Klagesangene 3:11
Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.
Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.
Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.
Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har snudd mine veier bort og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han ledet meg bort fra stiene og slo meg i stykker, la meg øde.
Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.
He has turned aside my ways and torn me to pieces; He has made me desolate.
Han har latt meg komme av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han lod mine Veie bortvende og huggede mig smaa, lagde mig øde.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desote.
Han har ledet meg av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
He has turned aside my ways and torn me to pieces; He has made me desolate.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han avleder mine veier, han river meg i stykker, han gjør meg til en ødemark.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg til intet.
He hath marred my wayes, and broke me in peces, he hath layed me waist altogether.
He hath stopped my wayes, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
He hath marred my wayes, and broken me in peeces, he hath layde me waste altogether.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
He has turned aside my ways, and pulled me in pieces; he has made me desolate.
My ways He is turning aside, and He pulleth me in pieces, He hath made me a desolation.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
By him my ways have been turned on one side and I have been pulled in bits; he has made me waste.
He has turned aside my ways, and pulled me in pieces; he has made me desolate.
He has obstructed my paths and torn me to pieces; he has made me desolate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han har ledet meg og ført meg inn i mørke, ikke inn i lys.
3Utvilsomt vender han seg mot meg; han vender sin hånd mot meg hele dagen.
4Han har gjort mitt kjød og min hud slitne; han har knekt mine bein.
5Han har reist seg mot meg og omringet meg med bitterhet og lidelse.
6Han har satt meg på mørke steder, som de som lenge har vært døde.
7Han har omringet meg slik at jeg ikke kan slippe fri; han har gjort mine lenker tunge.
8Selv når jeg roper og skriker, avviser han mine bønner.
9Han har lukket mine veier med hugget stein og gjort stiene mine krokete.
10Han var for meg som en bjørn som lurer i bakhold, og som en løve i skjul.
12Han har spent buen sin og satt meg som mål for pilen.
13Han har latt pilene fra hans pilerække trenge inn i mitt indre.
9Han river meg i sin vrede, han som hater meg; han knuser meg med sine tenner, og min fiende stirrer ondt på meg.
10De stirrer på meg med åpen munn; de har slått meg i kinnet med en anklagende gest, og de har samlet seg imot meg.
11Gud har overlatt meg til de ugudelige og kastet meg i hendene på de onde.
12Jeg hadde det godt, men han har revet meg i stykker; han tok meg i nakken, ristet meg i stykker og satte meg ut som sitt mål.
13Hans bueskyttere omringer meg; han deler mine nyre opp uten nåde, og han heller ut min galle på jorden.
14Han knuser meg igjen og igjen; han tramper over meg som en kjempe.
13Fra oven har han sendt ild inn i mine ben, som tar tak i dem; han har lagt et nett for mine føtter og stoppet min ferd. Han har gjort meg forlatt og svak hele dagen.
14Yoket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd; det omringer meg og hviler tungt om min nakke. Han har tappet meg for styrke, for HERREN har overgitt meg i deres hender, hvorfra jeg ikke kan reise meg.
8Han har sperret min vei slik at jeg ikke kan passere, og han har lagt mørke over mine stier.
9Han har tatt min prakt bort og rev kronen fra mitt hode.
10Han har ødelagt meg fra alle sider, og jeg er borte; mitt håp har han fjernet, som om det var et tre.
11Han har også vekket sin vrede mot meg og regnet meg som en av sine fiender.
15Han har fylt meg med bitterhet og gjort meg beruset av malurt.
16Han har også knekt tennene mine med grus og dekket meg med aske.
17Du har fjernet min sjel langt fra fred; jeg har glemt hva det vil si å leve i velstand.
7Men nå har han gjort meg helt utmattet; du har forlatt alle som var med meg.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått ned mitt liv til bakken og forvist meg til mørket, som de som lenge har vært døde.
4Derfor er min ånd overveldet, og mitt hjerte er ødelagt innen i meg.
11For han har løsnet min snor og plaget meg, og derfor har de også sluppet løs tøyset foran meg.
12Ved min høyre hånd reiser ungdomen seg; de skyver bort mine skritt og legger ødeleggelsens planer mot meg.
13De ødelegger min sti, de fremprovoserer min ulykke, og de har ingen som hjelper meg.
14De kom over meg som en voldsom flom, og i ødeleggelsen kastet de seg over meg.
10Se, han finner anledninger mot meg og regner meg som sin fiende.
11Han setter mine føtter i lenker og noterer alle mine veier.
13Han har fjernt mine brødre fra meg, og de jeg en gang kjente, har blitt fremmede for meg.
19Han har kastet meg i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.
7Han har lagt min vinmark øde, og han har fjernet barken fra min fikenbusk; han har gjort den helt naken og forkastet den, slik at grenene er blitt hvite.
53De har kuttet livet mitt i fangehullet og kastet en stein over meg.
2Ellers river han min sjel som en løve, sliter den i stykker, mens ingen er der for å redde den.
3Da min ånd ble overveldet i meg, kjente du min vei; på den stien jeg vandret, hadde de i all hemmelighet lagt en snare for meg.
13«Jeg mente helt til morgenen at, som en løve, ville han knuse alle mine bein; fra dag til natt vil du få meg til å ende.»
6da skal dere vite at Gud har styrtet meg, og han har omringet meg med sitt nett.
11De sier: «Gud har forlatt ham; forfølg og fang ham, for ingen er der til å frelse ham.»
13De gapte med munnen mot meg, som en rasende og brølende løve.
14Jeg flyter ut som vann, og alle mine bein har løsnet; mitt hjerte er som voks, som har smeltet midt i min indre kjerne.
15Min styrke er uttørket som en ødelagt krukkeskår, og tungen min sitter fast ved kjeven; du har ført meg inn i dødens støv.
6Han har gjort meg til et ordspråk blant folket; tidligere var jeg som et slagverk, et instrument som alle slo på.
17For han slår meg med en storm og forsterker mine sår uten grunn.
19Men jeg var som et lam eller en okse som bringes til slakt, uten å ane at de hadde lagt planer mot meg og sagt: La oss ødelegge treet med dets frukt, og la oss fjerne ham fra de levende, slik at hans navn ikke lenger skal bli husket.