2 Samuelsbok 14:12
Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'
Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'
Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne, vær så snill, få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
Da sa kvinnen: "La din tjenerinne, jeg ber deg, si et ord til min herre kongen." Og han sa: "Si videre."
Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Snakk.»
Kvinnen sa: 'Må din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen.' Han svarte: 'Tal.'
Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal.
Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal.
Kvinnen sa: «La din tjenerinne få si noe til min herre og konge.» Han sa: «Tal.»
Then the woman said, "Please let your servant speak a word to my lord the king." He said, "Speak."
Kvinnen sa: 'La din tjenerinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.' Han sa: 'Tal!'
Da sagde Qvinden: Kjære, lad din Tjenerinde tale til min Herre Kongen et Ord; og han sagde: Tal.
Then the woman said, Let thine handmaid, I pray thee, speak one word unto my lord the king. And he said, Say on.
Kvinnen sa: "La din tjenestekvinne få tale enda et ord til min herre kongen." Han sa: "Tal."
Then the woman said, Let your maidservant, I pray you, speak one word to my lord the king. And he said, Speak on.
Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
Da sa kvinnen: 'La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen;' og han sa: 'Tal.'
Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få si et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
Kvinnen sa: Vil kongen tillate sin tjener å si et ord til? Han sa: Snakk!
And the woman sayde: Let thy handmayde speake somwhat to my lorde the kynge. He sayde: speake on.
Then the woman said, I pray thee, let thine handmayde speake a worde to my lord the King; he sayd, Say on.
The woman sayde: Let thyne handmayde speake one worde vnto my lorde the king. And he sayde: Say on.
Then the woman said, Let thine handmaid, I pray thee, speak [one] word unto my lord the king. And he said, Say on.
Then the woman said, Please let your handmaid speak a word to my lord the king. He said, Say on.
And the woman saith, `Let, I pray thee, thy maid-servant speak unto my lord the king a word;' and he saith, `Speak.'
Then the woman said, Let thy handmaid, I pray thee, speak a word unto my lord the king. And he said, Say on.
Then the woman said, Let thy handmaid, I pray thee, speak a word unto my lord the king. And he said, Say on.
Then the woman said, Will the king let his servant say one word more? And he said, Say on.
Then the woman said, "Please let your handmaid speak a word to my lord the king." He said, "Say on."
Then the woman said,“Please permit your servant to speak to my lord the king about another matter.” He replied,“Tell me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
16For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17Så sa din tjener: 'La nuordenen fra min herre kongen være betryggende, for han er som en Guds engel som skjelner mellom rett og galt. Derfor vil Herren, din Gud, være med deg.'
18Kongen svarte kvinnen: 'Skjul for meg ikke det jeg skal spørre deg om.' Og kvinnen sa: 'La min herre, kongen, tale.'
19Kongen spurte: 'Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant du lever, min herre, konge, ingen kan avvike fra det du har sagt, for din tjener Joab befalte meg og satte alle disse ordene på min munn.'
3Kom så til kongen og tal på denne måten til ham. Dermed la Joab ordene i din munn.
4Da kvinnen fra Tekoah snakket til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: 'Hjelp, o konge!'
5Kongen spurte: 'Hva plager deg?' Og hun svarte: 'Jeg er en enke, og min mann er død.'
6Din tjener hadde to sønner, som slåss mot hverandre på marken, og ingen kunne skille dem; men den ene slo den andre og drepte ham.
7Se, nå har hele familien vendt seg mot din tjener, og de sier: 'Lever den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å betale for broderens liv, og vi vil utslette arvingen også. Slik vil de slukke den gjenstående ilden og ikke la noe vare igjen, verken navn eller arv for min mann på jorden.'
8Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg sørge for deg.'
9Kvinnen fra Tekoah svarte: 'Min herre, o konge, synden hviler over meg og min fars hus, men du og din trone er uten bebreidelse.'
10Kongen sa: 'Den som enn skulle tale noe imot deg, bring han hit, så vil han ikke lenger skade deg.'
11Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'
13Kvinnen sa: 'Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som om noe er galt ved at han ikke henter hjem den forviste.'
14Han sa: ‘Jeg har noe å fortelle deg.’ Og hun svarte: ‘Fortell.’
16Og nå ber jeg deg om én tjeneste; nekt meg ikke. Hun svarte: ‘Fortell.’
17Han sa: ‘Vær så vennlig å be kong Salomon – for han vil ikke si nei – om å gi meg Abishag, shunamitten, til hustru.’
18Og Bathseba sa: ‘Greit; jeg skal tale for din sak for kongen.’
20Da sa hun: ‘Jeg har en liten anmodning til deg; vær så snill og nekt meg ikke.’ Og kongen svarte: ‘Spør, min mor, for jeg vil ikke si nei.’
16Bathseba bøyde seg ned og viste kongen ærbødighet. Da spurte kongen: «Hva ønsker du?»
17Hun svarte: «Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter deg og sitte på tronen.»
21Kvinnen gikk bort til Saul og så at han var dypt urolig. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har adlød deg; jeg har satt mitt liv på spill og fulgt dine ord nøye.'
22Derfor ber jeg deg, hør også på din tjenerinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få krefter til reisen videre.
26Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»
12Elisha sa til sin tjener Gehazi: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Og da han kalte på henne, trådte hun frem og sto foran ham.
13Han sa: «Se, du har vist oss så stor omsorg med all denne gjestfriheten. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg for kongen eller for hærlederen?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt folk.»
13Så sa hun: «La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og snakket vennlig til din tjener, selv om jeg ikke er som dine andre tjenestekvinner.»
24Hun sa: «La denne uretten hvil på meg, min herre; la din tjenerinne tale for deg, og hør på mine ord.»
27«La nå denne velsignelsen, som din tjenerinne har brakt til deg, også gis til de unge mennene som følger deg, min herre.»
28«Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse, for Herren vil utvilsomt gjøre ditt hus standhaftig, for du kjemper Herrens kamper og ondskap har aldri blitt funnet hos deg i alle dine dager.»
12Kom derfor, la meg gi deg et råd, så du kan redde ditt eget liv og din sønn Salomos liv.
13Gå til kong David og si: «Min herre, har du ikke sverget ved Herren, Israels Gud, at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter deg og sitte på tronen? Hvorfor er det da Adonijah som ser ut til å regere?»
19«Derfor ber jeg deg, la kongen, min herre, høre ordene fra sin tjener. Om Herren har oppildnet deg mot meg, la ham da ta imot et offer. Men om det er mennesker som ligger bak dette, må de være forbannet for Herren, for de har i dag forvist meg fra å bo i Herrens arv med påstanden: Gå, tjen andre guder.»
26Da talte kvinnen hvis barn var levende til kongen, for hennes inderste sår lengtet etter barnet, og hun sa: «Herre, gi henne det levende barnet, så det ikke blir drept.» Den andre kvinnen svarte: «La det verken bli mitt eller ditt, men del det.»
27Kongen svarte: «Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; for hun er den sanne mor.»
16Ikke anse din tjener som en datter av Belial, for jeg har bare uttrykt min dypeste sorg og klage.
17Da svarte Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud oppfylle den bønn du har fremsatt.»
18Hun sa: «Måtte din tjenerinne finne nåde i dine øyne.» Deretter gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger preget av sorg.
6Da kongen spurte kvinnen, forklarte hun ham. Kongen utnevnte derfor en bestemt tjenestemann som sa: Gjenopprett alt som tilhørte deg og alle fruktene fra markene siden du forlot landet, helt til i dag.
17Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Det er meg.» Da sa hun: «Hør ordene til din tjenerinne.» Han svarte: «Jeg hører.»
24Natan spurte: «Min herre, konge, har du sagt at Adonijah skal regere etter deg og sitte på tronen?»
22«Da sa den ene kvinnen: 'Nei, mitt barn lever, og ditt barn er dødt.' Og den andre svarte: 'Nei, ditt barn er dødt, og mitt barn lever.' Slik talte de begge for kongen.»
36Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'
28Da svarte kong David: «Kall meg Bathseba.» Og hun trådte inn i kongens nærvær og sto foran ham.
20Du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, for at du skal si hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
31«så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»
16Da sa Samuel til Saul: «Vent litt, så vil jeg fortelle deg hva Herren talte til meg i natt.» Saul svarte: «Fortell.»