2 Samuel 16:3
Da sa kongen: «Hvor er din herres sønn?» Ziba svarte kongen: «Se, han oppholder seg i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars rike.»
Da sa kongen: «Hvor er din herres sønn?» Ziba svarte kongen: «Se, han oppholder seg i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars rike.»
Kongen sa: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Han blir i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Da sa kongen: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars kongedømme.»
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi tilbake til meg min fars kongerike.»
Kongen spurte: Men hvor er din herres sønn? Og Siba svarte kongen: Se, han forblir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongerike tilbake.
Og kongen sa: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Se, han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal mitt fars kongedømme bli gjenvunnet av Israels hus.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han ble i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen sa: Hvor er sønnen til din herre? Siba svarte kongen: Se, han er igjen i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»
Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han ble igjen i Jerusalem, for han sa: 'I dag vil Israels hus gi meg min farfar Sauls kongedømme tilbake.'»
The king then asked, "Where is your master’s grandson?" Ziba replied to the king, "He is staying in Jerusalem because he said, 'Today the house of Israel will restore to me my grandfather’s kingdom.'"
Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er i Jerusalem, for han sier: I dag vil Israel gi meg min fars kongerike tilbake.'
Og Kongen sagde: Men hvor er din Herres Søn? og Ziba sagde til Kongen: See, han blev i Jerusalem, thi han sagde: Idag skal Israels Huus give mig min Faders Rige igjen.
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem: for he said, To day shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte: Se, han er i Jerusalem. Han sa nemlig: I dag skal Israels hus gi meg tilbake riket til min far.
And the king said, And where is your master's son? And Ziba said to the king, Behold, he remains at Jerusalem: for he said, Today shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Siba svarte: Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen spurte: 'Hvor er sønnen til din herre?' Siba svarte kongen: 'Han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.'
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han er blitt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er fortsatt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israel gi meg tilbake min fars kongedømme.'
And the king{H4428} said,{H559} And where is thy master's{H113} son?{H1121} And Ziba{H6717} said{H559} unto the king,{H4428} Behold, he abideth{H3427} at Jerusalem;{H3389} for he said,{H559} To-day{H3117} will the house{H1004} of Israel{H3478} restore{H7725} me the kingdom{H4468} of my father.{H1}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, And where is thy master's{H113} son{H1121}? And Ziba{H6717} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, Behold, he abideth{H3427}{(H8802)} at Jerusalem{H3389}: for he said{H559}{(H8804)}, To day{H3117} shall the house{H1004} of Israel{H3478} restore{H7725}{(H8686)} me the kingdom{H4468} of my father{H1}.
The kynge sayde: Where is thy lordes sonne? Siba sayde vnto the kynge: Beholde, he abyde that Ierusale, for he saide: To daye shal ye house of Israel restore my fathers kigdome vnto me.
And the king sayde, But where is thy masters sonne? Then Ziba answered the King, Beholde, he remayneth in Ierusalem: for he sayde, This day shall the house of Israel restore me the kingdome of my father.
And the king sayde: Where is thy maisters sonne? Ziba aunswered vnto the king, Behold he tarieth still at Hierusalem: For he sayde, This day shall the house of Israel restore me the kingdome of my father.
And the king said, And where [is] thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem: for he said, To day shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
The king said, Where is your master's son? Ziba said to the king, Behold, he abides at Jerusalem; for he said, Today will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king saith, `And where `is' the son of thy lord?' and Ziba saith unto the king, `Lo, he is abiding in Jerusalem, for he said, To-day do the house of Israel give back to me the kingdom of my father.'
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem; for he said, To-day will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem; for he said, To-day will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king said, And where is your master's son? And Ziba said, He is still at Jerusalem: for he said, Today Israel will give back to me the kingdom of my father.
The king said, "Where is your master's son?" Ziba said to the king, "Behold, he is staying in Jerusalem; for he said, 'Today the house of Israel will restore me the kingdom of my father.'"
The king asked,“Where is your master’s grandson?” Ziba replied to the king,“He remains in Jerusalem, for he said,‘Today the house of Israel will give back to me my grandfather’s kingdom.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Kongen sa til Ziba: «Se, alt som tilhørte Mephiboshet er ditt.» Ziba svarte: «Jeg bønnfalder Dem ydmykt om at jeg må finne nåde i Deres øyne, min herre, o konge.»
5 Da kong David kom til Bahurim, kom en mann fra Sauls familie ut, ved navn Shimei, sønn av Gera; han trådte fram og forbandet mens han nærmet seg.
1 David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
2 Det var en tjener i Sauls hus som het Ziba. Da de hentet ham til David, spurte kongen: «Er du Ziba?» Han svarte: «Din tjener er jeg.»
3 Kongen spurte: «Finnes det ikke flere fra Sauls hus, slik at jeg kan vise Guds godhet mot ham?» Ziba svarte: «Jonathan har fortsatt en sønn, som er halt på beina.»
4 Kongen spurte: «Hvor er han?» Ziba svarte: «Se, han er i huset til Machir, sønn av Ammiel, i Lodebar.»
5 Da sendte kong David etter ham og hentet ham fra huset til Machir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
6 Da Mephibosheth, Jonatans og Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt og viste ærefrykt. David sa: «Mephibosheth!» Han svarte: «Se, din tjener!»
7 David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil uten tvil vise deg godhet for Jonathan, din fars skyld, og jeg vil gi deg hele Sauls land tilbake; du skal alltid spise ved mitt bord.»
8 Han bøyde seg og sa: «Hva er din tjener, at du skal se på meg som en død hund?»
9 Kong David kalte deretter Ziba, Sauls tjener, og sa: «Jeg har gitt din herres sønn alt som tilhørte Saul og alt i hans hus.»
10 Derfor skal du, dine sønner og dine tjenere, arbeide på landet for ham, og du skal samle inn avlingene slik at din herres sønn får mat; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Ziba hadde da femten sønner og tjue tjenere.
11 Ziba svarte kongen: «Alt du har befalt, skal din tjener gjøre.» Kongen fortsatte: «Når det gjelder Mephibosheth, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.»
12 Mephibosheth hadde en ung sønn som het Micha, og alle i Zibas hus var tjenere for Mephibosheth.
13 Slik bodde Mephibosheth i Jerusalem, for han spiste stadig ved kongens bord, og han var halt på begge beina.
28 «For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
29 Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
30 Mephiboshet svarte: «Ja, la ham ta alt, for min herre kongen har kommet fredelig tilbake til sitt hus.»
1 Da David var like forbi toppen av åsen, så han se, Ziba, tjeneren til Mephiboshet, komme mot ham med to sadlede esler, og på dem bar det to hundre brød, hundre klase druer, hundre sommerfrukter og en flaske vin.
2 Kongen spurte Ziba: «Hva mener du med dette?» Ziba svarte: «Eslene er til kongens husholdning at ri på; brødet og sommerfruktene er til de unge som skal spise; og vinen, slik at de som blir utmattet i ødemarken, kan drikke.»
24 Mephiboshet, Sauls sønn, kom for å møte kongen. Han hadde ikke gjort føttene sine klare, trimmet sitt skjegg eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte denne ham: «Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mephiboshet?»
26 Han svarte: «Min herre, o konge, din tjener ble bedratt, for han sa: Jeg skal sadle en æsel så jeg kan ri til deg, fordi din tjener er halt.»
10 å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan helt til Beersheba.
22 Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»
19 Da sa kongen til Ittai gittitten: «Hvorfor følger du oss? Vend tilbake til ditt hjem og bli hos meg, for du er både en fremmed og en flyktning.»
20 «Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»
56 Kongen sa da: «Finn ut hvem denne gutten er.»
7 Men kongen lot Mephibosheth, sønn av Jonathan og Saul, være i fred på grunn av Herrens ed som var inngått mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
11 Kong David sendte et bud til prestene Zadok og Abiathar og sa: «Tal til Juda eldste og si: Hvorfor er dere de siste som bringer kongen tilbake til sitt hus, når budskapet fra hele Israel har nådd ham, helt til hans eget hjem?»
8 Herren har vendt alt Sauls hus' blod mot deg, for hvem du har hersket, og Herren har latt riket falle i Absaloms, din sønns, hender. Se, du er tatt i din ondskap, for du er en blodig mann.
9 Da sa Abisai, sønn av Zeruja, til kongen: «Hvorfor skal denne gamle hunden forbanne min herre, kongen? La meg få gå over og hugge av hans hode.»
10 Kongen svarte: «Hva har jeg med dere, sønner av Zeruja, å gjøre? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem vil da kunne si: 'Hvorfor har du handlet slik?'»
36 Kongen sendte etter Shimei og sa til ham: ‘Bygg deg et hus i Jerusalem, bo der, og forlat det ikke på noen måte.’
20 Du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, for at du skal si hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
16 For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
38 Kongen sa til sine tjenere: «Er det ikke slik at en prins og en stor mann falt denne dagen i Israel?»
38 Shimei sa til kongen: ‘Det er godt sagt; som min herre kongen har bestemt, vil jeg gjøre.’ Og Shimei bodde i Jerusalem i mange dager.
27 Har vår herre kongen gjort dette uten å gjøre det kjent for sin tjener, som skal sitte på tronen etter ham?
15 Han sa: ‘Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde sett mot meg for at jeg skulle regjere; men nå er det snudd, og det har blitt min brors, for det var gitt til ham av Herren.’
36 «Din tjener vil likevel følge deg et lite stykke over Jordan med kongen; hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning for det?»
27 Kongen vendte seg også til prest Zadok og sa: «Er du ikke en profet? Gå i fred tilbake til byen, sammen med dine to sønner, Ahimaaz og Jonathan, Abiatars sønn.»
25 Kongen sa til Zadok: «Bær tilbake Guds ark til byen. Om jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han bringe meg tilbake og vise meg både arken og sitt opphold.»
8 De førte Ishbosheths hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, dette er hodet til Ishbosheth, Saul din fiendes sønn, som søkte å ta ditt liv; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen for Saul og hans sæd.
17 Med ham var det tusen benjamitter, og Ziba, tjener for Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere, dro over Jordan før kongen.
3 Hele forsamlingen inngikk pakt med kongen i Guds hus. Han talte da til dem: «Se, kongens sønn skal regjere, slik Herren har uttalt om Davids sønner.»
16 «Nå, å, Israels HERRE, Gud, hold også det løftet du gav din tjener David, min far: at det aldri skal mangle en konge i mitt syn som sitter på Israels trone, samtidig som dine barn tar vare på å vandre etter min lov, slik du har vandret før meg.»
31 «Så lenge Issajs sønn lever, skal du verken få din posisjon styrket eller se ditt kongedømme stå fast. Send ham derfor straks til meg, for han skal sannelig dø.»
19 Han sa til kongen: «La ikke min herre tilskrive meg skyld, og glem ikke den urett min tjener begikk den dagen du forlot Jerusalem, slik at det ikke skal legge en tung byrde på ditt hjerte.»
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: 'Er dette din stemme, min sønn David?' David svarte: 'Det er min stemme, min herre, o konge.'