Salmene 116:3
Dødsens sorg omga meg, og helvetes pine grep tak i meg: jeg fant trengsel og sorg.
Dødsens sorg omga meg, og helvetes pine grep tak i meg: jeg fant trengsel og sorg.
Dødens bånd omsluttet meg, og dødsrikets smerter grep meg; jeg fant nød og sorg.
Dødens bånd omsluttet meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant bare nød og sorg.
Dødens bånd snørte meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant nød og sorg.
Døden omfattet meg, og jeg var overveldet av sorg; jeg fant bare nød og smerte.
Dødens bånd omringet meg, og nødens kvaler grep meg; jeg fant sorg og bekymring.
Døden omfavnet meg, og smerte fra dypet grep fast i meg; jeg fant nød og sorg.
Dødens snarer omsluttet meg, gravens redsler grep meg; jeg møtte nød og sorg.
Dødens bånd hadde omsluttet meg, og dødsskyggens trengsler fant meg; jeg kjente trengsel og sorg.
Dødens sorger omringet meg, og dødens kvaler grep meg; jeg fant nød og sorg.
Dødens sorger omringet meg, og dødens kvaler grep meg; jeg fant nød og sorg.
Dødens bånd omringet meg, og dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant nød og sorg.
The cords of death entangled me, the anguish of Sheol came over me; I was overcome by distress and sorrow.
Dødens rep omslynget meg, helvetes trengsler fant meg. Jeg møtte nød og sorg.
Dødens Reb havde omspændt mig, og Helvedes Angester havde rammet paa mig; jeg fandt Angest og Bedrøvelse (for mig).
The sorrows of death compassed me, and the pains of hell gat hold upon me: I found trouble and sorrow.
Dødens sorger omsluttet meg, og helvetets smerter grep meg: jeg fant nød og sorg.
The sorrows of death surrounded me, and the pains of hell took hold of me: I found trouble and sorrow.
Dødens bånd omringet meg, dødsrikets kvaler tok tak i meg. Jeg fant nød og sorg.
Dødens snarer omringet meg, dødsrikets trengsler fant meg, jeg fant nød og sorg.
Dødens bånd omsluttet meg, og dødsrikets redsler grep meg; jeg fant nød og sorg.
Dødens nett var rundt meg, og underverdenens smerter holdt meg fast; jeg var fylt av trøbbel og sorg.
The cords{H2256} of death{H4194} compassed{H661} me, And the pains{H4712} of Sheol{H7585} gat hold{H4672} upon me: I found{H4672} trouble{H6869} and sorrow.{H3015}
The sorrows{H2256} of death{H4194} compassed{H661}{(H8804)} me, and the pains{H4712} of hell{H7585} gat hold{H4672}{(H8804)} upon me: I found{H4672}{(H8799)} trouble{H6869} and sorrow{H3015}.
The snares of death copased me rounde aboute, the paynes of hell gat holde vpon me,
When the snares of death copassed me, and the griefes of the graue caught me: when I founde trouble and sorowe.
The snares of death compassed me rounde about: and the paynes of hell toke holde on me. I founde anguishe and heauinesse,
The sorrows of death compassed me, and the pains of hell gat hold upon me: I found trouble and sorrow.
The cords of death surrounded me, The pains of Sheol got a hold of me. I found trouble and sorrow.
Compassed me have cords of death, And straits of Sheol have found me, Distress and sorrow I find.
The cords of death compassed me, And the pains of Sheol gat hold upon me: I found trouble and sorrow.
The cords of death compassed me, And the pains of Sheol gat hold upon me: I found trouble and sorrow.
The nets of death were round me, and the pains of the underworld had me in their grip; I was full of trouble and sorrow.
The cords of death surrounded me, the pains of Sheol got a hold of me. I found trouble and sorrow.
The ropes of death tightened around me, the snares of Sheol confronted me. I was confronted with trouble and sorrow.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Dødens sorg omga meg, og flommen av ugudelige mennesker fylte meg med frykt.
5 Helvetes sorg omringet meg, og dødens feller grep meg fast.
5 Da dødens bølger omringet meg, og flommer av ugudelige mennesker gjorde meg redd;
6 da helvetes sorger omsluttet meg, og dødens snarer holdt meg tilbake;
4 Da ropte jeg på Herrens navn; Å Herre, jeg ber deg, frels min sjel.
4 Hjertet mitt smerter inderlig, og dødsangsten har overfalt meg.
5 Frykt og skjelving har tatt meg, og jeg er overveldet av gru.
3 For min sjel er full av trengsler, og mitt liv nærmer seg graven.
13 Ha miskunn med meg, o Herre; se på den nød jeg lider fra dem som hater meg, du som redder meg fra dødens porter.
5 Vannet omga meg, helt til min sjels indre; dypet lukket seg rundt meg, og tang ble viklet om mitt hode.
6 Jeg sank ned til fjellenes bunn; jorden med sine lenker var om meg for alltid; men du, Herre min Gud, har løftet mitt liv opp fra forråtnelsen.
20 Se, O HERRE, for jeg er i nød; mine indre følelser er urolige, og mitt hjerte er vendt mot meg selv, for jeg har syndet grufullt. Ute tar sverdet liv, og hjemme råder død.
16 Nå strømmer min sjel ut over meg; dager med lidelse har tatt tak i meg.
3 For fienden har forfulgt min sjel; han har slått ned mitt liv til bakken og forvist meg til mørket, som de som lenge har vært døde.
4 Derfor er min ånd overveldet, og mitt hjerte er ødelagt innen i meg.
18 Herren har straffet meg hardt, men han har ikke overgitt meg til døden.
2 Fordi han har vendt øret mot meg, vil jeg kalle på ham så lenge jeg lever.
1 I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
2 Han sa: «Jeg ropte til Herren på grunn av min nød, og han hørte på meg; fra helvetes dyp ropte jeg, og du lyttet til min røst.»
3 For du kastet meg i dypet, midt i havene; og flommene omga meg, alle dine bølger skylte over meg.
9 Vær barmhjertig med meg, Herre, for jeg er i nød; mine øyne er tynget av sorg, ja, både min sjel og min mave.
10 For livet mitt er preget av sorg og mine år av sukk, min styrke svikter av min urett, og mine ben forsvinner.
2 I den dag jeg var i trengsel søkte jeg Herren; min lidelse raste inn om natten og tok ikke slutt, og min sjel nektet å finne trøst.
3 Herre, du har løftet sjelen min opp fra graven; du har holdt meg i live slik at jeg ikke skulle falle ned i graven.
1 Ut fra dypet har jeg ropt til deg, Herre.
6 Han har satt meg på mørke steder, som de som lenge har vært døde.
7 Han har omringet meg slik at jeg ikke kan slippe fri; han har gjort mine lenker tunge.
55 Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet.
15 Jeg er plaget og nær ved å dø helt fra min ungdom; mens jeg lider under dine forferdelige skrekk, er jeg overveldet.
16 Din heftige vrede inntar meg; dine redsler har revet meg bort.
3 Min sjel er også dypt tynget, men du, Herre, hvor lenge skal dette vare?
13 For din miskunn mot meg er stor, og du har frelst min sjel fra den dypeste avgrunn.
7 Jeg skal glede meg over din miskunn, for du har lagt merke til min nød og kjent min sjel i motgang.
12 For utallige ulykker omringer meg; mine ugudeligheter har tatt tak i meg slik at jeg ikke lenger kan rette blikket oppover. De er flere enn hårene på mitt hode, og derfor svikter mitt hjerte.
16 Vend deg til meg og vis meg barmhjertighet, for jeg er ensom og plaget.
17 Smerter i mitt hjerte er mange; trekk meg ut av mine nødssituasjoner.
16 Når det gjelder meg, vil jeg rope til Gud, og Herren skal frelse meg.
1 Fre meg, o Gud; for vannene har strømmet inn i min sjel.
2 Jeg synker ned i dyp gjørme, der det ikke finnes fast grunn; jeg har nådd dype vann, hvor flomene oversvømmer meg.
17 For jeg er i ferd med å vakle, og min sorg følger meg uavbrutt.
3 Da min ånd ble overveldet i meg, kjente du min vei; på den stien jeg vandret, hadde de i all hemmelighet lagt en snare for meg.
15 Så velger min sjel heller kvelning og døden framfor mitt liv.
6 Jeg er plaget og dypt knekt; jeg sørger gjennom hele dagen.
6 Du har lagt meg i den dypeste graven, i mørket, i avgrunnens dyp.
8 For du har frelst min sjel fra døden, øynene mine fra tårer, og føttene mine fra å falle.
25 For det jeg fryktet mest, har rammet meg, og det jeg fryktet, har inntreffet.
21 Så ble mitt hjerte bedrøvet, og jeg ble stukket innerst i mitt indre.
5 Jeg ropte til Herren i nød, og han svarte meg og gav meg et romslig sted.
10 «Jeg sa: I mine siste øyeblikk skal jeg gå til gravens porter; de gjenværende årene er for meg tatt.»
14 Yoket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd; det omringer meg og hviler tungt om min nakke. Han har tappet meg for styrke, for HERREN har overgitt meg i deres hender, hvorfra jeg ikke kan reise meg.