Jeremia 43:3
Men Baruk, Nerias sønn, setter deg opp mot oss, for å overlevere oss til khaldeerne, slik at de kan henrette oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, Nerias sønn, setter deg opp mot oss, for å overlevere oss til khaldeerne, slik at de kan henrette oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, egger deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
For Baruk, sønn av Nerja, egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylonia.
«For det er Baruk, Nerjas sønn, som egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylon.»
Men Baruk, sønn av Neria, har fått deg til å legge skadelige planer mot oss for å overgi oss til kaldeerne, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon.
Men Baruch, sønnen til Neriah, har fått deg til å gå imot oss for å overgi oss til kaldéerene, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg imot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, slik at de kan drepe oss eller føre oss bort til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg mot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss i eksil til Babel.
Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, oppmuntrer deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hender, for å drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon."
Rather, Baruch son of Neriah is inciting you against us to hand us over to the Chaldeans, to be killed or deported to Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, hisser deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller ta oss i fangenskap til Babylon.
Men Baruch, Nerijas Søn, tilskynder dig imod os, for at give os i de Chaldæers Haand til at dræbe os eller at bortføre os til Babel.
But Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, for to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, setter deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss og føre oss i fangenskap til Babylon.
But Baruch the son of Neriah sets you against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, egger deg mot oss for å overgi oss i kaldéernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
for Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å overgi oss i kalddeernes hånd, for å drepe oss og føre oss til Babylon.'
men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å gi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og ta oss bort som fanger til Babylon.
But Baruch the sonne of Nerias prouoketh the agaynst vs, that he might bringe vs in to the captyuyte off the Caldees: that they might slaye vs, and carie vs awaye presoners vnto Babilon.
But Baruch ye sonne of Neriah prouoketh thee against vs, for to deliuer vs into the hand of the Caldeans, that they might slay vs, and cary vs away captiues into Babel.
But Baruch the sonne of Neriah prouoketh thee agaynst vs, that he myght bryng vs into the captiuitie of the Chaldees, that they myght slay vs, and cary vs away prisoners vnto Babylon.
But Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, for to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
but Baruch the son of Neriah sets you on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
for Baruch son of Neriah is moving thee against us, in order to give us up into the hand of the Chaldeans, to put us to death, and to remove us to Babylon.'
but Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
but Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
But Baruch, the son of Neriah, is moving you against us, to give us up into the hands of the Chaldaeans so that they may put us to death, and take us away prisoners into Babylon.
but Baruch the son of Neriah sets you on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
But Baruch son of Neriah is stirring you up against us. He wants to hand us over to the Babylonians so that they will kill us or carry us off into exile in Babylon.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Disse ord som profeten Jeremias talte til Baruk, sønn av Nerja, da han nedtegnet dem ved Jeremias munn, i det fjerde året av Jehojaks, sønn av Josja, kongen i Juda, og sa:
2Slik sier HERREN, Israels Gud, til deg, Baruk:
1Og det skjedde at da Jeremia hadde fullført å forkynne for hele folket alle Herrens, deres Guds ord, slik Herren, deres Gud, hadde sendt ham for, alle disse ordene,
2Da talte Azaria, Hoshaiahs sønn, og Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle de hovmodige, og sa til Jeremia: Du taler usant; Herren, vår Gud, har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å oppholde deg der.
4Da kalte Jeremia Baruk, sønn av Nerja, og Baruk skrev alle HERRENs ord, slik de var blitt talt til ham fra Jeremias munn, på en bokrull.
25Elnatan, Delaia og Gemaria hadde imidlertid betent for kongen om at rullen ikke skulle brennes, men han ville ikke høre dem.
26Men kongen befalte Jerahmeel, Hammelechs sønn, Seraia, Azriels sønn, og Shelemia, Abdeels sønn, til å ta Baruk, skrivens, og Jeremia, profeten. Likevel skjulte HERREN dem.
27Så kom HERRENs ord til Jeremia etter at kongen hadde brent rullen og de ordene Baruk hadde skrevet med Jeremias munn, og han sa:
14Alle de fremstående sendte da Jehudi, Nethanias sønn, Shelemias sønn, Cushis sønn, til Baruk og sa: «Ta med deg rullen du leste for folket, og kom hit.» Baruk, sønn av Nerja, tok med seg rullen og kom til dem.
15De sa til ham: «Sett deg ned og les den for oss.» Og Baruk leste den for dem.
16Da de hadde hørt alle ordene, ble de begge redde og sa til Baruk: «Vi skal uten tvil fortelle kongen om alle disse ordene.»
17De spurte da Baruk: «Fortell oss nå, hvordan skrev du alle disse ordene slik de ble uttalt?»
18Baruk svarte: «Han uttalte alle disse ordene for meg med sin munn, og jeg skrev dem med blekk i boken.»
19Da sa fyrstene til Baruk: «Gå og skjul deg sammen med Jeremia, og la ingen vite hvor dere oppholder dere.»
6det var menn, kvinner, barn, kongens døtre og alle de som Nebuzaradan, vaktmesterens kaptein, hadde latt bli igjen hos Gedalia, Ahikams sønn, Shaphans sønn, sammen med Jeremia profet og Baruk, Nerias sønn.
3Da svarte Jeremia dem: Slik skal dere si til Sedekias:
4Så lyttet ikke Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle hærøverstene og folket til Herrens bud om å bosette seg i Juda land.
8Baruk, sønn av Nerja, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham, og leste HERRENs ord fra boken i HERRENs hus.
1Ordet som kom til Jeremia fra HERREN, etter at Nebuzaradan, hovedvakten, hadde sluppet ham fra Ramah, da han ble tatt bundet i lenker sammen med alle dem som var ført bort i fangenskap fra Jerusalem og Juda, de som var ført bort til Babylon.
2Og hovedvakten tok Jeremia og sa til ham: HERREN din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.
13Da han var ved porten i Benjamins land, var der en vaktkaptein ved navn Irijah, Shelemiahs sønn, Hananiahs sønn; han tok opp profeten Jeremias og sa: ”Du faller bort til kaldeerne.”
14Da svarte Jeremias: ”Det stemmer ikke, jeg faller ikke bort til kaldeerne.” Men Irijah hørte ikke etter, og tok Jeremias med til prinsene.
25Jeg vil gi deg i hendene på dem som søker ditt liv, i hendene på dem du frykter, til og med i hendene på Nebukadnesar, Babylon’s konge, og i hendene på kaldeerne.
11Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, ordre angående Jeremias til Nebuzaradan, livvakterkapteinen, og sa:
19Hvor er nå deres profeter som forutså for dere: ’Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, og ikke mot dette landet’?
4For dette sier Herren: Se, jeg vil gjøre deg til en frykt for både deg selv og dine venner. De skal falle for fiendens sverd, og du skal se det med egne øyne. Jeg vil overgi hele Juda i hendene på Babylons konge, som skal føre dem i fangenskap til Babylon og drepe dem med sverdet.
3For Sedekias, Juda-kongen, hadde innelåst ham og sa: «Hvorfor profeterer du og sier: Slik sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene til Babylon-kongen, og han skal erobre den?»
13Jeg gav da Baruk et pålegg foran dem og sa:
4Derfor sa de ledende menn til kongen: 'Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker de krigsførendes styrke som er igjen i denne byen og alle folks hender ved sine ord; for han søker ikke dette folkets beste, men deres skade.'
5Da sa kong Zedekiah: 'Se, han er i deres makt, for kongen er ikke den som kan gjøre noe mot dere.'
1Da hørte Shephatiah, Mattans sønn, Gedaliah, Pashurs sønn, Jucal, Shelemiahs sønn, og Pashur, Malchias sønn, ordene som Jeremias talte til hele folket, og sa:
32Da tok Jeremia en ny rull og ga den til Baruk, skrivens, sønn av Nerja, som skrev alle de ordene Jeremias munn hadde talt, de ordene som Jehoiakim, Judas konge, hadde brent i ilden, og han la til mange lignende ord.
18Men om du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen gis over til kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke unnslippe deres makt.
19Da sa kong Zedekiah til Jeremia: 'Jeg frykter jødene som har falt i kaldeernes hender, for de kan overgi meg til dem og håne meg.'
3For på grunn av Herrens vrede, som førte til at han forviste folket fra sitt nærvær i Jerusalem og Juda, gjorde Zedekiah opprør mot kongen i Babylon.
13Så sendte Nebuzaradan ut Nebushasban, Rabsaris, Nergalsharezer, Rabmag og alle prinsene til kongen av Babylon.
21Slik sier Herren over himmelens hær, Israels Gud, om Ahab, Kolaiahs sønn, og Sedechia, Maaseiahs sønn, som profeterer løgn for dere i mitt navn: Se, jeg vil overgi dem til Nebukadnesar, Babylons konge, og han skal slå dem ned foran øynene deres.
22Alle fangene fra Juda i Babylon skal pålegge en forbannelse over dem og si: 'Må Herren gjøre deg lik Sedechia og Ahab, som Babylons konge brente i ilden;'
59Dette er ordet som profeten Jeremiah befalte Seraiah, sønn av Neriah, sønn av Maaseiah, da han dro med Zedekiah, Juda-kongen, til Babylon i hans fjerde regjeringår. Denne Seraiah var en rolig fyrste.
8Da Jeremias var ferdig med å tale alle de ord HERREN hadde befalt ham å formidle til folket, tok prestene, profetene og hele folket tak i ham og sa: «Du skal uten tvil dø.»
17Så sendte kong Zedekiah etter ham og hentet ham ut; i all hemmelighet spurte kongen ham i sitt hus: ”Er det noe ord fra Herren?” Jeremias svarte: ”Jo, for du skal bli overlevert til kongen av Babylon.”
15Da sa profeten Jeremia til profeten Hanania: Hør nå, Hanania, Herren har ikke sendt deg; du får dette folket til å stole på en løgn.
18Da sa de: 'Kom, la oss legge planer mot Jeremia, for loven skal ikke forsvinne fra prestene, verken visdommens råd fra de vise eller ordet fra profeten. La oss angripe ham med tungen og nekte å lytte til et eneste av hans ord.'
3Ved hånden til Elasah, Shaphans sønn, og Gemariah, Hilkiahs sønn, (som Sedechia, kongen av Juda, sendte til Nebukadnesar, babylons konge) og sa:
11Men da Nebukadnessar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: 'La oss dra til Jerusalem, av frykt for kaldæernes hær og syriernes hær,' og derfor bosatte vi oss i Jerusalem.
27Hvorfor har du da ikke irettesatt Jeremias fra Anatot, som utgir seg for å være en profet for dere?
1Ordet som kom til Jeremia fra HERREN, da Nebukadnesar, Babylonias konge, sammen med hele sin hær, og alle de riker som lå under hans herredømme, og hele folket, kjempet mot Jerusalem og mot alle dens byer, og sa:
23og de hentet Urija ut av Egypt og brakte ham til kong Jehoiakim, som slo ham med sverdet og kastet hans lik i de felles gravene.
24Allikevel var Ahikams, sønn av Safan, med Jeremias, slik at de ikke overga ham til folket for å få ham drept.
15Da talte Johanan, Kareas sønn, med Gedalia i Mizpa i all hemmelighet og sa: 'La meg få gå, jeg ber deg, så skal jeg drepe Ishmael, Nethanias sønn, uten at noen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet til deg, blir spredt og resten i Juda går under?'