Jeremia 38:20
Men Jeremia svarte: 'De vil ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg, til HERRENs ord som jeg taler til deg; så vil alt gå bra for deg, og du skal leve.'
Men Jeremia svarte: 'De vil ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg, til HERRENs ord som jeg taler til deg; så vil alt gå bra for deg, og du skal leve.'
Jeremia sa: De skal ikke overlevere deg. Lyd, jeg ber deg, Herrens ord, det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
Jeremia sa: «De skal ikke overgi deg. Hør, vær så snill, på HERRENs røst i det jeg sier til deg! Da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.»
Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
Jeremias sa: 'De skal ikke overgi deg. Hør på hva Herren sier til deg, så vil det gå deg vel, og ditt liv skal bli berget.'
Men Jeremia sa: De skal ikke gi deg i deres hånd. Adlyd, jeg ber deg, Herrens røst i det jeg taler til deg, så skal det bli godt for deg, og din sjel skal leve.
Men Jeremia sa: De skal ikke overgi deg. Følg nå, jeg ber deg, stemmen til Herren, som jeg taler til deg; så vil det gå deg vel, og sjelen din skal leve.
Jeremia svarte: De skal ikke gi deg til dem. Vær så snill, hør Herrens røst, som jeg taler til deg, så skal det gå godt med deg, og din sjel skal leve.
Jeremia svarte: «Det skal de ikke. Lytt til Herrens ord, som jeg taler til deg, så skal det gå deg vel, og ditt liv skal bli spart.
Jeremia svarte: «De skal ikke utlevere deg. Adlyd da, jeg ber deg, Herrens røst, som jeg taler til deg, så vil det gå deg vel, og din sjel vil leve.»
Jeremia svarte: «De skal ikke utlevere deg. Adlyd da, jeg ber deg, Herrens røst, som jeg taler til deg, så vil det gå deg vel, og din sjel vil leve.»
Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg! Hør nå på Herrens ord, det jeg taler til deg, så skal det gå deg vel, og din sjel skal leve.
Jeremiah said, "They will not hand you over. Please listen to the voice of the LORD in what I am telling you, so that it may go well for you and your life will be spared.
Jeremia sa: De skal ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg til Herrens røst i det jeg sier til deg. Så skal det gå deg godt, og du skal få leve.
Og Jeremias sagde: De skulle ikke antvorde (dig til dem); Kjære, hør Herrens Røst, som jeg taler til dig, og det skal gaae dig vel, og din Sjæl skal leve.
But emiah said, They shall not deliver thee. Obey, I beseech thee, the voice of the LORD, which I speak unto thee: so it shall be well unto thee, and thy soul shall live.
Men Jeremias sa: De skal ikke overgi deg. Lyd, jeg ber deg, Herrens stemme, som jeg taler til deg, så det skal gå deg vel, og din sjel skal leve.
But Jeremiah said, They shall not deliver you. Obey, I beg you, the voice of the LORD, which I speak to you: so it shall be well with you, and your soul shall live.
Men Jeremias sa: De skal ikke overgi deg. Adlyd, ber jeg deg, Herrens stemme, i det jeg taler til deg, og det skal gå deg vel, og din sjel skal leve.
Jeremia svarte: «De vil ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg, til Herrens røst, til det jeg taler til deg, så vil det gå deg godt, og du skal leve.
Men Jeremia sa: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; så skal det gå deg godt, og ditt liv skal bli spart.
Men Jeremia sa: De vil ikke gi deg over. Følg nå Herrens ord slik jeg har gitt det til deg, og det vil gå deg vel, og du vil beholde ditt liv.
But Jeremiah{H3414} said,{H559} They shall not deliver{H5414} thee. Obey,{H8085} I beseech thee, the voice{H6963} of Jehovah,{H3068} in that which I speak{H1696} unto thee: so it shall be well{H3190} with thee, and thy soul{H5315} shall live.{H2421}
But Jeremiah{H3414} said{H559}{(H8799)}, They shall not deliver{H5414}{(H8799)} thee. Obey{H8085}{(H8798)}, I beseech thee, the voice{H6963} of the LORD{H3068}, which I speak{H1696}{(H8802)} unto thee: so it shall be well{H3190}{(H8799)} unto thee, and thy soul{H5315} shall live{H2421}{(H8799)}.
But Ieremy answerde: No, they shal not betraye the: O herken vnto the voyce off the LORDE (I beseke ye) which I speake vnto the, so shalt thou be well, and saue thy life.
But Ieremiah sayd, They shall not deliuer thee: hearken vnto the voyce of the Lorde, I beseech thee, which I speake vnto thee: so shal it be well vnto thee, and thy soule shall liue.
But Ieremie aunswered, No, they shall not betray thee: O hearken vnto the voyce of the Lorde I beseche thee, which I speake vnto thee, so shalt thou be well, and saue thy lyfe:
But Jeremiah said, They shall not deliver [thee]. Obey, I beseech thee, the voice of the LORD, which I speak unto thee: so it shall be well unto thee, and thy soul shall live.
But Jeremiah said, They shall not deliver you. Obey, I beg you, the voice of Yahweh, in that which I speak to you: so it shall be well with you, and your soul shall live.
And Jeremiah saith, `They do not give thee up; hearken, I pray thee, to the voice of Jehovah, to that which I am speaking unto thee, and it is well for thee, and thy soul doth live.
But Jeremiah said, They shall not deliver thee. Obey, I beseech thee, the voice of Jehovah, in that which I speak unto thee: so it shall be well with thee, and thy soul shall live.
But Jeremiah said, They shall not deliver thee. Obey, I beseech thee, the voice of Jehovah, in that which I speak unto thee: so it shall be well with thee, and thy soul shall live.
But Jeremiah said, They will not give you up: be guided now by the word of the Lord as I have given it to you, and it will be well for you, and you will keep your life.
But Jeremiah said, They shall not deliver you. Obey, I beg you, the voice of Yahweh, in that which I speak to you: so it shall be well with you, and your soul shall live.
Then Jeremiah answered,“You will not be handed over to them. Please obey the LORD by doing what I have been telling you. Then all will go well with you and your life will be spared.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Jeremia svarte til Zedekiah: 'Hvis jeg forteller deg dette, vil du da ikke sette meg til døde? Og om jeg gir deg råd, vil du da ikke høre på meg?'
16 Da sverget kong Zedekiah i all hemmelighet til Jeremia: 'Etter HERRENs liv, Han som har gitt oss dette liv, vil jeg ikke sette deg til døde, og jeg vil ikke overgi deg til dem som ønsker å ta livet av deg.'
17 Så sa Jeremia til Zedekiah: 'Slik sier HERREN, hærskarens Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli bevart, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, og ditt hus skal bestå.'
18 Men om du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen gis over til kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke unnslippe deres makt.
19 Da sa kong Zedekiah til Jeremia: 'Jeg frykter jødene som har falt i kaldeernes hender, for de kan overgi meg til dem og håne meg.'
21 Men om du nekter å gå ut, så er dette ordet HERREN har vist meg:
24 Da sa Zedekiah til Jeremia: 'La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.'
25 Men om fyrsterne får vite at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss nå hva du sa til kongen, ikke hold noe tilbake', så vil vi heller ikke sette deg til døde; slik skal også det du ble fortalt om kongens ord bli gjengitt.
26 Da skal du si til dem: 'Jeg fremla min bønn for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
27 Så kom alle fyrsterne til Jeremia og stilte ham spørsmål, og han fortalte alt slik kongen hadde befalt. Da lot de være å snakke videre med ham, for ingen anede noe.
1 Da hørte Shephatiah, Mattans sønn, Gedaliah, Pashurs sønn, Jucal, Shelemiahs sønn, og Pashur, Malchias sønn, ordene som Jeremias talte til hele folket, og sa:
2 Så sier HERREN: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest, men den som går ut til kaldeerne, skal leve; for han skal få sitt liv som bytte og overleve.
17 Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon og lev, for hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?
3 Da svarte Jeremia dem: Slik skal dere si til Sedekias:
16 «Gå og tal til Ebedmelek, etiopieren, og si: Slik sier Herren over himmelens hær, Israels Gud: Se, jeg vil la mine ord treffe denne byen med skade og ikke med nytte, og de skal oppfylles den dagen foran deg.»
17 «Men jeg skal redde deg den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt til de menn du frykter.»
18 «For jeg skal utvilsomt frelse deg, og du skal ikke falle for sverdet, men ditt liv skal bli en belønning for deg, fordi du har satt din lit til meg, sier Herren.»
5 Da sa kong Zedekiah: 'Se, han er i deres makt, for kongen er ikke den som kan gjøre noe mot dere.'
3 Du skal ikke unnslippe hans hender; du skal uunngåelig fanges og overleveres til ham. Dine øyne skal se Babylons konges øyne, og han vil tale med deg ansikt til ansikt, og du skal reise til Babylon.
4 Men hør HERRENs ord, o Zedekia, Judas konge: Slik sier HERREN om deg, du skal ikke dø ved sverdet,
12 Jeg talte også til Zedekiah, kongen av Juda, med disse ordene: Legg din hals under kongen av Babylon, tjen ham og hans folk, og lev.
13 Hvorfor skal du og ditt folk omkomme under sverdet, sulten og pestilensen, slik HERREN har uttalt om det folk som ikke vil tjene kongen av Babylon?
17 Så sendte kong Zedekiah etter ham og hentet ham ut; i all hemmelighet spurte kongen ham i sitt hus: ”Er det noe ord fra Herren?” Jeremias svarte: ”Jo, for du skal bli overlevert til kongen av Babylon.”
3 For Sedekias, Juda-kongen, hadde innelåst ham og sa: «Hvorfor profeterer du og sier: Slik sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene til Babylon-kongen, og han skal erobre den?»
4 Og Sedekias, Juda-kongen, skal ikke unnslippe fra khaldakeernes hender, men han skal uten tvil overleveres til Babylon-kongen; han skal møte ham munn mot munn, så hans øyne får se hans øyne.
5 Og han skal føre Sedekias til Babylon, og der skal han forbli inntil jeg besøker ham, sier HERREN: Selv om dere kjemper mot khaldæerne, skal dere ikke lykkes.
6 Og Jeremias sa: «HERRENNs ord kom til meg og sa:»
19 Hvor er nå deres profeter som forutså for dere: ’Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, og ikke mot dette landet’?
20 Derfor, hør nå, jeg ber deg, min herre kong: La min bønn bli akseptert, og la meg ikke bli sendt tilbake til huset til Jonatan, skribenten, for jeg frykter å dø der.
5 Så sa de til ham: «Må Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, dersom vi ikke adlyder alt det Herren, din Gud, sender deg for å formidle til oss.»
6 Enten det blir godt eller ondt, vil vi adlyde stemmen til Herren, vår Gud, som du er sendt av, slik at det skal gå oss vel.
8 Da Jeremias var ferdig med å tale alle de ord HERREN hadde befalt ham å formidle til folket, tok prestene, profetene og hele folket tak i ham og sa: «Du skal uten tvil dø.»
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte etter Herrens ord, slik han hadde talt gjennom profeten Jeremias.
12 «Ta ham, ta godt vare på ham, og gjør ham ingen skade; men handle med ham akkurat slik han befaler.»
20 Og jeg skal gjøre deg til en innhegnet bronsemur for dette folket. De skal kjempe mot deg, men de skal ikke seire over deg, for jeg er med deg for å frelse og befri deg, sier Herren.
6 Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Zedekia, Judas konge, i Jerusalem.
11 «Frykt ikke for Babylon-kongen, den dere frykter; frykt ham ikke, sier Herren, for jeg er med dere for å redde dere og for å løse dere fra hans makt.»
9 Og Gedalia, Ahikams sønn, Shaphans sønn, sverget dem og deres menn og sa: 'Frykt ikke for å tjene kaldeerne; bli i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere vel.'
8 Og til dette folket skal du si: Slik sier HERREN: Se, jeg legger for dere livets vei og dødens vei.
9 Den som blir i denne byen, skal dø av sverdet, hungersnøden og pesten, men den som forlater den og faller i hendene på kaldeerne som omringer dere, skal leves; hans liv skal da bli et bytte for dem.
14 Da svarte Jeremias: ”Det stemmer ikke, jeg faller ikke bort til kaldeerne.” Men Irijah hørte ikke etter, og tok Jeremias med til prinsene.
12 Da kom HERRENS ord til Jeremia og sa:
13 Slik sier HERREN over hærskaren, Israels Gud: Gå og fortell Juda-mennene og innbyggerne i Jerusalem: Er det ikke på tide at dere lar dere veilede og lytter til mine ord?
19 Og de skal kjempe mot deg, men de skal ikke seire over deg, for jeg er med deg for å redde deg, sier HERREN.
4 Så lyttet ikke Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle hærøverstene og folket til Herrens bud om å bosette seg i Juda land.
2 Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»
2 Og hovedvakten tok Jeremia og sa til ham: HERREN din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.
25 Jeg vil gi deg i hendene på dem som søker ditt liv, i hendene på dem du frykter, til og med i hendene på Nebukadnesar, Babylon’s konge, og i hendene på kaldeerne.
7 Men hør nå dette ord jeg taler i dine ører og i alle folkets ører;
24 Gedalia sverget til dem og deres menn og sa: «Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylonkongen, så skal det gå dere bra.»