1 Samuel 25:4
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David fikk høre i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
Og David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
Da David i ørkenen hørte at Nabal klippet sauene sine,
David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ørkenen at Nabal holdt på å klippe sauene sine.
While in the wilderness, David heard that Nabal was shearing his sheep.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
Men David hørte i Ørken, at Nabal klippede sine Faar.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet saueflokken sin.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ødemarken at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
And David{H1732} heard{H8085} in the wilderness{H4057} that Nabal{H5037} was shearing{H1494} his sheep.{H6629}
And David{H1732} heard{H8085}{(H8799)} in the wilderness{H4057} that Nabal{H5037} did shear{H1494}{(H8802)} his sheep{H6629}.
Now whan Dauid herde in the wyldernes yt Nabal clypped his shepe,
And Dauid heard in the wildernesse, that Nabal did shere his sheepe.
And Dauid hearde in the wildernesse, that Nabal did sheare his sheepe.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heareth in the wilderness that Nabal is shearing his flock,
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David had word in the waste land that Nabal was cutting the wool of his sheep.
David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
When David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Da sendte David ut ti unge menn, og han sa til dem: «Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.»
6 Slik skal dere si til ham som lever i velstand: «Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred over alt der du har eiendom.»
7 Og jeg har hørt at du har seieskjøtere; dine hyrder, som var sammen med oss, ble ikke skadet, og de manglet intet mens de var på Karmel.
8 Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og stoppet der.
10 Nabal svarte Davids tjenere og sa: «Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I disse dager er det mange tjenere som forlater sin herre.»
11 Skal jeg da ta mitt brød, mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine seieskjøtere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor de kommer fra?
12 Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.
13 David sa til sine menn: «Bli med og ta fram sverdet deres.» De tok fram sine sverd, og David tok også sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte etter David, mens to hundre ble igjen med utstyret.
14 Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: «Se, David sendte budbringere ut fra ørkenen for å hilse til vår herre, men han sorterte over dem.»
15 «Disse mennene var gode mot oss, og vi ble ikke skadet – intet manglet dem – mens vi var sammen med dem ute på markene.»
2 Og det var en mann i Maon, som eide eiendommer i Karmel; denne mannen var svært velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han klippet sine sauer i Karmel.
3 Navnet på denne mannen var Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en klok kvinne med et vakkert utseende, men mannen var surpomp og ond i sine handlinger, og han tilhørte Kalebs slekt.
18 Da skyndte Abigail seg og tok med seg to hundre brød, to flasker vin, fem forberedte sauer, fem mål med ristet korn, hundre klase druer og to hundre fikenkaker, og lastet alt på esler.
19 Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, for se, jeg kommer etter dere.» Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
20 Da hun red på eselet, kom hun ned ved fjellets ly, og se, David og hans menn kom ned mot henne; og hun møtte dem.
21 David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg, hoppet av eselet, falt for David med ansiktet mot bakken og bøyde seg ned ved hans føtter.
24 Hun sa: «La denne uretten hvil på meg, min herre; la din tjenerinne tale for deg, og hør på mine ord.»
25 «Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse og se ikke med velvilje på denne mannen Nabal, en mann av Belial, for slik er han – navnet hans er Nabal, og dårskap hører til ham. Men din tjenerinne har ikke møtt de unge mennene du sendte, min herre.»
26 «For min herre, så sant Herren lever og din sjel lever, siden Herren har forhindret deg fra å utgyte blod og ta hevn med dine egne hender, må dine fiender og alle de som ønsker deg ondt bli som Nabal.»
31 «så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»
32 David sa til Abigail: «Velsignet være Herrens, Israels Gud, som på denne dagen sendte deg for å møte meg.»
33 «Og velsignet være ditt råd og du selv, for at du i dag har hindret meg fra å utgyte blod og ta hevn med mine egne hender.»
34 «For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg – hadde du ikke skyndt deg å møte meg, ville det ved daggry ikke vært igjen noe av Nabal, selv ikke det som er så ubetydelig som det som tisser mot veggen.»
35 Så tok David imot det hun hadde brakt ham og sa til henne: «Gå i fred hjem til ditt hus; se, jeg har lyttet til deg og tatt deg til meg.»
36 Abigail dro til Nabal, og se, han holdt et gilde i sitt hus, som et kongelig festmåltid, og humøret hans var oppløftet, for han var veldig beruset – derfor sa hun ingenting til ham før daggryet.
37 Men om morgenen, da vinen var over og Nabal hadde fått høre dette av sin kone, døde hans hjerte i ham, og han ble som en stein.
38 Og omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har fridd meg fra Nabal og holdt sin tjener fra ondskap, for Herren har vendt Nabals ugudelighet tilbake over hans eget hode.» Deretter sendte David etter Abigail for å hente henne til kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss for å hente deg og ta deg til kone.»
41 Hun reiste seg opp, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «La din tjenerinne få lov til å være en tjenestepike og vaske føttene til din herres tjenere.»
42 Abigail skyndte seg, reiste seg opp og red på et esel med fem av sine tjenestepiker som fulgte etter henne; hun fulgte Davids budbringere, og ble hans kone.
5 Davids to koner ble tatt til fange: Ahinoam, jesreelitt, og Abigail, Nabal karmelitts kone.
9 David slo ned folkeslagene og lot verken mann eller kvinne overleve; han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, før han vendte tilbake til Achish.
15 Men David dro fra Saul og vendte tilbake for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
34 Da sa David til Saul: «Din tjener gjettet sin fars sauer, og en løve og en bjørn kom og tok et lam fra flokken.
10 Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han talte til mennene, ble han opprørt og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit, og med hvem har du forlatt de få sauene dine i ødemarken? Jeg kjenner ditt hovmod og ondskapen i ditt hjerte – du har kommet ned kun for å se kampen.»
1 Da fortalte de David: 'Se, filisterne kjemper mot Keilah og plyndrer treskifterne.'
24 Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.
3 Han kom til sauestallene langs veien, hvor det fantes en hule; Saul gikk inn for å tørke sine føtter, mens David og hans menn gjemte seg ved hulens side.
4 Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.
15 David så at Saul var ute for å ta livet av ham, og han befant seg i en skog i Zifs ørken.
19 Derfor sendte Saul bud til Jesse og sa: «Send meg din sønn David, som er med sauene.»
9 Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
2 Så dro David dit, sammen med sine to koner, Ahinoam, jizreelittens, og Abigail, Nabal sin hustru, som var karmelit.
14 Samuel spurte: «Hva betyr da klagelydene fra sauene og det lave brølet fra oksene jeg hører?»
5 Da dro David og hans menn til Keilah, kjempet mot filisterne, tok deres storfe og slo dem med en stor slakt; slik frelste David innbyggerne i Keilah.
3 David bosatte seg sammen med Achish i Gat, han og mennene hans, hver med sin husstand, også David med sine to hustruer, Ahinoam fra Jesreel og Abigail fra Karmel, Nabal sin hustru.