«så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»
skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»
skal dette ikke bli deg til anstøt eller samvittighetsnag for min herre: at du utøste uskyldig blod og tok saken i egne hender. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.
Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne.
At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.
da skal ikke dette bli deg til en hindring eller et anstøt for ditt hjerte, at du har utøst uskyldig blod eller har hevnet deg selv. Når Herren gjør godt mot min herre, vær da så snill å huske på din tjener.
Da skal det ikke være noen ruin for herren min eller hjertesorger fra å ha utøst uskyldig blod eller tatt hevn. Når Herren gjør godt mot min herre, husk da din tjenestekvinne.»
da skal dette ikke være en sorg for deg eller en hjerteanstøt for min herre, enten at du har utøst blod skyldfritt eller at min herre har hevnet seg selv, men når Herren har vist godhet mot min herre, da husk din tjenestekvinne.
da skal dette ikke være en sorg for deg eller en hjerteanstøt for min herre, enten at du har utøst blod skyldfritt eller at min herre har hevnet seg selv, men når Herren har vist godhet mot min herre, da husk din tjenestekvinne.
da vil dette ikke bli en årsak til anger eller hjertesorg for deg, at du har utøst blod uten grunn og har hjulpet deg selv. Når Herren gjør godt mot deg, herre, så husk din tjenestekvinne.'
my lord will not have on his conscience the staggering burden of needless bloodshed or of having avenged himself. And when the Lord has brought my lord success, remember your servant.
så vil ikke dette være en støt for deg eller en tung samvittighet for min herre, at du har utøst uskyldig blod eller tatt deg selv til rette. Når Herren har gjort godt mot min herre, så husk din tjenestekvinne.'
da skal dette ikke være dig (en Aarsag) til at snuble eller min Herres Hjerte til et Anstød, at han har udøst Blod uforskyldt, og at min Herre har frelst sig selv; og naar Herren gjør vel imod min Herre, da skal du komme din Tjenesteqvinde ihu.
That this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood causeless, or that my lord hath avenged himself: but when the LORD shall have dealt well with my lord, then remember thine handmaid.
skal dette ikke bli noen sorg for deg eller dårlig samvittighet for min herre. Du skal ikke ha utgytt uskyldig blod eller tatt hevn for egen hånd. Når Herren har gjort vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
that this will be no grief to you, nor a cause of remorse of heart to my lord, either that you have shed blood without cause or that my lord has avenged himself. But when the LORD has dealt well with my lord, then remember your maidservant.
at dette ikke vil være til sorg for deg, heller ikke som en anklage i hjertet ditt, min herre, at du har utøst blod uten grunn, eller at min herre har tatt hevn med egen hånd. Når Herren gjør vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
da skal du ikke ha noen grunn til anger eller til skyldfølelse over å ha utøst uskyldig blod eller å ha handlet etter eget hode. Når Herren gjør godt mot deg, kom da din tjenestekvinne i hu.'
da skal dette ikke være til sorg eller anfektelse i hjertet for min herre, verken det at du har utøst uskyldig blod, eller at min herre har hevnet seg selv. Når Herren har gjort vel mot min herre, så husk din tjenestekvinne.
Vil du unngå å få hjertesorg og at gjengjeldelse faller deg tungt. Og når Herren har gjort vel mot deg, så husk din tjener.
that this shall be no grief{H6330} unto thee, nor offence{H4383} of heart{H3820} unto my lord,{H113} either that thou hast shed{H8210} blood{H1818} without cause,{H2600} or that my lord{H113} hath avenged{H3467} himself. And when Jehovah{H3068} shall have dealt well{H3190} with my lord,{H113} then remember{H2142} thy handmaid.{H519}
That this shall be no grief{H6330} unto thee, nor offence{H4383} of heart{H3820} unto my lord{H113}, either that thou hast shed{H8210}{(H8800)} blood{H1818} causeless{H2600}, or that my lord{H113} hath avenged{H3467}{(H8687)} himself: but when the LORD{H3068} shall have dealt well{H3190}{(H8689)} with my lord{H113}, then remember{H2142}{(H8804)} thine handmaid{H519}.
then shal it be no stomblinge blocke ner occasiion of fallynge vnto my lordes hert, that thou hast not shed bloude without a cause, and auenged thy selfe, then shal ye LORDE do good vnto my lorde, and thou shalt thynke vpon thy handmayden.
Then shall it be no griefe vnto thee, nor offence of minde vnto my lord, that he hath not shed blood causelesse, nor that my lorde hath not preserued him selfe: and when the Lorde shall haue dealt well with my lorde, remember thine handmaide.
Then shall it be no griefe vnto thee, nor offence of mynde vnto my lorde, that thou hast not shed blood causelesse, and that my lord hath not auenged him selfe: But when the Lorde shall haue dealt well with my lord, then thinke on thyne handmayde.
That this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood causeless, or that my lord hath avenged himself: but when the LORD shall have dealt well with my lord, then remember thine handmaid.
that this shall be no grief to you, nor offense of heart to my lord, either that you have shed blood without cause, or that my lord has avenged himself. When Yahweh shall have dealt well with my lord, then remember your handmaid.
that this is not to thee for a stumbling-block, and for an offence of heart to my lord -- either to shed blood for nought, or my lord's restraining himself; and Jehovah hath done good to my lord, and thou hast remembered thy handmaid.'
that this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood without cause, or that my lord hath avenged himself. And when Jehovah shall have dealt well with my lord, then remember thy handmaid.
that this shall be no grief unto thee, nor offence of heart unto my lord, either that thou hast shed blood without cause, or that my lord hath avenged himself. And when Jehovah shall have dealt well with my lord, then remember thy handmaid.
Then you will have no cause for grief, and my lord's heart will not be troubled because you have taken life without cause and have yourself given punishment for your wrongs: and when the Lord has been good to you, then give a thought to your servant.
that this shall be no grief to you, nor offense of heart to my lord, either that you have shed blood without cause, or that my lord has avenged himself. When Yahweh has dealt well with my lord, then remember your handmaid."
Your conscience will not be overwhelmed with guilt for having poured out innocent blood and for having taken matters into your own hands. When the LORD has granted my lord success, please remember your servant.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 David sa til Abigail: «Velsignet være Herrens, Israels Gud, som på denne dagen sendte deg for å møte meg.»
33 «Og velsignet være ditt råd og du selv, for at du i dag har hindret meg fra å utgyte blod og ta hevn med mine egne hender.»
34 «For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg – hadde du ikke skyndt deg å møte meg, ville det ved daggry ikke vært igjen noe av Nabal, selv ikke det som er så ubetydelig som det som tisser mot veggen.»
35 Så tok David imot det hun hadde brakt ham og sa til henne: «Gå i fred hjem til ditt hus; se, jeg har lyttet til deg og tatt deg til meg.»
36 Abigail dro til Nabal, og se, han holdt et gilde i sitt hus, som et kongelig festmåltid, og humøret hans var oppløftet, for han var veldig beruset – derfor sa hun ingenting til ham før daggryet.
24 Hun sa: «La denne uretten hvil på meg, min herre; la din tjenerinne tale for deg, og hør på mine ord.»
25 «Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse og se ikke med velvilje på denne mannen Nabal, en mann av Belial, for slik er han – navnet hans er Nabal, og dårskap hører til ham. Men din tjenerinne har ikke møtt de unge mennene du sendte, min herre.»
26 «For min herre, så sant Herren lever og din sjel lever, siden Herren har forhindret deg fra å utgyte blod og ta hevn med dine egne hender, må dine fiender og alle de som ønsker deg ondt bli som Nabal.»
27 «La nå denne velsignelsen, som din tjenerinne har brakt til deg, også gis til de unge mennene som følger deg, min herre.»
28 «Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse, for Herren vil utvilsomt gjøre ditt hus standhaftig, for du kjemper Herrens kamper og ondskap har aldri blitt funnet hos deg i alle dine dager.»
29 «Men nå har en mann reist seg for å forfølge deg og søke å ta livet av deg; men din sjel, min herre, skal være bundet sammen med Herren din Guds livsekk, mens sjelene til dine fiender vil han kaste ut, som de kastes ut fra midten av en slynge.»
30 «Og det skal skje at når Herren har gjort alt det gode for deg, min herre, slik han har talt om deg, og har gjort deg til hersker over Israel,»
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har fridd meg fra Nabal og holdt sin tjener fra ondskap, for Herren har vendt Nabals ugudelighet tilbake over hans eget hode.» Deretter sendte David etter Abigail for å hente henne til kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss for å hente deg og ta deg til kone.»
41 Hun reiste seg opp, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «La din tjenerinne få lov til å være en tjenestepike og vaske føttene til din herres tjenere.»
17 Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.»
18 Og du har i dag vist hvordan du har behandlet meg med rettferdighet; for da Herren overgav meg i dine hender, drepte du meg ikke.
19 For om en mann finner sin fiende, lar han den da gå fri? Derfor skal Herren belønne deg med godt for det du i dag har gjort meg.
10 Se, i dag har dine egne øyne sett hvordan Herren overgav deg i mine hender i hulen; noen beordret meg å drepe deg, men mine øyne lot deg gå fri, og jeg sa: 'Jeg vil ikke strekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
11 Se, min herre, se! Ja, se kappekanten på din kappe i min hånd! For det var i den jeg kappet din kappe, og drepte deg ikke. Kjenn og se at verken ondskap eller synd finnes i min hånd, og at jeg ikke har syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
12 La Herren dømme mellom oss, og la Han hevne meg på din regning! Men min hånd skal ikke være med deg.
28 Da David hørte dette, sa han: «Jeg og mitt rike er for evig uskyldige for Herren med hensyn til Abner, Ners sønn, og hans blod.»
21 David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»
19 Han sa til kongen: «La ikke min herre tilskrive meg skyld, og glem ikke den urett min tjener begikk den dagen du forlot Jerusalem, slik at det ikke skal legge en tung byrde på ditt hjerte.»
14 Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: «Se, David sendte budbringere ut fra ørkenen for å hilse til vår herre, men han sorterte over dem.»
15 Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
16 For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17 Så sa din tjener: 'La nuordenen fra min herre kongen være betryggende, for han er som en Guds engel som skjelner mellom rett og galt. Derfor vil Herren, din Gud, være med deg.'
8 Derfor ber jeg deg vise meg velvilje, for du har innlest meg i en pakt med HERREN. Skulle det imidlertid vise seg at jeg bærer på urett, da kan du selv drepe meg – for hvorfor skal du da bringe meg til din far?
5 Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.
31 Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
32 Og Herren skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode. Han, som uten at min far David visste om det, drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han – Abner, sønn av Ner, lederen for Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, lederen for Judas hær.
19 Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, for se, jeg kommer etter dere.» Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
5 For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
15 «Har jeg virkelig begynt å spørre Gud for hans skyld? Det er absolutt ikke sant. La ikke kongen legge noe til sin tjener eller til hele mitt fars hus, for jeg visste ingenting om dette, verken for mye eller for lite.»
18 Saul spurte: 'Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? Hva har jeg gjort? Hva ondt bærer jeg på?'
8 Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
10 Kongen sa: 'Den som enn skulle tale noe imot deg, bring han hit, så vil han ikke lenger skade deg.'
11 Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'
12 Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'
27 «Han har baktalt din tjener for min herre, kongen; men min herre er som en Guds engel – så gjør det du anser som rett.»
28 «For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
11 Skal jeg da ta mitt brød, mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine seieskjøtere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor de kommer fra?
41 «Da vil du være fri fra min ed når du kommer til min slekt; og om de ikke vil gi deg en, vil du være fri fra ed.»
4 David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5 Da sendte David ut ti unge menn, og han sa til dem: «Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.»
6 Slik skal dere si til ham som lever i velstand: «Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred over alt der du har eiendom.»
13 Så sa hun: «La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og snakket vennlig til din tjener, selv om jeg ikke er som dine andre tjenestekvinner.»
21 Svergeløfter du meg nå ved Herren at du ikke skal utslette min ætt etter meg, og at du ikke skal slette mitt navn ut av min fars hus?
15 Derfor, la Herren dømme mellom oss; la Ham vurdere, forsvare min sak og levere meg ut av dine hender.