Jeremia 26:8
Da Jeremias var ferdig med å tale alle de ord HERREN hadde befalt ham å formidle til folket, tok prestene, profetene og hele folket tak i ham og sa: «Du skal uten tvil dø.»
Da Jeremias var ferdig med å tale alle de ord HERREN hadde befalt ham å formidle til folket, tok prestene, profetene og hele folket tak i ham og sa: «Du skal uten tvil dø.»
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde pålagt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å si alt det HERREN hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du må dø!
Da Jeremia hadde talt alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø.
Det skjedde da Jeremias hadde fullført å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene, profetene og hele folket tok ham og sa: Du fortjener døden.
Og da Jeremia hadde fullført å tale alt som Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø uten tvil.
Da Jeremias hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skjedde, da Jeremia hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket tok tak i ham og sa: Du må dø!
And when Jeremiah finished speaking all that the LORD had commanded him to speak to all the people, the priests, the prophets, and all the people seized him, saying, 'You shall surely die!'
Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skede, der Jeremias havde fuldendt at tale alt det, som Herren havde befalet ham at tale til alt Folket, da grebe Præsterne og Propheterne og alt Folket ham, og sagde: Du skal visseligen døe.
Now it came to pass, when emiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
Da Jeremias hadde avsluttet alt Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, tok prestene og profetene og hele folket tak i ham og sa: Du må dø.
Now it happened, when Jeremiah had finished speaking all that the LORD had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people seized him, saying, You shall surely die.
Det skjedde, da Jeremias hadde avsluttet å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep tak i ham og sa: Du skal visselig dø.
Og da Jeremia hadde sagt alt Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skjedde, da Jeremias hadde sluttet å tale alt det som Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep ham og sa: Du skal dø.
Da Jeremia var ferdig med å si alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Din skjebne er døden.
And it came to pass, when Jeremiah{H3414} had made an end{H3615} of speaking{H1696} all that Jehovah{H3068} had commanded{H6680} him to speak{H1696} unto all the people,{H5971} that the priests{H3548} and the prophets{H5030} and all the people{H5971} laid hold{H8610} on him, saying,{H559} Thou shalt surely{H4191} die.{H4191}
Now it came to pass, when Jeremiah{H3414} had made an end{H3615}{(H8763)} of speaking{H1696}{(H8763)} all that the LORD{H3068} had commanded{H6680}{(H8765)} him to speak{H1696}{(H8763)} unto all the people{H5971}, that the priests{H3548} and the prophets{H5030} and all the people{H5971} took{H8610}{(H8799)} him, saying{H559}{(H8800)}, Thou shalt surely{H4191}{(H8800)} die{H4191}{(H8799)}.
Now when he had spoken out all the wordes, that the LORDE commaunded him to preach vnto all the people, then the prestes, the prophetes and all the people toke holde vpon him, and sayde: thou shalt dye.
Nowe when Ieremiah had made an end of speaking all that the Lord had commanded him to speake vnto all the people, then the Priestes, and the prophets, and all the people tooke him, and saide, Thou shalt die the death.
Nowe when he had spoken out all the wordes that the Lorde commaunded hym to preache vnto the people, then the priestes, the prophetes, and all the people toke holde vpon hym, and sayde, Thou shalt dye:
Now it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded [him] to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
It happened, when Jeremiah had made an end of speaking all that Yahweh had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, You shall surely die.
And it cometh to pass, at the completion of Jeremiah's speaking all that Jehovah hath commanded him to speak unto all the people, that the priests, and the prophets, and all the people catch him, saying, Thou dost surely die,
And it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that Jehovah had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, Thou shalt surely die.
And it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that Jehovah had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, Thou shalt surely die.
Now, when Jeremiah had come to the end of saying everything the Lord had given him orders to say to all the people, the priests and the prophets and all the people took him by force, saying, Death will certainly be your fate.
It happened, when Jeremiah had made an end of speaking all that Yahweh had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, You shall surely die.
Jeremiah had just barely finished saying all the LORD had commanded him to say to all the people. All at once some of the priests, the prophets, and the people grabbed him and shouted,“You deserve to die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Slik hørte prestene, profetene og alt folket Jeremias tale disse ordene i HERRENS hus.
11 Så talte prestene og profetene til prinsene og til hele folket og sa: «Denne mannen er verdig til å dø, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.»
12 Da talte Jeremias til alle prinsene og til hele folket: «HERREN sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.»
9 «Hvorfor profeterte du i HERRENS navn og sa: ‘Dette huset skal være som Shiloh, og denne byen skal ligge øde uten beboere’? Nå er alle folket samlet mot deg i HERRENS hus.»
1 Og det skjedde at da Jeremia hadde fullført å forkynne for hele folket alle Herrens, deres Guds ord, slik Herren, deres Gud, hadde sendt ham for, alle disse ordene,
15 Men vite dere med sikkerhet at hvis dere tar livet av meg, vil dere utgyte uskyldig blod over dere selv, over denne byen og dens innbyggere, for HERREN sendte meg faktisk til dere for å tale alle disse ordene til deres ører.
16 Da sa prinsene og hele folket til prestene og profetene: «Denne mannen er ikke verdig til å dø, for han har talt til oss i HERREN, vår Guds navn.»
21 Derfor sier HERREN til mennene i Anathoth, som ønsker ditt liv og sier: Profeter ikke i HERRENs navn, så du ikke skal dø av vår hånd.
24 Da sa Zedekiah til Jeremia: 'La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.'
25 Men om fyrsterne får vite at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss nå hva du sa til kongen, ikke hold noe tilbake', så vil vi heller ikke sette deg til døde; slik skal også det du ble fortalt om kongens ord bli gjengitt.
26 Da skal du si til dem: 'Jeg fremla min bønn for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
27 Så kom alle fyrsterne til Jeremia og stilte ham spørsmål, og han fortalte alt slik kongen hadde befalt. Da lot de være å snakke videre med ham, for ingen anede noe.
4 Men hør HERRENs ord, o Zedekia, Judas konge: Slik sier HERREN om deg, du skal ikke dø ved sverdet,
5 men du skal dø i fred. På samme måte som dine forfedres ofringer, de tidligere kongene før deg, skal de ofre røkelse for deg, og de vil sørge over deg og rope: Å, Herre, for jeg har uttalt ordet, sier HERREN.
6 Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Zedekia, Judas konge, i Jerusalem.
15 Jeremia svarte til Zedekiah: 'Hvis jeg forteller deg dette, vil du da ikke sette meg til døde? Og om jeg gir deg råd, vil du da ikke høre på meg?'
16 Da sverget kong Zedekiah i all hemmelighet til Jeremia: 'Etter HERRENs liv, Han som har gitt oss dette liv, vil jeg ikke sette deg til døde, og jeg vil ikke overgi deg til dem som ønsker å ta livet av deg.'
17 Så sa Jeremia til Zedekiah: 'Slik sier HERREN, hærskarens Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli bevart, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, og ditt hus skal bestå.'
15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hanania: Hør nå, Hanania, Herren har ikke sendt deg; du får dette folket til å stole på en løgn.
16 Derfor sier Herren: 'Se, jeg vil kaste deg bort fra jordens overflate; i år skal du dø, for at du har lært dette folket å gjøre opprør mot Herren.'
23 og de hentet Urija ut av Egypt og brakte ham til kong Jehoiakim, som slo ham med sverdet og kastet hans lik i de felles gravene.
24 Allikevel var Ahikams, sønn av Safan, med Jeremias, slik at de ikke overga ham til folket for å få ham drept.
1 Da hørte Shephatiah, Mattans sønn, Gedaliah, Pashurs sønn, Jucal, Shelemiahs sønn, og Pashur, Malchias sønn, ordene som Jeremias talte til hele folket, og sa:
2 Så sier HERREN: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest, men den som går ut til kaldeerne, skal leve; for han skal få sitt liv som bytte og overleve.
5 Da talte profeten Jeremia til profeten Hanania i nærvær av prestene og hele folket som var samlet i Herrens hus.
7 Men hør nå dette ord jeg taler i dine ører og i alle folkets ører;
2 Dette ordet talte profeten Jeremia til hele Juda-folket og til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa:
18 Da sa de: 'Kom, la oss legge planer mot Jeremia, for loven skal ikke forsvinne fra prestene, verken visdommens råd fra de vise eller ordet fra profeten. La oss angripe ham med tungen og nekte å lytte til et eneste av hans ord.'
13 Hvorfor skal du og ditt folk omkomme under sverdet, sulten og pestilensen, slik HERREN har uttalt om det folk som ikke vil tjene kongen av Babylon?
16 Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
8 Og til dette folket skal du si: Slik sier HERREN: Se, jeg legger for dere livets vei og dødens vei.
2 Og hovedvakten tok Jeremia og sa til ham: HERREN din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.
3 Men Baruk, Nerias sønn, setter deg opp mot oss, for å overlevere oss til khaldeerne, slik at de kan henrette oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
4 Derfor sa de ledende menn til kongen: 'Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker de krigsførendes styrke som er igjen i denne byen og alle folks hender ved sine ord; for han søker ikke dette folkets beste, men deres skade.'
5 Da sa kong Zedekiah: 'Se, han er i deres makt, for kongen er ikke den som kan gjøre noe mot dere.'
20 Men Jeremia svarte: 'De vil ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg, til HERRENs ord som jeg taler til deg; så vil alt gå bra for deg, og du skal leve.'
19 Hvor er nå deres profeter som forutså for dere: ’Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, og ikke mot dette landet’?
21 Da kong Jehoiakim, med alle sine mektige menn og prinsene, hørte hans ord, ville kongen ha henrettet ham; men da Urija fikk høre dette, ble han redd, flyktet og dro til Egypt.
6 Og du, Pashur, sammen med alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap. Du skal reise til Babylon, og der skal du dø og bli begravet, du og alle dine venner, til hvem du har profetert løgner.
27 Hvorfor har du da ikke irettesatt Jeremias fra Anatot, som utgir seg for å være en profet for dere?
3 For Sedekias, Juda-kongen, hadde innelåst ham og sa: «Hvorfor profeterer du og sier: Slik sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene til Babylon-kongen, og han skal erobre den?»
2 Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»
17 Så sendte kong Zedekiah etter ham og hentet ham ut; i all hemmelighet spurte kongen ham i sitt hus: ”Er det noe ord fra Herren?” Jeremias svarte: ”Jo, for du skal bli overlevert til kongen av Babylon.”
3 Da svarte Jeremia dem: Slik skal dere si til Sedekias:
30 Da kom Herrens ord til Jeremias og sa:
14 Deretter kom Jeremias fra Tophet, dit Herren hadde sendt ham for å profetere, og han sto på gårdsplassen til Herrens hus og talte til folket,
6 Og Jeremias sa: «HERRENNs ord kom til meg og sa:»
27 Så kom HERRENs ord til Jeremia etter at kongen hadde brent rullen og de ordene Baruk hadde skrevet med Jeremias munn, og han sa:
12 Da kom HERRENS ord til Jeremia og sa:
5 Så sa de til ham: «Må Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, dersom vi ikke adlyder alt det Herren, din Gud, sender deg for å formidle til oss.»