Jeremia 36:16
Da de hadde hørt alle ordene, ble de begge redde og sa til Baruk: «Vi skal uten tvil fortelle kongen om alle disse ordene.»
Da de hadde hørt alle ordene, ble de begge redde og sa til Baruk: «Vi skal uten tvil fortelle kongen om alle disse ordene.»
Men da de hadde hørt alle ordene, ble de redde, den ene som den andre, og sa til Baruk: Vi skal sannelig fortelle kongen om alle disse ordene.
Da de hadde hørt alle ordene, ble de redde, og de sa til hverandre. Så sa de til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.
Da de hørte alle ordene, ble de forferdet og så på hverandre. De sa til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.
Da de hørte alle disse ordene, ble de forskrekket og sa til Baruk: «Vi må informere kongen om dette!.
Da de hørte alle ordene, ble de redde, de så på hverandre og sa til Baruk: Vi må fortelle kongen alt dette.
Og da de hadde hørt alle disse ordene, ble de redde for hverandre og sa til Baruch: Vi vil helt sikkert informere kongen om alle disse ordene.
Da de hørte alle disse ordene, så de forskrekket på hverandre og sa til Baruk: Vi må fortelle kongen om alle disse ordene.
Da de hørte alle disse ordene, ble de redde og sa til hverandre: Vi må fortelle kongen alle disse ordene.
Da de hadde hørt alle ordene, ble de grepet av frykt og sa til Baruk: "Vi må fortelle kongen om alle disse ordene."
Da de hadde hørt alle ordene, ble de grepet av frykt og sa til Baruk: "Vi må fortelle kongen om alle disse ordene."
Da de hørte alle ordene, så de forferdet på hverandre og sa til Baruk: «Vi må fortelle alt dette til kongen.»
When they heard all the words, they turned to each other in fear and said to Baruch, "We must report all these words to the king."
Da de hørte alle ordene, ble de redde og vendte seg til hverandre og sa til Baruk, “Vi må fortelle kongen om alle disse ordene.”
Og det skede, der de hørte alle disse Ord, forfærdedes de, den Ene med den Anden, og de sagde til Baruch: Vi ville vist give Kongen alle disse Ord tilkjende.
Now it came to pass, when they had heard all the words, they were afraid both one and other, and said unto Baruch, We will surely tell the king of all these words.
Da de hadde hørt alle ordene, ble de redde og så på hverandre, og sa til Baruk: 'Vi må fortelle kongen alle disse ordene.'
Now it happened, when they had heard all the words, they were afraid each one to the other, and said to Baruch, We will surely tell the king all these words.
Da de hørte alle ordene, så de forskrekket på hverandre og sa til Baruk: Vi må fortelle kongen alle disse ordene.
Og da de hørte alle ordene, ble de redde og så på hverandre og sa til Baruk: 'Vi må rapportere alle disse ordene til kongen.'
Og det skjedde, da de hadde hørt alle ordene, vendte de seg i frykt mot hverandre og sa til Baruk: Vi må fortelle kongen om alle disse ordene.
Da de hørte alle ordene, sa de til hverandre i frykt: Vi skal helt sikkert gi kongen en redegjørelse for alle disse ordene.
Now when they had herde all the wordes, they were abashed one vpon another, and sayde vnto Baruch: We wil certifie the kinge of all these wordes
Now when they had heard all the wordes, they were afraid both one and other, & said vnto Baruch, We will certifie the King of all these wordes.
Nowe when they had hearde all the wordes, they were abashed one vpon another, and sayde vnto Baruch: We will certifie the king of al these wordes.
Now it came to pass, when they had heard all the words, they were afraid both one and other, and said unto Baruch, We will surely tell the king of all these words.
Now it happened, when they had heard all the words, they turned in fear one toward another, and said to Baruch, We will surely tell the king of all these words.
and it cometh to pass, when they hear all the words, they have been afraid one at another, and say unto Baruch, `We do surely declare to the king all these words.'
Now it came to pass, when they had heard all the words, they turned in fear one toward another, and said unto Baruch, We will surely tell the king of all these words.
Now it came to pass, when they had heard all the words, they turned in fear one toward another, and said unto Baruch, We will surely tell the king of all these words.
Now it came about that, after hearing all the words, they said to one another in fear, We will certainly give the king an account of all these words.
Now it happened, when they had heard all the words, they turned in fear one toward another, and said to Baruch, We will surely tell the king of all these words.
When they had heard it all, they expressed their alarm to one another. Then they said to Baruch,“We must certainly give the king a report about everything you have read!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da leste Baruk i boken Jeremias ord i HERRENs hus, i vaktrommet til Gemaria, Shaphans sønn, skrivens, i den øvre gården, ved inntaket av den nye porten til HERRENs hus, slik det skulle høres av hele folket.
11Da Mikaia, Gemarias sønn og Shaphans sønn, hadde hørt alle HERRENs ord fra boken,
12gikk han ned til kongens hus, til skrivens kammer. Se, der satt alle fyrster, blant dem Elishama, skrivens, Delaia, Shemaias sønn, Elnatan, Achbors sønn, Gemaria, Shaphans sønn, Zedekia, Hananiahs sønn, og alle de andre fyrstene.
13Mikaia forkynte da for dem alle de ord han hadde hørt, mens Baruk leste rullen for folket.
14Alle de fremstående sendte da Jehudi, Nethanias sønn, Shelemias sønn, Cushis sønn, til Baruk og sa: «Ta med deg rullen du leste for folket, og kom hit.» Baruk, sønn av Nerja, tok med seg rullen og kom til dem.
15De sa til ham: «Sett deg ned og les den for oss.» Og Baruk leste den for dem.
17De spurte da Baruk: «Fortell oss nå, hvordan skrev du alle disse ordene slik de ble uttalt?»
18Baruk svarte: «Han uttalte alle disse ordene for meg med sin munn, og jeg skrev dem med blekk i boken.»
19Da sa fyrstene til Baruk: «Gå og skjul deg sammen med Jeremia, og la ingen vite hvor dere oppholder dere.»
20De dro så til kongens gård, men oppbevarte rullen i skrivens kammer hos Elishama, og gjengjorde alle ordene for kongens ører.
21Kongen sendte derfor Jehudi for å hente rullen; og han tok den fra Elishama skrivens kammer. Jehudi leste den deretter for kongen og for alle fyrstene som stod ved hans side.
4Da kalte Jeremia Baruk, sønn av Nerja, og Baruk skrev alle HERRENs ord, slik de var blitt talt til ham fra Jeremias munn, på en bokrull.
5Jeremia befalte da Baruk og sa: «Jeg er innesperret; jeg kan ikke gå inn i HERRENs hus.»
6«Gå derfor ut og les fra rullen, som du skrev med mine ord, HERRENs ord, for folket i HERRENs hus på fastedagen, og les dem også for alle i Juda som kommer ut fra byene sine.»
7«Kanskje vil de da fremlegge sin bønn for HERREN og hver enkelt vende om fra sine onde veier, for stor er den vrede og raseri som HERREN har uttalt mot dette folket.»
8Baruk, sønn av Nerja, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham, og leste HERRENs ord fra boken i HERRENs hus.
24Likevel ble verken kongen eller noen av hans tjenere, som hørte disse ordene, redde – de rev ikke sine klær.
25Elnatan, Delaia og Gemaria hadde imidlertid betent for kongen om at rullen ikke skulle brennes, men han ville ikke høre dem.
26Men kongen befalte Jerahmeel, Hammelechs sønn, Seraia, Azriels sønn, og Shelemia, Abdeels sønn, til å ta Baruk, skrivens, og Jeremia, profeten. Likevel skjulte HERREN dem.
27Så kom HERRENs ord til Jeremia etter at kongen hadde brent rullen og de ordene Baruk hadde skrevet med Jeremias munn, og han sa:
1Disse ord som profeten Jeremias talte til Baruk, sønn av Nerja, da han nedtegnet dem ved Jeremias munn, i det fjerde året av Jehojaks, sønn av Josja, kongen i Juda, og sa:
2Slik sier HERREN, Israels Gud, til deg, Baruk:
3Men Baruk, Nerias sønn, setter deg opp mot oss, for å overlevere oss til khaldeerne, slik at de kan henrette oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
32Da tok Jeremia en ny rull og ga den til Baruk, skrivens, sønn av Nerja, som skrev alle de ordene Jeremias munn hadde talt, de ordene som Jehoiakim, Judas konge, hadde brent i ilden, og han la til mange lignende ord.
13Jeg gav da Baruk et pålegg foran dem og sa:
27Så kom alle fyrsterne til Jeremia og stilte ham spørsmål, og han fortalte alt slik kongen hadde befalt. Da lot de være å snakke videre med ham, for ingen anede noe.
10Og når du har formidlet alle disse ordene til folket, og de spør: «Hvorfor har Herren uttalt all denne store undergangen over oss? Hva er vår ugjerning, eller hvilken synd har vi begått mot Herren, vår Gud?»,
1Da hørte Shephatiah, Mattans sønn, Gedaliah, Pashurs sønn, Jucal, Shelemiahs sønn, og Pashur, Malchias sønn, ordene som Jeremias talte til hele folket, og sa:
1Og det skjedde at da Jeremia hadde fullført å forkynne for hele folket alle Herrens, deres Guds ord, slik Herren, deres Gud, hadde sendt ham for, alle disse ordene,
16Da jeg hadde overlevert kjøpskontrakten til Baruk, sønn av Nerija, ba jeg HERREN og sa:
16Shaphan bar boken til kongen og rapporterte: «Alt som er betrodd dine tjenere, blir utført.»
61Og Jeremiah sa til Seraiah: ‘Når du kommer til Babylon, og ser og leser alle disse ordene;’
16«Slik sier Herren: Se, jeg vil bringe ødeleggelse over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i boken som kongen av Juda leste.»
18Så fortalte Shaphan, den skriftfører, til kongen: «Yppersteprest Hilkiah har gitt meg en bok.» Og Shaphan leste den høyt for kongen.
7Men hør nå dette ord jeg taler i dine ører og i alle folkets ører;
11Men da Nebukadnessar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: 'La oss dra til Jerusalem, av frykt for kaldæernes hær og syriernes hær,' og derfor bosatte vi oss i Jerusalem.
12Da kom HERRENS ord til Jeremia og sa:
38Tjenerne videreformidlet disse ordene til magistratene, som ble redde da de hørte at de var romere.
24Da sa Zedekiah til Jeremia: 'La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.'
25Men om fyrsterne får vite at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss nå hva du sa til kongen, ikke hold noe tilbake', så vil vi heller ikke sette deg til døde; slik skal også det du ble fortalt om kongens ord bli gjengitt.
19Da sa kong Zedekiah til Jeremia: 'Jeg frykter jødene som har falt i kaldeernes hender, for de kan overgi meg til dem og håne meg.'
7Slik hørte prestene, profetene og alt folket Jeremias tale disse ordene i HERRENS hus.
8Da Jeremias var ferdig med å tale alle de ord HERREN hadde befalt ham å formidle til folket, tok prestene, profetene og hele folket tak i ham og sa: «Du skal uten tvil dø.»
3For nå vil de si: 'Vi har ingen konge, fordi vi fryktet ikke Herren; hva skulle da en konge gjøre mot oss?'
11Og det skjedde at da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
5For slik sier HERREN: «Vi har hørt en stemme full av skjelving og frykt, og ikke av fred.»
6Da disiplene hørte dette, falt de ned for ansiktet og ble svært redde.
18«Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt: