1 Samuel 19:17
Saul spurte Michal: «Hvorfor lurte du meg slik og lot min fiende slippe unna?» Michal svarte: «Han sa til meg: 'La meg gå, hvorfor skulle jeg drepe deg?'»
Saul spurte Michal: «Hvorfor lurte du meg slik og lot min fiende slippe unna?» Michal svarte: «Han sa til meg: 'La meg gå, hvorfor skulle jeg drepe deg?'»
Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du bedratt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg bort?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.»
Da sa Saul til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet fienden min unna, så han kom seg bort?" Mikal svarte Saul: "Han sa til meg: La meg slippe, ellers dreper jeg deg."
Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg vekk?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: Slipp meg, ellers dreper jeg deg!»
Saul sa til Mikal: 'Hvorfor lurte du meg slik og lot min fiende slippe unna?' Mikal svarte Saul: 'Han sa til meg: La meg slippe unna, ellers dreper jeg deg.'
Saul sa til Michal: Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet min fiende unna så han kunne flykte? Michal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
Og Saul sa til Michal: "Hvorfor har du lurt meg slik og sendt bort min fiende, så han er sluppet unna?" Og Michal svarte Saul: "Han sa til meg: La meg gå; hvorfor skulle jeg drepe deg?"
Så sa Saul til Michal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende slippe unna? Og Michal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, hvorfor skulle jeg drepe deg?
Saul sa til Mikal: 'Hvorfor har du latt meg bli narret slik at du har gitt min fiende mulighet til å flykte?' Mikal svarte Saul: 'Han sa til meg: Slipp meg ut, ellers dreper jeg deg.'
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.
Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte Saul: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"
Saul said to Michal, 'Why have you deceived me like this? You let my enemy go, and he has escaped.' Michal answered Saul, 'He said to me,
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg slippe unna, ellers dreper jeg deg.
Da sagde Saul til Michal: Hvorfor bedrog du mig saa, og lod min Fjende fare, at han undkom? og Michal sagde til Saul: Han, han sagde til mig: Lad mig gaae, hvorfor skulde jeg slaae dig ihjel?
And Saul said unto Michal, Why hast thou deceived me so, and sent away mine enemy, that he is escaped? And Michal answered Saul, He said unto me, Let me go; why should I kill thee?
Og Saul sa til Michal: «Hvorfor har du narret meg slik og latt min fiende slippe unna så han er gått?» Michal svarte Saul: «Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'»
And Saul said to Michal, Why have you deceived me so, and sent away my enemy, so that he has escaped? And Michal answered Saul, He said to me, Let me go; why should I kill you?
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna, så han unnslapp? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
Saul sa til Michal: 'Hvorfor lurte du meg slik at du lot fienden min rømme?' Michal svarte Saul: 'Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.'
Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg sånn og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"
Og Saul sa til Mikal: Hvorfor har du sviktet meg, og latt min fiende slippe unna trygt? Og Mikal svarte Saul: Han sa til meg, La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
And Saul{H7586} said{H559} unto Michal,{H4324} Why hast thou deceived me thus,{H7411} and let mine enemy{H341} go, so{H7411} that he is escaped?{H4422} And Michal{H4324} answered{H559} Saul,{H7586} He said{H559} unto me, Let me go;{H7971} why should I kill{H4191} thee?
And Saul{H7586} said{H559}{(H8799)} unto Michal{H4324}, Why hast thou deceived me so{H7411}{(H8765)}, and sent away{H7971}{(H8762)} mine enemy{H341}{(H8802)}, that he is escaped{H4422}{(H8735)}? And Michal{H4324} answered{H559}{(H8799)} Saul{H7586}, He said{H559}{(H8804)} unto me, Let me go{H7971}{(H8761)}; why should I kill{H4191}{(H8686)} thee?
Then sayde Saul vnto Michol: Why hast thou begyled me, and let myne enemye go, that he mighte escape? Michol sayde vnto Saul: He sayde vnto me: Let me go, or I wyl kyll the.
And Saul said vnto Michal, Why hast thou mocked me so, & sent away mine enemie, that he is escaped? And Michal answered Saul, He said vnto me, Let me go, or els I will kill thee.
And Saul sayde vnto Michol: Why hast thou mocked me so, and sent away mine enemie, that he is escaped? Michol aunswered Saul: For he sayd vnto me, let me go, or els I will kill thee.
And Saul said unto Michal, Why hast thou deceived me so, and sent away mine enemy, that he is escaped? And Michal answered Saul, He said unto me, Let me go; why should I kill thee?
Saul said to Michal, Why have you deceived me thus, and let my enemy go, so that he is escaped? Michal answered Saul, He said to me, Let me go; why should I kill you?
And Saul saith unto Michal, `Why thus hast thou deceived me -- that thou dost send away mine enemy, and he is escaped?' and Michal saith unto Saul, `He said unto me, Send me away: why do I put thee to death?'
And Saul said unto Michal, Why hast thou deceived me thus, and let mine enemy go, so that he is escaped? And Michal answered Saul, He said unto me, Let me go; why should I kill thee?
And Saul said unto Michal, Why hast thou deceived me thus, and let mine enemy go, so that he is escaped? And Michal answered Saul, He said unto me, Let me go; why should I kill thee?
And Saul said to Michal, why have you been false to me, letting my hater go and get safely away? And in answer Michal said to Saul, He said to me, Let me go, or I will put you to death.
Saul said to Michal, "Why have you deceived me thus, and let my enemy go, so that he is escaped?" Michal answered Saul, "He said to me, 'Let me go! Why should I kill you?'"
Saul said to Michal,“Why have you deceived me this way by sending my enemy away? Now he has escaped!” Michal replied to Saul,“He said to me,‘Help me get away or else I will kill you!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Saul forsøkte å ramme David med spydet, men David klarte å forsvinne fra hans nærvær, og spydet slo mot veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
11 Saul sendte også budbringere til Davids hus for å holde vakt over ham og drepe ham om morgenen, og Michal, Davids kone, advarte ham: «Dersom du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen.»
12 Derfor slapp Michal David ned gjennom et vindu, og han gikk, flyktet og unnslapp.
13 Michal tok et bilde (en avgud), la det i sengen, satte en pute av geitehår til støtte og dekket det med et laken.
14 Da Saul sendte budbringere for å hente David, sa hun: «Han er syk.»
15 Saul sendte så budbringere igjen for å undersøke David, og han sa: «Før ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
16 Da budbærerne kom inn, så de at sengen var satt med et bilde og en pute av geitehår til støtte.
18 Så David flyktet og unnslapp, og han dro til Samuel i Ramah for å fortelle alt som Saul hadde gjort mot ham. Deretter slo han seg sammen med Samuel og bosatte seg i Naioth.
9 Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
10 Se, i dag har dine egne øyne sett hvordan Herren overgav deg i mine hender i hulen; noen beordret meg å drepe deg, men mine øyne lot deg gå fri, og jeg sa: 'Jeg vil ikke strekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
11 Se, min herre, se! Ja, se kappekanten på din kappe i min hånd! For det var i den jeg kappet din kappe, og drepte deg ikke. Kjenn og se at verken ondskap eller synd finnes i min hånd, og at jeg ikke har syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
1 David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
13 Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: 'Er dette din stemme, min sønn David?' David svarte: 'Det er min stemme, min herre, o konge.'
18 Saul spurte: 'Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? Hva har jeg gjort? Hva ondt bærer jeg på?'
20 Sauls datter Michal elsket David, og dette fikk Saul behag.
21 Saul sa: 'Jeg skal gi henne til ham, for at hun skal bli et hinder for ham, og filisterenes hånd skal vende seg mot ham. Derfor, David, blir du i dag min svigersønn, av en av de to alternativene.'
22 Saul befalte sine tjenere: 'Snakk med David i all hemmelighet, og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; derfor, bli kongens svigersønn.'
1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»
14 David sendte sendebud til Ishbosheth, Sauls sønn, og sa: «Lever meg min kone Michal, som jeg vant for meg for hundre forhuder av filistrene.»
9 Kvinnen sa til ham: 'Du vet godt hva Saul har gjort – at han har utryddet alle som tilkalte ånder og trollmenn fra landet. Hvorfor legger du da en felle for meg, slik at jeg skal miste livet?'
11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg skal stikke David helt ned mot veggen med dette.' David unnslapp ham to ganger.
12 Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men forlot Saul.
12 Da kvinnen fikk øye på Samuel, ropte hun med høy røst, og sa til Saul: 'Hvorfor lurte du meg? Du er jo Saul.'
17 Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab gir jeg deg til hustru. Bare vis mot og kjemp Herrens kamper for meg.' For Saul sa: 'La ikke min hånd falle over ham, men la filisterenne ta ham.'
18 Da svarte David: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller mitt familiebånd i Israel, som jeg skulle bli kongens svigersønn?'
16 Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, spurte Saul: «Er dette stemmen din, min sønn David?» Og Saul løftet sin røst og gråt.
17 Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.»
18 Og du har i dag vist hvordan du har behandlet meg med rettferdighet; for da Herren overgav meg i dine hender, drepte du meg ikke.
19 For om en mann finner sin fiende, lar han den da gå fri? Derfor skal Herren belønne deg med godt for det du i dag har gjort meg.
32 Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»
24 Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.
25 Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.
21 Saul svarte: 'Jeg har syndet. Vend tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke lenger skade deg, siden min sjel i dag var dyrebar i dine øyne. Se, jeg oppførte meg dumt og begikk en stor feil.'
22 David svarte: 'Se kongens spyd! La en av de unge mennene gå over og hente det.'
11 Samuel spurte: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «For jeg så at folket hadde spredt seg fra meg, at du ikke kom innen den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg i Michmash.»
27 Derfor sto David opp og dro sammen med sine menn; han slo to hundre filisterkrigere, tok forhudene deres og leverte dem hele til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham da sin datter Michal til hustru.
28 Saul så og erkjente at Herren var med David, og at Sauls datter Michal elsket ham.
5 For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
20 Deretter dro David tilbake for å velsigne sitt hus. Michal, Sauls datter, kom ut for å møte David og sa: 'Så herlig var Israels konge i dag, han som viste seg frem i tjenestekvinnenes øyne, som en av de forfengelige som skamløst avdekker seg!'
12 Da spurte David: 'Skal folket i Keilah overgi meg og mine menn til Saul?' Og Herren svarte: 'De skal overgi dere.'
31 Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat.
8 Er det slik at dere alle har sammensverget dere mot meg, uten at noen gir meg beskjed om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn, eller viser meg at han har oppildnet min tjener til å legge meg en snare, slik som i dag?»
7 Da stanset David sine tjenere med disse ord og lot dem ikke reise seg mot Saul. Men Saul reiste seg ut av hulen og gikk sin vei.
1 David flyktet fra Naioth i Ramah og kom til Jonathan. Han spurte: «Hva har jeg gjort? Hva er min urett, og hvilken synd har jeg begått foran din far, slik at han søker mitt liv?»
19 Derfor sendte Saul bud til Jesse og sa: «Send meg din sønn David, som er med sauene.»
16 Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
21 Kvinnen gikk bort til Saul og så at han var dypt urolig. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har adlød deg; jeg har satt mitt liv på spill og fulgt dine ord nøye.'