1 Samuel 25:5
Da sendte David ut ti unge menn, og han sa til dem: «Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.»
Da sendte David ut ti unge menn, og han sa til dem: «Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.»
Da sendte David ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.
Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
David sendte ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'
David sendte ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn.
David sendte ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, og hils på Nabal, og si min hilsen.
sendte han ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.
David sendte derfor ti unge menn og sa til dem: "Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham i mitt navn med fred.
David sendte da ut ti unge menn, og sa til dem: Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
David sendte da ut ti unge menn, og sa til dem: Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
Da sendte David ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'
David sent ten young men and instructed them, "Go to Carmel, find Nabal, and greet him on my behalf.
Da sendte David ti unge menn, og David sa til dem: 'Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn!
Da udsendte David ti unge Karle, og David sagde til de unge Karle: Gaaer op til Carmel, og naar I komme til Nabal, da hilser ham i mit Navn.
And David sent out ten young men, and David said unto the young men, Get you up to Carmel, and go to Nabal, and greet him in my name:
Da sendte David ti unge menn og sa til dem: «Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham i mitt navn.
And David sent ten young men, and David said to the young men, Go up to Carmel, and go to Nabal, and greet him in my name;
David sendte ti unge menn, og David sa til dem: Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham fra meg.
David sendte ti unge menn, og han sa til dem: 'Gå opp til Nabal i Karmel, og hils ham i mitt navn.
Da sendte David ti unge menn av sted og sa til dem: Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham fra meg.
Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, til Nabal, og gi ham vennlige ord fra meg.
And David{H1732} sent{H7971} ten{H6235} young men,{H5288} and David{H1732} said{H559} unto the young men,{H5288} Get you up{H5927} to Carmel,{H3760} and go{H935} to Nabal,{H5037} and greet{H7592} him in my name:{H8034}
And David{H1732} sent out{H7971}{(H8799)} ten{H6235} young men{H5288}, and David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto the young men{H5288}, Get you up{H5927}{(H8798)} to Carmel{H3760}, and go{H935}{(H8804)} to Nabal{H5037}, and greet{H7592}{(H8804)}{H7965} him in my name{H8034}:
he sent out ten yonge men, & saide vnto them: Go vp vnto Carmel, & whan ye come to Nabal, salute him frendly on my behalfe,
Therefore Dauid sent tenne yong men, & Dauid said vnto the yong men, Go vp to Carmel, and go to Nabal, & aske him in my name how he doeth.
And Dauid sent out ten young men, and sayd vnto them: Get you vp to Carmel, and go to Nabal, and greete him in my name.
And David sent out ten young men, and David said unto the young men, Get you up to Carmel, and go to Nabal, and greet him in my name:
David sent ten young men, and David said to the young men, Go up to Carmel, and go to Nabal, and greet him in my name:
and David sendeth ten young men, and David saith to the young men, `Go ye up to Carmel, and ye have come in unto Nabal, and asked of him in my name of welfare,
And David sent ten young men, and David said unto the young men, Get you up to Carmel, and go to Nabal, and greet him in my name:
And David sent ten young men, and David said unto the young men, Get you up to Carmel, and go to Nabal, and greet him in my name:
And David sent ten young men, and said to them, Go up to Carmel and go to Nabal, and say kind words to him in my name;
David sent ten young men, and David said to the young men, "Go up to Carmel, and go to Nabal, and greet him in my name.
he sent ten servants, saying to them,“Go up to Carmel to see Nabal and give him greetings in my name.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Slik skal dere si til ham som lever i velstand: «Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred over alt der du har eiendom.»
7 Og jeg har hørt at du har seieskjøtere; dine hyrder, som var sammen med oss, ble ikke skadet, og de manglet intet mens de var på Karmel.
8 Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og stoppet der.
10 Nabal svarte Davids tjenere og sa: «Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I disse dager er det mange tjenere som forlater sin herre.»
11 Skal jeg da ta mitt brød, mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine seieskjøtere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor de kommer fra?
12 Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.
13 David sa til sine menn: «Bli med og ta fram sverdet deres.» De tok fram sine sverd, og David tok også sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte etter David, mens to hundre ble igjen med utstyret.
14 Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: «Se, David sendte budbringere ut fra ørkenen for å hilse til vår herre, men han sorterte over dem.»
15 «Disse mennene var gode mot oss, og vi ble ikke skadet – intet manglet dem – mens vi var sammen med dem ute på markene.»
2 Og det var en mann i Maon, som eide eiendommer i Karmel; denne mannen var svært velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han klippet sine sauer i Karmel.
3 Navnet på denne mannen var Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en klok kvinne med et vakkert utseende, men mannen var surpomp og ond i sine handlinger, og han tilhørte Kalebs slekt.
4 David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
38 Og omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har fridd meg fra Nabal og holdt sin tjener fra ondskap, for Herren har vendt Nabals ugudelighet tilbake over hans eget hode.» Deretter sendte David etter Abigail for å hente henne til kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss for å hente deg og ta deg til kone.»
41 Hun reiste seg opp, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «La din tjenerinne få lov til å være en tjenestepike og vaske føttene til din herres tjenere.»
42 Abigail skyndte seg, reiste seg opp og red på et esel med fem av sine tjenestepiker som fulgte etter henne; hun fulgte Davids budbringere, og ble hans kone.
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg, hoppet av eselet, falt for David med ansiktet mot bakken og bøyde seg ned ved hans føtter.
24 Hun sa: «La denne uretten hvil på meg, min herre; la din tjenerinne tale for deg, og hør på mine ord.»
25 «Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse og se ikke med velvilje på denne mannen Nabal, en mann av Belial, for slik er han – navnet hans er Nabal, og dårskap hører til ham. Men din tjenerinne har ikke møtt de unge mennene du sendte, min herre.»
26 «For min herre, så sant Herren lever og din sjel lever, siden Herren har forhindret deg fra å utgyte blod og ta hevn med dine egne hender, må dine fiender og alle de som ønsker deg ondt bli som Nabal.»
27 «La nå denne velsignelsen, som din tjenerinne har brakt til deg, også gis til de unge mennene som følger deg, min herre.»
31 «så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»
32 David sa til Abigail: «Velsignet være Herrens, Israels Gud, som på denne dagen sendte deg for å møte meg.»
33 «Og velsignet være ditt råd og du selv, for at du i dag har hindret meg fra å utgyte blod og ta hevn med mine egne hender.»
34 «For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg – hadde du ikke skyndt deg å møte meg, ville det ved daggry ikke vært igjen noe av Nabal, selv ikke det som er så ubetydelig som det som tisser mot veggen.»
35 Så tok David imot det hun hadde brakt ham og sa til henne: «Gå i fred hjem til ditt hus; se, jeg har lyttet til deg og tatt deg til meg.»
36 Abigail dro til Nabal, og se, han holdt et gilde i sitt hus, som et kongelig festmåltid, og humøret hans var oppløftet, for han var veldig beruset – derfor sa hun ingenting til ham før daggryet.
19 Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, for se, jeg kommer etter dere.» Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
20 Da hun red på eselet, kom hun ned ved fjellets ly, og se, David og hans menn kom ned mot henne; og hun møtte dem.
21 David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»
21 David kom så til de to hundre mennene, som var så utmattede at de ikke kunne følge ham, og som han hadde latt bli ved bekken Besor. De gikk ut for å møte David og folket hans, og da han nærmet seg, hilste han dem.
1 Da kom David til Nob for å møte Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd for å se David og spurte ham: «Hvorfor er du alene, uten noen med deg?»
2 David svarte Ahimelek presten: «Kongen har beordret meg til en oppgave og sagt: La ingen få vite noe om oppdraget dit jeg sender deg eller hva jeg har befalt deg, og jeg har utpekt mine tjenere til et bestemt sted.»
19 Derfor sendte Saul bud til Jesse og sa: «Send meg din sønn David, som er med sauene.»
15 Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
15 Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»
2 David spurte derfor Herren: 'Skal jeg gå og slå disse filisterne?' Og Herren svarte: 'Gå, slå filisterne, og frels Keilah.'
24 Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.
2 Så dro David dit, sammen med sine to koner, Ahinoam, jizreelittens, og Abigail, Nabal sin hustru, som var karmelit.
5 Davids to koner ble tatt til fange: Ahinoam, jesreelitt, og Abigail, Nabal karmelitts kone.
10 Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'
9 Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han talte til mennene, ble han opprørt og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit, og med hvem har du forlatt de få sauene dine i ødemarken? Jeg kjenner ditt hovmod og ondskapen i ditt hjerte – du har kommet ned kun for å se kampen.»
32 Kong David sa: «Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaia, Jehoiadas sønn.» Og de kom inn for kongen.
5 Da dro David og hans menn til Keilah, kjempet mot filisterne, tok deres storfe og slo dem med en stor slakt; slik frelste David innbyggerne i Keilah.
5 Da de fortalte dette til David, sendte han for å hente dem, for mennene var svært flau; og kongen sa: »Vent i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut, og vend deretter tilbake.«
5 Så gikk noen og rapporterte til David hvordan mennene var blitt behandlet. David sendte budbringere for å møte dem, for de var dypt skamfulle. Kongen sa: «Bli i Jeriko til dere har fått skjegg, og kom deretter tilbake.»
17 Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’