Klagesangene 1:20
Se, O HERRE, for jeg er i nød; mine indre følelser er urolige, og mitt hjerte er vendt mot meg selv, for jeg har syndet grufullt. Ute tar sverdet liv, og hjemme råder død.
Se, O HERRE, for jeg er i nød; mine indre følelser er urolige, og mitt hjerte er vendt mot meg selv, for jeg har syndet grufullt. Ute tar sverdet liv, og hjemme råder død.
Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.
Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.
Se, O Herre; for jeg er i nød: jeg er plaget innenfra; mitt hjerte er i kaos; for jeg har gjort opprør. Ute herjer sverdet; hjemme er det som døden.
Se, Herre, jeg har angst, mine indre organer er opprørt, og hjertet mitt er snudd innen i meg, for jeg har vært veldig trassig. Utenfor har sverdet gjort meg barnløs, inne i huset hersket døden.
Se, Herre, hvor trengt jeg er. Mine innvoller verker, hjertet vrenger seg i meg, for jeg har vært opprørsk. Utenfor har sverdet fratatt meg barn, og i huset er det som døden.
Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
Se, Herre, for jeg er i nød; mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vrenger seg i meg. Jeg har vært svært opprørsk. Utendørs har sverdet fratatt barn; i huset, det råder død.
See, LORD, how distressed I am! I am in anguish within, my heart is overturned because I have been very rebellious. Outside, the sword bereaves; inside, there is only death.
Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er urolige, mitt hjerte er vrengt innvendig fordi jeg har vært svært trassig. Utenfor har sverdet etterlatt seg barnløse familier, inni huset er døden.
See, Herre! at jeg haver Angest, mine Indvolde ere rørte, mit Hjerte haver vendt sig inden i mig, thi jeg haver været meget gjenstridig; udentil haver Sværdet gjort (mig) barnløs, i Huset var Døden.
Behold, O LORD; for I am in distress: my bowels are troubled; mine heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
Se, Herre; for jeg er i nød: mine innvoller er i opprør; mitt hjerte vrenger seg inni meg; for jeg har gjort grovt opprør: utenfor tar sverdet liv, inne er det som døden.
Behold, O LORD; for I am in distress: my heart is troubled; my heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaves, at home there is as death.
Se, Herre; for jeg er i nød; min sjel er urolig; Mitt hjerte vender seg i meg; for jeg har gjort alvorlig opprør: Utenfor tar sverdet liv, hjemme er det som død.
Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.
Se, Herre; for jeg er i nød; mitt indre er urolig; Mitt hjerte er vendt i meg; for jeg har grovt gjort opprør: Ute sverdet berøver, hjemme er det som døden.
Se, Herre, for jeg er i nød; de innerste delene av kroppen min er dypt beveget; hjertet mitt er vendt i meg; for jeg har vært ukontrollert: ute blir barna lagt for sverdet, og i huset er det død.
Behold,{H7200} O Jehovah;{H3068} for I am in distress;{H6887} my heart{H4578} is troubled;{H2560} My heart{H3820} is turned{H2015} within{H7130} me; for I have grievously{H4784} rebelled:{H4784} Abroad{H2351} the sword{H2719} bereaveth,{H7921} at home{H1004} there is as death.{H4194}
Behold{H7200}{(H8798)}, O LORD{H3068}; for I am in distress{H6887}{(H8804)}: my bowels{H4578} are troubled{H2560}{(H8777)}; mine heart{H3820} is turned{H2015}{(H8738)} within{H7130} me; for I have grievously{H4784}{(H8800)} rebelled{H4784}{(H8804)}: abroad{H2351} the sword{H2719} bereaveth{H7921}{(H8765)}, at home{H1004} there is as death{H4194}.
Considre (O LORDE) how I am troubled, my wombe is disquieted, my herte turneth aboute in me, and I am full of heuynes. The swearde hurteth me without, and within I am like vnto death.
Behold, O Lorde, howe I am troubled: my bowels swell: mine heart is turned within me, for I am ful of heauinesse: the sword spoyleth abroad, as death doeth at home.
Consider (O Lorde) howe I am troubled, my wombe is disquieted, my heart turneth about in me, and I am full of heauinesse, because I rebelled stubburnly: the sworde hurteth me without, and within I am lyke vnto death.
Behold, O LORD; for I [am] in distress: my bowels are troubled; mine heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaveth, at home [there is] as death.
See, Yahweh; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaves, at home there is as death.
See, O Jehovah, for distress `is' to me, My bowels have been troubled, Turned hath been my heart in my midst, For I have greatly provoked, From without bereaved hath the sword, In the house `it is' as death.
Behold, O Jehovah; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
Behold, O Jehovah; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
See, O Lord, for I am in trouble; the inmost parts of my body are deeply moved; my heart is turned in me; for I have been uncontrolled: outside the children are put to the sword, and in the house there is death.
See, Yahweh; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaves, at home there is as death.
ר(Resh) Look, O LORD! I am distressed; my stomach is in knots! My heart is pounding inside me. Yes, I was terribly rebellious! Out in the street the sword bereaves a mother of her children; Inside the house death is present.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Din vei og dine handlinger har brakt dette over deg; dette er din ondskap – den er bitter og har festet sitt preg på ditt hjerte.
19 Min indre smerte, min indre smerte! Mitt hjerte verker og stønner i meg, og jeg kan ikke tie stille, for du har hørt, o min sjel, hornets lyd, krigens alarm.
9 Vær barmhjertig med meg, Herre, for jeg er i nød; mine øyne er tynget av sorg, ja, både min sjel og min mave.
10 For livet mitt er preget av sorg og mine år av sukk, min styrke svikter av min urett, og mine ben forsvinner.
4 Hjertet mitt smerter inderlig, og dødsangsten har overfalt meg.
21 De har hørt at jeg sukker, og ingen trøster meg; alle mine fiender har fått vite om min nød, og de fryder seg over at Du har handlet. Du vil bringe den dagen Du har forutsagt, og de skal havne som meg.
22 La all deres ondskap komme for Deg, og gjør mot dem slik Du har gjort mot meg for mine mange overtredelser, for mine sukk er tallrike, og mitt hjerte er svakt.
6 Jeg er plaget og dypt knekt; jeg sørger gjennom hele dagen.
7 For mine lender er fylt med en avskyelig sykdom, og min kropp har ingen velvære.
8 Jeg er svak og dypt knust; jeg har brølt ut av den uro som herjer i mitt hjerte.
9 Herre, alt mitt begjær er for deg, og mitt stønn er ikke skjult for deg.
10 Mitt hjerte higer, min styrke svikter meg, og lyset i øynene mine er borte.
27 Mine tarmer koker og finner ingen hvile; lidelsens dager overmannet meg.
21 Så ble mitt hjerte bedrøvet, og jeg ble stukket innerst i mitt indre.
14 Jeg flyter ut som vann, og alle mine bein har løsnet; mitt hjerte er som voks, som har smeltet midt i min indre kjerne.
15 Min styrke er uttørket som en ødelagt krukkeskår, og tungen min sitter fast ved kjeven; du har ført meg inn i dødens støv.
4 Derfor er min ånd overveldet, og mitt hjerte er ødelagt innen i meg.
11 Hele hennes folk sukker og leter etter brød; de har byttet sine gledelige ting mot mat for å lindre sin sjel. Se, O HERRE, og merk min nød, for jeg har blitt uverdig.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som passerer forbi? Se selv om det finnes en sorg som min, slik den har rammet meg, da HERREN viste sin vrede.
13 Fra oven har han sendt ild inn i mine ben, som tar tak i dem; han har lagt et nett for mine føtter og stoppet min ferd. Han har gjort meg forlatt og svak hele dagen.
14 Yoket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd; det omringer meg og hviler tungt om min nakke. Han har tappet meg for styrke, for HERREN har overgitt meg i deres hender, hvorfra jeg ikke kan reise meg.
19 Ve meg for min smerte! Mitt sår er dypt, men jeg sa: 'Dette er virkelig en sorg, og jeg må bære den.'
16 Vend deg til meg og vis meg barmhjertighet, for jeg er ensom og plaget.
17 Smerter i mitt hjerte er mange; trekk meg ut av mine nødssituasjoner.
3 Derfor er mine lår fylt med smerte: smerter har grepet meg som en fødende kvinnes smerte. Jeg ble bøyd ned ved hørelsen av det, og jeg ble grepet av skrekk ved synet.
3 Dødsens sorg omga meg, og helvetes pine grep tak i meg: jeg fant trengsel og sorg.
18 Når jeg søkte trøst mot sorgen, ble hjertet mitt svakt.
16 Derfor gråter jeg; øynene mine strømmer over av tårer, for trøsteren som skulle lindre min sjel er langt borte, og mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
18 HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot Hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
19 Jeg kalte på mine elskede, men de bedraget meg; mine prester og eldste ga fra seg livet i byen, mens de søkte mat for å lindre sin sjel.
22 For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret innen i meg.
11 Mine øyne svikter i tårer, mitt indre er plaget, og min lever utøses over jorden for ødeleggelsen av min folks datter, for barna og spedbarnene besvimer i byens gater.
20 Men, O HERREN Sebaot, du som dømmer rettferdig og prøver nerver og hjerte, la meg se din straff over dem! For til deg har jeg betrodd min sak.
17 For jeg er i ferd med å vakle, og min sorg følger meg uavbrutt.
12 For utallige ulykker omringer meg; mine ugudeligheter har tatt tak i meg slik at jeg ikke lenger kan rette blikket oppover. De er flere enn hårene på mitt hode, og derfor svikter mitt hjerte.
16 Nå strømmer min sjel ut over meg; dager med lidelse har tatt tak i meg.
13 Hans bueskyttere omringer meg; han deler mine nyre opp uten nåde, og han heller ut min galle på jorden.
2 Ha miskunn med meg, Herre; for jeg er svak. Herre, helbred meg, for mine bein er plaget.
3 Min sjel er også dypt tynget, men du, Herre, hvor lenge skal dette vare?
13 Ha miskunn med meg, o Herre; se på den nød jeg lider fra dem som hater meg, du som redder meg fra dødens porter.
12 Men, herre over himmelenes hær, du som prøver den rettferdige og ser både energi og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak fram for deg.
11 Derfor skal mitt inderliv lyde som en harpe for Moab, og mine innerste deler for Kirharesh.
20 Vanæren har knust mitt hjerte, og jeg er fylt med sorg; jeg søkte etter noen som ville vise meg medfølelse, men fant ingen, og etter trøstere, men jeg fant ingen.
3 Men du, Herre, kjenner meg: du har sett meg og prøvd mitt hjerte for din skyld. Dra dem ut som sauer til slakt, og gjør dem rede til slaktens dag.
22 For jeg sa i min fortvilelse: ‘Jeg er fravendt fra ditt åsyn’; likevel hørte du stemmen til mine bønner da jeg ropte til deg.
15 Jeg er plaget og nær ved å dø helt fra min ungdom; mens jeg lider under dine forferdelige skrekk, er jeg overveldet.
5 Helvetes sorg omringet meg, og dødens feller grep meg fast.
11 Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.
11 Ikke stå for fjern fra meg, for trengselen er nær, og det finnes ingen som kan hjelpe.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!