Jeremia 11:20
Men, O HERREN Sebaot, du som dømmer rettferdig og prøver nerver og hjerte, la meg se din straff over dem! For til deg har jeg betrodd min sak.
Men, O HERREN Sebaot, du som dømmer rettferdig og prøver nerver og hjerte, la meg se din straff over dem! For til deg har jeg betrodd min sak.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt min sak fram.
Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver hjerter og sinn, la meg få se din hevn over dem, for jeg har lagt frem min sak for deg.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, O Herren over hærskarene, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og nyrer, la meg få se din hevn over dem; for til deg har jeg vist min sak.
Men, Herre Allhærs Gud! Du rettferdige dommer, som prøver hjerte og sinn, jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak for deg.
Men Herren, hærskarenes Gud, dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte. Jeg vil se hevn over dem, for til deg har jeg kunngjort min sak.
Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg overgitt min sak.
But, LORD of Hosts, who judges righteously and tests the heart and mind, let me see your vengeance on them, for I have presented my case to you.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du rettferdige dommer, prøver av nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg åpenbart min sak.
Men, Herre Zebaoth! du retfærdige Dommer, som prøver Nyrer og Hjerte, jeg skal see din Hevn paa dem, thi jeg haver aabenbaret for dig min Sag.
But, O LORD of hosts, that judgest righteously, that triest the reins and the heart, let me see thy vengeance on them: for unto thee have I revealed my cause.
Men, Herre, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt frem min sak.
But, O LORD of hosts, who judges righteously, who tests the heart and the mind, let me see your vengeance on them, for I have presented my case to you.
Men, Herre over hærskarene, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og tankene, jeg skal se din hevn over dem; for til deg har jeg åpenbart min sak.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og nyrene, la meg se din hevn over dem, for deg har jeg betrodd min sak.
Men du, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og sinnet, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg avslørt min sak.
Men, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver tanker og hjerte, la meg se din straff komme over dem: for jeg har lagt min sak fram for deg.
Therfore I will beseke the now (o LORDE of hoostes) thou rightuous iudge, thou that tryest the reynes and the hertes: let me se the auenged of them, for vnto the haue I committed my cause.
But O Lord of hostes, that iudgest righteously, and triest the reines and the heart, let me see thy vengeance on them: for vnto thee haue I opened my cause.
Therfore I wyll beseche thee nowe (O Lorde of hoastes) thou righteous iudge, thou that tryest the raynes and the heartes, let me see thee auenged of them: for vnto thee haue I committed my cause.
But, O LORD of hosts, that judgest righteously, that triest the reins and the heart, let me see thy vengeance on them: for unto thee have I revealed my cause.
But, Yahweh of Hosts, who judge righteously, who try the heart and the mind, I shall see your vengeance on them; for to you have I revealed my cause.
And O Jehovah of Hosts, judging righteousness, Trying reins and heart, I do see Thy vengeance against them, For unto Thee I have revealed my cause.'
But, O Jehovah of hosts, who judgest righteously, who triest the heart and the mind, I shall see thy vengeance on them; for unto thee have I revealed my cause.
But, O Jehovah of hosts, who judgest righteously, who triest the heart and the mind, I shall see thy vengeance on them; for unto thee have I revealed my cause.
But, O Lord of armies, judging in righteousness, testing the thoughts and the heart, let me see your punishment come on them: for I have put my cause before you.
But, Yahweh of Armies, who judges righteously, who tests the heart and the mind, I shall see your vengeance on them; for to you have I revealed my cause.
So I said,“O LORD of Heaven’s Armies, you are a just judge! You examine people’s hearts and minds. I want to see you pay them back for what they have done because I trust you to vindicate my cause.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10For jeg hørte mange tale vanære om meg, og frykt var overalt. 'Rapporter det,' sa de, 'så rapporterer vi videre.' Alle mine kjente fulgte nøye med på mine vaklende skritt og hvisket: 'Kanskje vil han bli forført, så kan vi seire over ham og ta hevn.'
11Men Herren er med meg som en mektig og skremmende kriger. Derfor skal mine forfølgere vakle, de skal ikke seire; de skal bli dypt skamfulle, for de vil ikke lykkes, og deres evige forvirring skal aldri bli glemt.
12Men, herre over himmelenes hær, du som prøver den rettferdige og ser både energi og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak fram for deg.
3Men du, Herre, kjenner meg: du har sett meg og prøvd mitt hjerte for din skyld. Dra dem ut som sauer til slakt, og gjør dem rede til slaktens dag.
59O Herre, du har sett min urett; døm min sak.
60Du har sett all deres hevn og alle deres sammensvergelser mot meg.
15O Herre, du vet det: husk meg, se til meg, og hevn meg over mine forfølgere; ikke before bort meg i din langmodighet. Vit at for din skyld har jeg lidd irettesettelse.
18Og HERREN har gitt meg innsikt i dette, og jeg kjenner det; da viste du meg deres handlinger.
19Men jeg var som et lam eller en okse som bringes til slakt, uten å ane at de hadde lagt planer mot meg og sagt: La oss ødelegge treet med dets frukt, og la oss fjerne ham fra de levende, slik at hans navn ikke lenger skal bli husket.
21Derfor sier HERREN til mennene i Anathoth, som ønsker ditt liv og sier: Profeter ikke i HERRENs navn, så du ikke skal dø av vår hånd.
1Rettferdig er du, Herre, når jeg anroper deg; likevel vil jeg tale med deg om dine dommer. Hvorfor flyter den ugudelige vei, og hvorfor er alle de som handler svært forrædersk glade?
23Rør deg, og våkne til min dom, til min sak, min Gud og min Herre.
24Døm meg, Herre, min Gud, etter din rettferdighet; og la dem ikke glede seg over meg.
8Herren skal dømme folket: døm meg, Å HERRE, etter min rettferdighet og den oppriktighet jeg bærer.
9La den onde i de ugudelige få en ende, men styrk de rettferdige; for den rettferdige Gud prøver både hjerter og sinn.
9Jeg vil bære HERRENS vrede for mine synder mot ham, inntil han fører min sak og dømmer for meg; han vil lede meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
20Se, O HERRE, for jeg er i nød; mine indre følelser er urolige, og mitt hjerte er vendt mot meg selv, for jeg har syndet grufullt. Ute tar sverdet liv, og hjemme råder død.
21De har hørt at jeg sukker, og ingen trøster meg; alle mine fiender har fått vite om min nød, og de fryder seg over at Du har handlet. Du vil bringe den dagen Du har forutsagt, og de skal havne som meg.
22La all deres ondskap komme for Deg, og gjør mot dem slik Du har gjort mot meg for mine mange overtredelser, for mine sukk er tallrike, og mitt hjerte er svakt.
22La et rop gå opp fra deres hjem når du plutselig sender en hær mot dem, for de har gravd en grop for å fange meg og lagt feller for mine føtter.
23Men HERRE, du kjenner til alle deres planer mot meg for å drepe meg; ikke tilgi deres urett, og slett heller ikke fjerne deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli styrtet for deg—døm dem slik i din vrede.
2La mitt ord komme fram for ditt åsyn; la dine øyne se det som er rettferdig.
19Hør meg, HERRE, og lytt til de som strider imot meg.
20Skal ondt bli gjengjeldt med godt? De har nemlig gravd en grop for min sjel. Husk at jeg sto for deg og forsøkte å tale vel for dem og holde din vrede borte.
24Derfor sier Herren, Herren over himmelens hær, Israels mektige: 'Å, jeg skal befri meg fra mine motstandere og hevne meg over mine fiender!'
1Å HERRE Gud, du som tilhører hevnen; Å Gud, du som tilhører hevnen, la deg åpenbare.
10Men du, Herre, vær nådig mot meg og løft meg opp, så jeg kan gjengjelde dem.
3Hvorfor lar du meg få se urett, og hvorfor får du meg til å iaktta lidelse? For jeg ser ødeleggelse og vold overalt, og det finnes de som skaper strid og uenighet.
20La dette være straffen fra Herren for mine motstandere og for dem som taler ondt om min sjel.
15Se, de sier til meg: 'Hvor er Herrens ord? La det komme nå!'
16Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra min oppgave som hyrde for å følge deg, og jeg har heller ikke ønsket den sørgelige dagen; du vet at alt som har kommet ut av mine lepper, har vært rett for deg.
11Se, se hvordan de nå svarer oss ved å komme for å kaste oss ut av den eiendommen du har gitt oss til arv.»
1Dom meg, o Gud, og tal for min sak mot en ugudelig nasjon: fri meg fra den bedragerske og urettferdige mannen.
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot Hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
29Skal jeg ikke vise meg for disse tingene? sier Herren. Skal ikke min sjel hevne seg på et folk som dette?
8For siden jeg talte, ropte jeg ut; jeg utbrøt om vold og plyndring, for Herrens ord ble et vanæringsmerke for meg og en daglig hån.
1Døm meg, Herre, for jeg har vandret i min ærlighet. Jeg har satt min lit til Herren, derfor skal jeg ikke vakle.
2Undersøk meg, Herre, og prøv meg; prøv mitt indre og mitt hjerte.
24O Herre, korriger meg, men med rettferdighet – ikke i din vrede, for at du ikke skal ødelegge meg helt.
10«Når det gjelder meg, vil mitt øye ikke spare, og jeg vil ikke vise barmhjertighet, men gi dem tilbake for deres handlinger, direkte på deres hode.»
28Men dere burde si: Hvorfor forfølger vi ham, når roten til alt ligger i meg?
9Skal jeg ikke besøke dem for disse gjerningene? sier Herren: Skal ikke min sjel få hevn over et slikt folk som dette?
15Derfor, la Herren dømme mellom oss; la Ham vurdere, forsvare min sak og levere meg ut av dine hender.
14Når det gjelder meg, er jeg nå i deres hender; gjør med meg slik som dere synes er rett og passende.
6Stå opp, Å HERRE, i din vrede! Løft deg opp på grunn av min fiendes raseri, og våkne for meg med den dom du har befalt.
4Har jeg straffet ham som lever i fred med meg med ondskap? (Ja, jeg har forløst ham som uten grunn er min fiende.)
17Men dine øyne og ditt hjerte er kun opptatt av grådighet, av å utgyte uskyldig blod, av undertrykkelse og vold.
4For du har opprettholdt min rett og min sak; du har sittet på tronen og dømt med rettferdighet.
18La dem som forfølger meg, bli forvirret, men la meg ikke bli forvirret; la dem bli fortvilet, men la meg ikke bli fortvilet; la den onde dag ramme dem, og ødelegg dem med dobbel undergang.
24Derfor har Herren gjengjeldt meg etter min rettferdighet, etter renheten i mine hender i hans øyne.