1 Samuel 18:29
Saul ble deretter enda mer redd for David og ble stadig hans fiende.
Saul ble deretter enda mer redd for David og ble stadig hans fiende.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende hele tiden.
Saul ble enda mer redd for David, og han ble Davids fiende.
Da ble Saul enda mer redd for David, og han ble Davids fiende for alltid.
Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid.
Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
da fryktet Saul enda mer for David, og Saul ble Davids fiende for alltid.
Saul grew even more afraid of David. He continually regarded him as an enemy for the rest of his days.
Saul fryktet derfor David enda mer og ble hans fiende til evig tid.
Da blev Saul ved ydermere at frygte for Davids Ansigt, og Saul var Davids Fjende alle Dage.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
And Saul was yet more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende hele tiden.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul var en fiende av David all sin dag.
Og Saul fryktet enda mer for David; og Saul var Davids fiende for alltid.
Sauls frykt for David ble enda større, og han hatet ham dag for dag.
And Saul{H7586} was yet the more{H3254} afraid{H3372} of{H6440} David;{H1732} and Saul{H7586} was David's{H1732} enemy{H341} continually.{H3117}
And Saul{H7586} was yet the more{H3254}{(H8686)} afraid{H3372}{(H8800)} of{H6440} David{H1732}; and Saul{H7586} became David's{H1732} enemy{H341}{(H8802)} continually{H3117}.
Then was Saul the more afrayed, and became his enemye as loge as he lyued.
Then Saul was more & more afrayde of Dauid, and Saul became alway Dauids enemie.
And he was the more afrayde of Dauid, and Saul became alway Dauids enemie.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
and Saul addeth to be afraid of the presence of David yet; and Saul is an enemy with David all the days.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
And Saul's fear of David became all the greater, and he went on hating him, day by day.
Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
Saul became even more afraid of him. Saul continued to be at odds with David from then on.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Saul ble meget sint, og det de sa, upålte ham; han sa: 'De tilskriver David titusen, mens de kun tilskriver meg tusen. Hva annet kan han få, om ikke kongedømmet?'
9 Fra den dagen av holdt Saul stadig øye med David.
10 Den neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og inni huset begynte han å profetere; David spilte på sin lyre, slik han ofte gjorde, mens Saul hadde et spyd i hånden.
11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg skal stikke David helt ned mot veggen med dette.' David unnslapp ham to ganger.
12 Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men forlot Saul.
13 Derfor fjernet Saul ham fra sin nærhet og utpekte ham til leder for en tusen; han gikk ut og kom inn foran folket.
14 David opptrådte klokt i alt han gjorde, og Herren var med ham.
15 Da Saul så hvor klokt han opptrådte, ble han redd for ham.
30 Så gikk filisternes ledere ut, og etter at de hadde dratt, opptrådte David enda klokere enn alle Sauls tjenere, slik at navnet hans ble meget anerkjent.
28 Saul så og erkjente at Herren var med David, og at Sauls datter Michal elsket ham.
1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»
1 Nå var det langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus, men David ble stadig sterkere, mens Sauls hus ble stadig svakere.
7 Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.
8 Krigen brøt ut igjen, og David gikk ut for å kjempe mot filisterne. Han drepte dem i stort omfang, og de flyktet fra ham.
9 En ond ånd fra Herren kom over Saul da han satt i sitt hus med spydet i hånden, mens David spilte på sin harpe.
10 Saul forsøkte å ramme David med spydet, men David klarte å forsvinne fra hans nærvær, og spydet slo mot veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
11 Saul sendte også budbringere til Davids hus for å holde vakt over ham og drepe ham om morgenen, og Michal, Davids kone, advarte ham: «Dersom du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen.»
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre, og David skyndte seg å rømme i frykt for Saul, for Saul og hans menn innringet Dem for å ta dem.
20 Sauls datter Michal elsket David, og dette fikk Saul behag.
21 Saul sa: 'Jeg skal gi henne til ham, for at hun skal bli et hinder for ham, og filisterenes hånd skal vende seg mot ham. Derfor, David, blir du i dag min svigersønn, av en av de to alternativene.'
22 Saul befalte sine tjenere: 'Snakk med David i all hemmelighet, og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; derfor, bli kongens svigersønn.'
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat.
24 Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.
25 Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de grepet av frykt og forferdelse.
31 Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.
32 David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»
33 Saul svarte: «Du kan ikke kjempe mot denne filisteren, for du er bare en gutt, og han har vært kriger helt fra sin ungdom.»
2 Den dagen tok Saul ham, og lot ham aldri vende tilbake til sin fars hus.
9 Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
5 David dro ut dit Saul sendte ham og opptrådte klokt; Saul utpekte ham til leder for sine krigere, og han ble anerkjent av hele folket og også av Sauls tjenere.
5 Da Saul så den filistinske hær, ble han redd, og hjertet hans skalv voldsomt.
21 David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og han ble hans rustningsbærer.
22 Saul sendte til Jesse: «La David, vær så snill, komme før meg; for han har funnet nåde i mine øyne.»
1 David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
17 Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab gir jeg deg til hustru. Bare vis mot og kjemp Herrens kamper for meg.' For Saul sa: 'La ikke min hånd falle over ham, men la filisterenne ta ham.'
25 Da sa Saul til David: 'Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og fortsette å seire.' David dro videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
12 David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge.
4 Saul fikk beskjed om at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke etter ham lenger.
37 David fortsatte: «Herren, som reddet meg ut av løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra hendene på denne filisteren.» Saul sa da til David: «Gå, og må Herren være med deg.»
12 Achish trodde på David og sa: «Han har fått sitt folk Israel til å forakte ham fullstendig, derfor skal han være min tjener for alltid.»
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: 'Er dette din stemme, min sønn David?' David svarte: 'Det er min stemme, min herre, o konge.'
13 Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»
16 Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, spurte Saul: «Er dette stemmen din, min sønn David?» Og Saul løftet sin røst og gråt.
18 Så David flyktet og unnslapp, og han dro til Samuel i Ramah for å fortelle alt som Saul hadde gjort mot ham. Deretter slo han seg sammen med Samuel og bosatte seg i Naioth.
33 Saul kastet en spydpil for å slå ham, og på den måten skjønte Jonathan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
7 Da stanset David sine tjenere med disse ord og lot dem ikke reise seg mot Saul. Men Saul reiste seg ut av hulen og gikk sin vei.
22 Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.
52 Det var hard krig mot filisterne gjennom alle Sauls dager; og når Saul så en sterk eller tapper mann, tok han ham til seg.