1 Samuel 1:16
Ikke anse din tjener som en datter av Belial, for jeg har bare uttrykt min dypeste sorg og klage.
Ikke anse din tjener som en datter av Belial, for jeg har bare uttrykt min dypeste sorg og klage.
Regn ikke din tjenestekvinne som en datter av Belial. Det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.
Regn ikke din tjenestekvinne som en verdiløs kvinne! For av stor klage og ergrelse har jeg talt helt til nå.
Hold ikke din tjenestekvinne for en uverdig kvinne; det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.
Se ikke på din tjenerinne som en udugelig kvinne, for det er av min store sorg og fortvilelse jeg har snakket så lenge.'
Regn ikke din tjenestekvinne for en udugelig kvinne; for ut av min store angst og sorg har jeg talt til nå.'
Ikke se på din tjenestekvinne som en ugudelig kvinnen; for av overfloden av min klage og sorg har jeg talt så langt.
Ikke anse din tjenestekvinne som en dårlig kvinne, for jeg har snakket ut av stor nød og sorg."
Nei, regn ikke din tjenestekvinne som en uverdig kvinne, for det er av min store sorg og nød at jeg har talt helt til nå.'
Ikke regn din tjenestekvinne som en av Belials døtre, for ut av stor sorg og urolighet har jeg talt inntil nå."
Ikke regn din tjenestekvinne som en av Belials døtre, for ut av stor sorg og urolighet har jeg talt inntil nå."
Ta ikke din tjenestekvinne for en ubrukelig kvinne, for jeg har talt ut fra min store sorg og pine.'
Do not consider your servant a worthless woman. It is out of my great sorrow and distress that I have been speaking until now.'
Se ikke på din tjenestekvinne som en dårlig kvinne, for jeg har talt ut av min store bekymring og smerte.»
Agt ikke din Tjenesteqvinde som en Belials Datter; thi jeg har hidindtil talet af min Klages og min Harms Mangfoldighed.
Count not thine handmaid for a daughter of Belial: for out of the abundance of my complaint and grief have I spoken hitherto.
Regn ikke din tjenestekvinne som en ulydig kvinne, for det er ut av min overflod av sorg og nød at jeg har talt frem til nå.'
Do not consider your maidservant a wicked woman: for out of the abundance of my complaint and grief have I spoken until now.
Tenk ikke på din tjenestekvinne som en ond kvinne; for ut av overflod av min klage og provokasjon har jeg talt inntil nå.
Ta ikke din tjenestekvinne for en ubrukelig kvinne, for av stor bekymring og sorg har jeg talt til nå."
Regn ikke din tjenestekvinne for en ugudelig kvinne; for av stor klage og sorg har jeg talt hittil.
Ikke regn din tjenerinne som en verdiløs kvinne, for min tale kommer fra min store sorg og sorg.
Count{H5414} not thy handmaid{H519} for{H6440} a wicked{H1100} woman;{H1323} for out of the abundance{H7230} of my complaint{H7879} and my provocation{H3708} have I spoken{H1696} hitherto.
Count{H5414}{(H8799)} not thine handmaid{H519} for{H6440} a daughter{H1323} of Belial{H1100}: for out of the abundance{H7230} of my complaint{H7879} and grief{H3708} have I spoken{H1696}{(H8765)} hitherto.
Counte not thy handmayden a doughter of Belial: for out of my heuy thoughte and sorow haue I spoken hitherto.
Count not thine handmaide for a wicked woman: for of the abundance of my complaint and my griefe haue I spoken hitherto.
Count not thine handmayde for a wicked woman: for out of the aboundaunce of my heauynesse & griefe, haue I spoken hytherto.
Count not thine handmaid for a daughter of Belial: for out of the abundance of my complaint and grief have I spoken hitherto.
Don't count your handmaid for a wicked woman; for out of the abundance of my complaint and my provocation have I spoken hitherto.
put not thy handmaid before a daughter of worthlessness, for from the abundance of my meditation, and of my provocation, I have spoken hitherto.'
Count not thy handmaid for a wicked woman; for out of the abundance of my complaint and my provocation have I spoken hitherto.
Count not thy handmaid for a wicked woman; for out of the abundance of my complaint and my provocation have I spoken hitherto.
Do not take your servant to be a good-for-nothing woman: for my words have come from my stored-up sorrow and pain.
Don't count your handmaid for a wicked woman; for I have been speaking out of the abundance of my complaint and my provocation."
Don’t consider your servant a wicked woman. It’s just that, to this point, I have spoken from my deep pain and anguish.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Men til Hannah ga han en verdig andel, for han elsket henne, selv om HERREN hadde lukket hennes livmor.
6 Hennes rival provoserte henne også kraftig for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde lukket hennes livmor.
7 Og hver gang hun dro til HERRENS hus, provoserte hennes rival henne, og derfor gråt hun og spiste ingenting.
8 Da spurte Elkanah, hennes mann: «Hannah, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte så tynget? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?»
9 Etter at de hadde spist i Shiloh reiste Hannah seg, mens Eli, presten, satt ved en søyle i HERRENS tempel.
10 Hun var dypt bitter i sin sjel, og mens hun bad til HERREN, gråt hun sterkt.
11 Hun avla en ed og sa: «Herre, hærguedes Herre, hvis du virkelig vil skue på din tjeners nød og huske meg, og ikke glemme din tjener, men vil gi meg et barn, en sønn, da vil jeg vie ham til HERREN alle dagene i hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hans hode.»
12 Mens hun fortsatte å be foran HERREN, la Eli merke til at leppene hennes rørte seg.
13 Hannah bad stille for seg selv; leppene hennes bevegde seg, men stemmen nådde ikke fram, og derfor antok Eli at hun var beruset.
14 Eli spurte henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort vinen din!»
15 Hannah svarte: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med et sorgfullt sinn. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikke, men har utøst min sjel for HERREN.»
17 Da svarte Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud oppfylle den bønn du har fremsatt.»
18 Hun sa: «Måtte din tjenerinne finne nåde i dine øyne.» Deretter gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger preget av sorg.
26 Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»
27 For dette barnet har jeg bedt, og HERREN har oppfylt min bønn.
15 Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
16 For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17 Så sa din tjener: 'La nuordenen fra min herre kongen være betryggende, for han er som en Guds engel som skjelner mellom rett og galt. Derfor vil Herren, din Gud, være med deg.'
1 Hannah bad og sa: «Mitt hjerte gleder seg i Herren, min styrke blir opphøyet i Ham; min munn reiser seg over mine fiender, for jeg fryder meg over Din frelse.»
12 Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'
22 Men Hannah dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg skal ikke dra før barnet er avvennet. Da vil jeg bringe ham med, slik at han kan vise seg for HERREN og få bo der for alltid.»
23 Elkanah svarte: «Gjør som du synes er best; vent med å dra til barnet er avvennet – det viktigste er at HERREN holder sitt ord.» Så forble hun hjemme og lot sin sønn amme til han var avvennet.
13 ville dere vente til de vokste opp? Ville dere hindre at de fikk ektemenn? Nei, mine døtre, det smerter meg for deres skyld at HERRENS hånd har vært mot meg.
27 «La nå denne velsignelsen, som din tjenerinne har brakt til deg, også gis til de unge mennene som følger deg, min herre.»
28 «Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse, for Herren vil utvilsomt gjøre ditt hus standhaftig, for du kjemper Herrens kamper og ondskap har aldri blitt funnet hos deg i alle dine dager.»
13 Så sa hun: «La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og snakket vennlig til din tjener, selv om jeg ikke er som dine andre tjenestekvinner.»
36 Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'
37 Hun fortsatte: 'La dette ordnes for meg. Gi meg to måneder, så jeg kan vandre på fjellene og sørge over min jomfruelighet, sammen med mine venninner.'
20 Naomi svarte: 'Rop meg ikke Naomi, men Mara, for den Allmektige har behandlet meg svært bittert.'
21 Jeg dro ut med alt, men HERREN førte meg hjem tomhendt. Hvorfor kaller dere meg da Naomi, når HERREN har vitnet mot meg og den Allmektige har plaget meg?
2 Jeg utla min klage for ham; jeg viste ham min trengsel.
11 Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds smerte og klage med min sjels bitterhet.
20 Derfor, da tiden kom etter at Hannah hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, og sa: «Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN.»
1 Min sjel er trøtt av mitt liv; jeg vil bære min egen klage; jeg skal tale ut den bitre sorg fra mitt hjerte.
24 Hun sa: «La denne uretten hvil på meg, min herre; la din tjenerinne tale for deg, og hør på mine ord.»
25 «Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse og se ikke med velvilje på denne mannen Nabal, en mann av Belial, for slik er han – navnet hans er Nabal, og dårskap hører til ham. Men din tjenerinne har ikke møtt de unge mennene du sendte, min herre.»
31 «så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»
25 «Slik har Herren opptrådt med meg i de dager han så på meg, og han har tatt bort min skam blant menneskene.»
16 Derfor gråter jeg; øynene mine strømmer over av tårer, for trøsteren som skulle lindre min sjel er langt borte, og mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
11 Hele hennes folk sukker og leter etter brød; de har byttet sine gledelige ting mot mat for å lindre sin sjel. Se, O HERRE, og merk min nød, for jeg har blitt uverdig.
9 Vær barmhjertig med meg, Herre, for jeg er i nød; mine øyne er tynget av sorg, ja, både min sjel og min mave.
19 «Derfor ber jeg deg, la kongen, min herre, høre ordene fra sin tjener. Om Herren har oppildnet deg mot meg, la ham da ta imot et offer. Men om det er mennesker som ligger bak dette, må de være forbannet for Herren, for de har i dag forvist meg fra å bo i Herrens arv med påstanden: Gå, tjen andre guder.»
20 Se, O HERRE, for jeg er i nød; mine indre følelser er urolige, og mitt hjerte er vendt mot meg selv, for jeg har syndet grufullt. Ute tar sverdet liv, og hjemme råder død.
21 Kvinnen gikk bort til Saul og så at han var dypt urolig. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har adlød deg; jeg har satt mitt liv på spill og fulgt dine ord nøye.'
13 Hun fortsatte: «Hvor skal jeg forlate min vanære? Og hva med deg – du vil bli sett på som en av de latterlige i Israel. Jeg ber deg derfor, snakk med kongen, for han vil ikke nekte deg din begjæring.»
18 Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»
4 Når det gjelder meg, er min klage rettet mot mennesker? Og om det var slik, hvorfor skulle da ikke min ånd være forstyrret?
10 Han sa: «Velsignet være du av Herren, min datter, for du har vist større vennlighet mot slutten enn i begynnelsen, siden du ikke har fulgt etter unge menn, verken fattige eller rike.»
27 Se, derfor har jeg strukket ut min hånd over deg, redusert din vanlige næring og overgitt deg til viljen til dem som hater deg – filisterkvinnene, som skammer seg over din skamløse livsførsel.