babylons konge hadde latt en rest bli igjen i Juda og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem.

Da vendte alle jødene tilbake fra alle stedene de var drevet bort til; de kom til Judea, til Gedalja i Mispa, og de samlet vin og sommerfrukt i svært stor mengde.

Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var ute på marken, kom til Gedalja i Mispa.

De sa til ham: "Vet du sikkert at Baalis, kongen over Ammons barn, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å slå deg i hjel?" Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.

Johanan, sønn av Kareah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: "La meg, vær så snill, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få slå deg i hjel, så alle fra Juda som er samlet hos deg blir spredt, og Judas rest går til grunne?"

Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: "Du skal ikke gjøre dette, for du taler løgn om Ismael."