Jonatan advarer David og forsvarer ham; Saul lover å ikke drepe ham

1

Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.

2

Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»

3

«Jeg går ut og stiller meg ved siden av min far ute på marken der du er. Jeg vil tale din sak med min far; ser jeg noe, skal jeg fortelle deg det.»

4

Jonatan talte godt om David til Saul, sin far. Han sa til ham: «La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David, for han har ikke forbrutt seg mot deg, og det han har gjort, har vært meget godt for deg.»

5

«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»

6

Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»

7

Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.

Ny krig; Saul forsøker å spidde David, som flykter nattestid

8

Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.

9

Da kom en ond ånd fra Herren over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden; David spilte på lyren.

10

Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David vek unna for Saul, og spydet slo inn i veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.

Mikal redder David, lurer Sauls menn og dekker flukten

11

Saul sendte sendebud til Davids hus for å holde vakt over ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, varslet David og sa: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.»

12

Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk av sted, flyktet og kom seg unna.

13

Mikal tok husguden, la den i sengen, satte en hodepute av geitehår ved hodet og dekket den til med et klede.

14

Da Saul sendte folk for å hente David, sa hun: «Han er syk.»

15

Saul sendte da budene tilbake for å se David og sa: «Bær ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»

16

Da budene kom inn, se, der lå husguden i sengen og hodeputen av geitehår ved hodet.

17

Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg vekk?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: Slipp meg, ellers dreper jeg deg!»

David søker til Samuel; Sauls sendebud profeterer og stanser

18

David flyktet og kom seg unna. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel av sted, og de tok opphold i Najot.

19

Det ble meldt til Saul: «Se, David er i Najot i Rama.»

20

Da sendte Saul sendebud for å gripe David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, med Samuel stående som leder for dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og også de begynte å profetere.

21

Da dette ble meldt til Saul, sendte han andre sendebud, og også de profeterte. Saul sendte enda en tredje gang, og de profeterte de også.

Saul oppsøker David, men overmannes av Ånden og profeterer

22

Til slutt dro han selv til Rama. Da han kom til den store brønnen som er i Seku, spurte han: «Hvor er Samuel og David?» De sa: «Se, i Najot i Rama.»

23

Han gikk dit, til Najot i Rama. Da kom Guds Ånd også over ham, og mens han gikk, profeterte han helt til han kom til Najot i Rama.

24

Han kledde også av seg klærne og profeterte foran Samuel, og han falt ned og lå avkledd hele den dagen og hele natten. Derfor sier folk: «Er også Saul blant profetene?»