1 Samuel 21:12
David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge.
David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge.
David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang i dansen: «Saul slo sine tusen, og David sine ti tusen»?
Men Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke for hans skyld de synger i dansen og sier: 'Saul har slått sine tusen, men David sine titusen?'»
Og David la disse ordene på hjertet, og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David la disse ordene på hjertet og var redd for Akish, kongen av Gath.
David tok disse ordene til hjertet og fryktet veldig for Akis, kongen i Gats ansikt.
Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de danset og sang: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'"
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
Tjenerne til Akisj sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om når de danser: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener'?"
The servants of Achish said to him, 'Isn’t this David, the king of the land? Isn’t he the one they sing about in their dances, saying, "Saul has slain his thousands, and David his tens of thousands"?'
Tjenerne til Akisj sa til ham: ‘Er ikke dette David, landet konge? Er det ikke for ham de synger i dansene, og sier: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?’
Og David lagde disse Ord paa sit Hjerte og frygtede saare for Achis, Kongen af Gaths, Ansigt.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David tok disse ordene til seg og ble veldig redd for Akisj, kongen av Gat.
And David took these words to heart and was very afraid of Achish the king of Gath.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David bevarte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akis, kongen av Gat.
Og David tok til seg disse ordene og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David tok disse ordene til hjerte og fryktet Akisj, kongen av Gat.
And David{H1732} laid up{H7760} these words{H1697} in his heart,{H3824} and was sore{H3966} afraid{H3372} of{H6440} Achish{H397} the king{H4428} of Gath.{H1661}
And David{H1732} laid up{H7760}{(H8799)} these words{H1697} in his heart{H3824}, and was sore{H3966} afraid{H3372}{(H8799)} of{H6440} Achish{H397} the king{H4428} of Gath{H1661}.
And Dauid toke these wordes to hert, and was sore afrayed of Achis the kynge of Gath,
And Dauid considered these wordes, and wsa sore afraide of Achish the King of Gath.
And Dauid put those wordes into his heart, & was sore afrayde of Achis the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David laid up these words in his heart, and was very afraid of Achish the king of Gath.
And David layeth these words in his heart, and is exceedingly afraid of the face of Achish king of Gath,
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David took these words to heart, fearing Achish, the king of Gath.
David laid up these words in his heart, and was very afraid of Achish the king of Gath.
David thought about what they said and was very afraid of King Achish of Gath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat.
11 Achishs tjenere spurte ham: «Er ikke dette David, landets konge? Ble han ikke beundret med sanger og danser, der de sang: 'Saul har drept sine tusener, og David sine titusener'?»
13 Han endret oppførsel foran dem og lot som om han var gal i deres øyne. Han skrapte på portdøren og lot spyttet dryppe ned i skjegget sitt.
14 Da sa Achish til sine tjenere: «Se, dere ser at denne mannen er gal. Hvorfor har dere da brakt ham hit?»
9 David slo ned folkeslagene og lot verken mann eller kvinne overleve; han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, før han vendte tilbake til Achish.
10 Achish spurte: «Hvorfor har dere lagt ut på denne marsjen i dag?» David svarte: «Mot den sørlige del av Juda, mot den sørlige del av Jerahmeelittene, og mot den sørlige del av kenittene.»
11 David lot ingen mann eller kvinne overleve, for å sende melding til Gat, i frykt for at de skulle fortelle om oss og si: «Slik handlet David, og slik vil han fortsette så lenge han bor i filisternes land.»
12 Achish trodde på David og sa: «Han har fått sitt folk Israel til å forakte ham fullstendig, derfor skal han være min tjener for alltid.»
1 David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
2 David reiste seg, og sammen med de seks hundre mennene som var med ham, dro han til Achish, Maochs sønn, kongen av Gat.
3 David bosatte seg sammen med Achish i Gat, han og mennene hans, hver med sin husstand, også David med sine to hustruer, Ahinoam fra Jesreel og Abigail fra Karmel, Nabal sin hustru.
4 Saul fikk beskjed om at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke etter ham lenger.
5 David sa til Achish: «Om jeg nå har funnet din gunst, la dem gi meg et hjem i en by på landet, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i kongens by sammen med deg?»
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de grepet av frykt og forferdelse.
15 Da Saul så hvor klokt han opptrådte, ble han redd for ham.
12 Den dagen ble David redd for Gud og spurte: «Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?»
1 Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å gå til kamp mot Israel. Og Achish sa til David: 'Vær trygg på at du skal bli med meg ut i kamp, du og dine menn.'
2 David svarte Achish: 'Du vil se hva din tjener kan.' Og Achish sa til David: 'Derfor skal jeg for alltid gjøre deg til min leder.'
11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg skal stikke David helt ned mot veggen med dette.' David unnslapp ham to ganger.
12 Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men forlot Saul.
9 Den dagen fryktet David HERREN og sa: 'Hvordan skal arken til HERREN komme til meg?'
2 Filisternes fyrster førte an med hundrevis og tusenvis, mens David og mennene hans fulgte med Achish i siste rekke.
3 Da spurte filisternes fyrster: 'Hvem er disse hebreerne her?' Achish svarte dem: 'Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg disse dagene? Jeg har ikke funnet noe feil ved ham siden han ble hos meg, helt til i dag.'
4 Filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: 'Send ham tilbake, slik at han kan gå til den stillingen du har satt ham til, og la ham ikke delta i striden med oss, for i kamp vil han kunne bli en motstander. For hvordan skulle han gjenopprette forholdet til sin herre om ikke med hodene til disse mennene?'
9 Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
23 Mens han snakket med dem, så han at kamphelten, filisteren Goliat fra Gat, trådte frem fra filisternes rader og ropte de samme ordene – og David lyttet.
24 Da alle Israels menn så ham, flyktet de i ren skrekk.
3 Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'
31 Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.
32 David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»
29 Saul ble deretter enda mer redd for David og ble stadig hans fiende.
30 Så gikk filisternes ledere ut, og etter at de hadde dratt, opptrådte David enda klokere enn alle Sauls tjenere, slik at navnet hans ble meget anerkjent.
8 David svarte Achish: 'Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener, siden jeg ble hos deg inntil i dag, som gjør at jeg ikke kan gå ut og kjempe mot min herres fiender?'
9 Achish svarte David: 'Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel; likevel har filisternes fyrster sagt at du ikke skal gå med oss til kamp.'
5 Da Saul så den filistinske hær, ble han redd, og hjertet hans skalv voldsomt.
1 Da kom David til Nob for å møte Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd for å se David og spurte ham: «Hvorfor er du alene, uten noen med deg?»
17 Davids rykte spredte seg til alle land, og Herren fremkalte frykt for ham blant alle folkeslag.
10 Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'
14 Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'
6 Da kalte Achish på David og sa: 'Sannelig, ved Herren, du har opptrådt rettferdig, og din både utgang og inntog hos meg i hæren er god i mine øyne, for jeg har ikke funnet noe ondt ved deg siden du ble hos meg, helt til i dag. Likevel er du ikke til behag for fyrstene.'
22 Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»
15 Videre utkjempet filisterne enda en krig mot Israel, og David dro ned med sine tjenere for å kjempe mot dem. David ble imidlertid utmattet.
17 Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne for å lete etter ham. David fikk høre om det og dro ned til sin festning.
1 Etter dette slo David filistrene, underkuet dem og tok Gath og dens byer ut av filistrenes hender.
24 Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.
8 Disse var etterkommere av kjempen i Gath, og de falt for David og hans tjeneres hånd.
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: 'Er dette din stemme, min sønn David?' David svarte: 'Det er min stemme, min herre, o konge.'
3 Han kom til sauestallene langs veien, hvor det fantes en hule; Saul gikk inn for å tørke sine føtter, mens David og hans menn gjemte seg ved hulens side.
30 Men David våget ikke gå foran alteret for å søke Herrens råd, for han var redd for synet av Herrens engels sverd.