Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:

Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren:

Hør ordene i denne pakten, og du skal tale dem til mennene i Juda og til innbyggerne i Jerusalem.

Hør på ordene i denne pakten, og tal dem til mennene i Juda og til Jerusalems innbyggere.

Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mannen som ikke hører på denne paktens ord.

Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mann som ikke lyder ordenene i denne pakten.

Dette påla jeg fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av jernsmelteovnen: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere! Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

Det er den jeg befalte fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, og sa: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Slik ville jeg oppfylle eden som jeg sverget for fedrene deres: å gi dem et land som flyter av melk og honning, slik det er i dag. Da svarte jeg og sa: Amen, Herre.

Slik ville jeg oppfylle eden som jeg sverget for fedrene deres, at jeg ville gi dem et land som flyter med melk og honning—slik det er i dag. Da svarte jeg og sa: Amen, Herre.

Herren sa til meg: Rop ut alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem!

Da sa Herren til meg: Rop ut alle disse ordene i Judas byer og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.

For jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og helt til denne dag, stadig, igjen og igjen, og sa: Hør på min røst!

For jeg advarte alvorlig fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt og helt til denne dag—igjen og igjen—og sa: Hør på min røst.

Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.

Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til; hver og en fulgte staheten i sitt onde hjerte. Derfor brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.

Da sa Herren til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant innbyggerne i Jerusalem.

Herren sa til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant Jerusalems innbyggere.

De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.

De har vendt tilbake til forfedrenes misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, som jeg sluttet med deres fedre.

Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.

Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.

Judas byer og innbyggerne i Jerusalem skal gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for, men de skal ikke frelse dem i deres ulykkes tid.

Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for; men de vil ikke frelse dem i deres ulykkestid.

For så mange byer som du har, Juda, så mange guder har du. Og så mange gater som Jerusalem har, så mange altere har dere satt opp for den skammelige, altere for å brenne røkelse for Baal.

For så mange som byene dine er, så mange er dine guder, Juda. Og etter tallet på Jerusalems gater har dere satt opp altere for den skammelige gud, altere for å brenne røkelse for Baal.

Og du, be ikke for dette folket, bær ikke fram klagerop og bønn for dem. For jeg hører ikke i den tiden de roper til meg for sin ulykke.

Og du, be ikke for dette folket; løft ikke for dem verken klagerop eller bønn, for jeg hører ikke når de roper til meg på grunn av sin ulykke.

Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, når hun utfører sine mange onde planer? Kan hellig offerkjøtt fjerne ulykken fra deg? Da kunne du juble.

Hva har min kjære i mitt hus når hun gjør sine mange onde planer? Kan hellig kjøtt ta bort din skyld fra deg? For din ondskaps skyld—skulle du da juble?

Et grønt oliventre, vakkert med prektig frukt, slik kalte Herren ditt navn. Men ved lyden av et mektig drønn tente han ild på det, og dets greiner ble ødelagt.

Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.

Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har kunngjort ulykke over deg på grunn av ondskapen til Israels hus og Judas hus, det de har gjort for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.

Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av ondskapen i Israels hus og Judas hus—fordi de gjorde dette for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.

Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.

Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.

Jeg var som et tamt lam som føres til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med frukten det bærer, la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.

Jeg var som et tamt lam som føres til slakting; jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss utrydde ham fra de levendes land, så navnet hans ikke mer blir husket.

Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.

Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.

Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: Du må ikke profetere i Herrens navn, ellers dør du for vår hånd!

Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot som står deg etter livet og sier: Du må ikke profetere i Herrens navn, ellers skal du dø for vår hånd.

Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverd, sønnene og døtrene deres skal dø av sult.

Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg straffer dem. De unge mennene skal dø for sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult.

Det skal ikke være noen rest igjen av dem. For jeg fører ulykke over mennene i Anatot i det året de blir straffet.

Det skal ikke bli noen rest igjen for dem, for jeg skal føre ulykke over mennene i Anatot i året for deres straff.