1 Krønikebok 21:30

o3-mini KJV Norsk

Men David våget ikke gå foran alteret for å søke Herrens råd, for han var redd for synet av Herrens engels sverd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 10:12 : 12 Og nå, Israel, hva krever HERREN, din Gud, av deg, annet enn at du frykter ham, følger alle hans veier, elsker ham og tjener ham med hele ditt hjerte og hele din sjel?
  • 2 Sam 6:9 : 9 Den dagen fryktet David HERREN og sa: 'Hvordan skal arken til HERREN komme til meg?'
  • 1 Krøn 13:12 : 12 Den dagen ble David redd for Gud og spurte: «Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?»
  • 1 Krøn 21:16 : 16 David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et trukket sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i segduker, ned på sine ansikter.
  • Job 13:21 : 21 Ta hånden din langt bort fra meg, og la ikke din frykt gjøre meg redd.
  • Job 21:6 : 6 Så snart jeg husker det, blir jeg redd, og skjelvende griper frykten om meg.
  • Job 23:15 : 15 Derfor blir jeg uroet over hans nærvær; når jeg tenker, blir jeg redd for ham.
  • Sal 90:11 : 11 Hvem forstår kraften i din vrede? Den er nøyaktig så mektig som den frykten du fremkaller.
  • Sal 119:120 : 120 Mitt kjød skjelver av frykt for deg, og jeg er redd for dine dommer.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skal dere ikke skjelve i min nærhet, som har satt sanden som grense for havet med en evig bestemmelse, slik at den ikke kan overskrides? Og selv om bølgene raser, kan de ikke vinne fram; selv om de buldrer, kan de ikke passere det!
  • Jer 10:7 : 7 Hvem skulle ikke frykte deg, o nasjonenes konge? For til deg hører det, for blant alle nasjonens vise og i alle deres riker finnes ingen som deg.
  • Hebr 12:28-29 : 28 Så, ettersom vi har mottatt et rike som ikke kan rokkes, la oss ta imot den nåde som lar oss tjene Gud til behag med ærbødighet og gudfryktighet. 29 For vår Gud er en fortærende ild.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
  • Åp 15:4 : 4 Hvem skal ikke frykte deg, Herre, og prise ditt navn? For du alene er hellig; for alle folkeslag skal komme og tilbe deg, for dine dommer blir åpenbare.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens engelen herjet, så Herren det og ombestemte seg om det onde. Han sa til engelen: «Det er nok, legg ned sverdet.» Og Herrens engel stod ved treskeplassen til Ornan, Jebusitten.

    16David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et trukket sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i segduker, ned på sine ansikter.

    17David sa til Gud: «Er det ikke jeg som befalte folket å telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt, men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg bønnfaller, ramme meg og mitt fedres hus, men ikke ditt folk, så de ikke skal rammes av ulykke.»

    18Da ga Herrens engel Gad beskjed om å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter til Herren på treskeplassen til Ornan, Jebusitten.

    19David gikk opp etter Gad sine anvisninger, gitt i Herrens navn.

    20Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. For Ornan var opptatt med å treske hvete.

    21Da David kom til Ornan, så Ornan ham, trådte ut fra treskeplassen og bøyde seg ned for David med ansiktet mot jorden.

    22David sa til Ornan: «Gi meg denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Selg den til meg for full pris, slik at plagen kan opphøre for folket.»

  • 12Den dagen ble David redd for Gud og spurte: «Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?»

    13Derfor førte David ikke arken inn i Davids by, men lot den bli hos Obededom den Gittitt, og tok den bort til hans hus.

  • 78%

    9Den dagen fryktet David HERREN og sa: 'Hvordan skal arken til HERREN komme til meg?'

    10Derfor førte ikke David arken til seg inn i Davids by, men han bar den inn i huset til Obededom, gittitten.

  • 27Herren befalt engelen, og han trakk sverdet tilbake i skinnet.

    28Da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan, Jebusitten, ofret han der.

    29For Herrens telt, som Moses reiste i ørkenen, og brennofferalteret, var på den tiden plassert på den høye åsen ved Gibeon.

  • 74%

    8David spurte så Ahimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden? For jeg har verken tatt med meg sverdet eller våpnene mine, siden kongens oppdrag krevde hastverk.»

    9Presten svarte: «Se, sverdet til Goliat, den filisteiske, som du slo i dalen Elah, er her, pakket inn i et klut bak ephodet. Ta det hvis du vil, for annet finnes det ikke.» David sa: «Ingenting er likt det; gi det meg.»

    10David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat.

  • 73%

    2David spurte derfor Herren: 'Skal jeg gå og slå disse filisterne?' Og Herren svarte: 'Gå, slå filisterne, og frels Keilah.'

    3Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'

    4Da spurte David Herren nok en gang, og Herren svarte: 'Reis deg og dra ned til Keilah, for jeg vil levere filisterne i dine hender.'

  • 1Da kom David til Nob for å møte Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd for å se David og spurte ham: «Hvorfor er du alene, uten noen med deg?»

  • 12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men forlot Saul.

  • 39David bandt sverdet ved sin rustning og prøvde å gå frem, men han hadde aldri testet det før. Han sa til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har aldri prøvd dem.» Og David la rustningen fra seg.

  • 14Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'

  • 23Da David igjen spurte Herren, fikk han beskjed om at han ikke skulle angripe direkte, men i stedet gå rundt bak dem og møte dem ved morbærtrærne.

  • 37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hender?» Men den dagen svarte ikke Gud ham.

  • 10David spurte Gud: 'Skal jeg gå opp mot filisterne, så du leverer dem i min hånd?' Og Herren sa til ham: 'Gå opp, for jeg skal levere dem i din hånd.'

  • 71%

    16Da engelen strakte ut sin hånd for å ødelegge Jerusalem, angret Herren det onde og sa til engelen: «Nok, trekk nå hånden din!» Og Herrens engel sto ved Araunah, jebusittenes slakterplass.

    17Da David så engelen som rammet folket, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet og handlet ondt! Men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, ramme meg og mitt fars hus.»

    18Samme dag kom Gad til David og sa: «Gå opp og bygg et alter for Herren ved Araunah, jebusittenes slakterplass.»

    19David fulgte Gads ord og gikk opp slik Herren hadde befalt.

  • 14Derfor spurte David Gud på nytt, og Gud sa til ham: 'Gå ikke etter dem; vend deg bort fra dem og ta deg inn på dem ved multrærne.'

  • 14Han spurte ikke Herren, derfor drepte han ham, og kongeriket ble overført til David, Isais sønn.

  • 9Achish svarte David: 'Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel; likevel har filisternes fyrster sagt at du ikke skal gå med oss til kamp.'

  • 12David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge.

  • 11Ishbosheth kunne ikke svare Abner et ord, for han fryktet ham.

  • 27Israels barn spurte Herren – for Guds paktens ark var der i de dager – (

  • 5Da Saul så den filistinske hær, ble han redd, og hjertet hans skalv voldsomt.

  • 16David gjorde som Gud hadde befalt, og han slo ned filisternes hær fra Gibeon helt til Gazer.

    17Davids rykte spredte seg til alle land, og Herren fremkalte frykt for ham blant alle folkeslag.

  • 3«La oss hente tilbake vår Guds ark til oss, for under Sauls tid vendte vi oss ikke til den.»

  • 19David spurte Herren: «Skal jeg angripe filisterne? Vil du overgi dem til meg?» Og Herren sa: «Gå i land, for jeg vil uten tvil overgi filisterne til deg.»

  • 10Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'

  • 21Araunah spurte: «Hvorfor kommer min herre kongen til meg?» David svarte: «Jeg vil kjøpe ditt slaktersted for å bygge et alter til Herren, slik at pesten skal opphøre for folket.»

  • 41Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.

  • 69%

    32David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»

    33Saul svarte: «Du kan ikke kjempe mot denne filisteren, for du er bare en gutt, og han har vært kriger helt fra sin ungdom.»

  • 1Da sa David: «Dette er Herren Guds hus, og dette er alteret for brennoffer for Israel.»

  • 45Da svarte David: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærens Herre, Israels Guds, som du har foraktet.»