Derfor skal du, dine sønner og dine tjenere, arbeide på landet for ham, og du skal samle inn avlingene slik at din herres sønn får mat; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Ziba hadde da femten sønner og tjue tjenere.
Du og sønnene dine og tjenerne dine skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
«Du skal dyrke jorden for ham, både du, dine sønner og dine tjenere. Du skal bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
«Du og dine sønner og dine tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og tjenere skal dyrke landet for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn får mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.'
Derfor skal du og dine sønner og dine tjenere dyrke jorden for ham, og bringe inn fruktene, så din mesters sønn kan ha mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise brød ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
Derfor skal du, sammen med sønnene og tjenestene dine, dyrke jorden for ham, og samle inn fruktene, slik at din herres sønn kan få mat å spise; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe avlingen inn, så din herres sønn har mat å spise. Men Mephiboset, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Ziba hadde femten sønner og tjue tjenere.
"Du skal dyrke marken for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og bringe inn avlingen, slik at din herres sønn har brød å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord." Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn frukten, slik at din mesters sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn frukten, slik at din mesters sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
«Du skal dyrke jorden for ham, både du og dine sønner og dine tjenere. Du skal også bringe inn avlingen, så din herres sønn kan ha brød å spise. Men Mefiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
You and your sons and your servants are to farm the land for him and bring in the crops, so that your master’s grandson may be provided for. But Mephibosheth, your master’s grandson, will always eat at my table." (Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.)
Du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og bringe avlingen til ham slik at din herres sønn kan ha mat. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord." Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Saa skal du, du og dine Sønner og dine Tjenere, dyrke hans Land og føre (Afgrøden) ind, at din Herres Søn maa have Brød, at han kan æde deraf, men Mephiboseth, din Herres Søn, skal stedse æde Brød ved mit Bord; og Ziba havde femten Sønner og tyve Tjenere.
Thou therefore, and thy sons, and thy servants, shall till the land for him, and thou shalt bring in the fruits, that thy master's son may have food to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
Du og dine sønner og dine tjenere skal dyrke jorden for ham, og du skal bringe inn frukten slik at din mesters sønn har nok å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
You therefore, and your sons, and your servants, shall till the land for him, and you shall bring in the fruits, that your master's son may have food to eat: but Mephibosheth your master's son shall always eat bread at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
Du skal dyrke jorda for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og du skal bringe inn avlingen slik at din herres sønn har brød å spise. Men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og du skal bringe inn grøde, så din herres sønn har brød å spise. Men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.' Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du, dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og sørge for at din herres sønn har mat, men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og høste frukten, så din mesters sønn kan få mat; men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
And thou shalt till{H5647} the land{H127} for him, thou, and thy sons,{H1121} and thy servants;{H5650} and thou shalt bring{H935} in [the fruits], that thy master's{H113} son{H1121} may have bread{H3899} to eat:{H398} but Mephibosheth{H4648} thy master's{H113} son{H1121} shall eat{H398} bread{H3899} alway{H8548} at my table.{H7979} Now Ziba{H6717} had fifteen{H2568} sons{H1121} and twenty{H6242} servants.{H5650}
Thou therefore, and thy sons{H1121}, and thy servants{H5650}, shall till{H5647}{(H8804)} the land{H127} for him, and thou shalt bring{H935}{(H8689)} in the fruits, that thy master's{H113} son{H1121} may have food{H3899} to eat{H398}{(H8804)}: but Mephibosheth{H4648} thy master's{H113} son{H1121} shall eat{H398}{(H8799)} bread{H3899} alway{H8548} at my table{H7979}. Now Ziba{H6717} had fifteen{H2568}{H6240} sons{H1121} and twenty{H6242} servants{H5650}.
haue I geuen to thy lordes sonne. Tyll his londe for him therfore, thou & thy children & seruauntes, & brynge it in, yt it maye be bred for yi lordes sonne, and yt he maye enioye it: but Mephiboseth yi lordes sonne shal eate bred daylie at my table. Siba had fyftene sonnes & twentye seruauntes.
Thou therefore and thy sonnes and thy seruantes shall till the lande for him, and bring in that thy masters sonne may haue foode to eate; Mephibosheth thy masters sonne shall eate bread alway at my table (nowe Ziba had fifteene sonnes, and twentie seruants)
Thou therefore, and thy sonnes, and thy seruauntes, shall tyll the land for him, & bring in, that thy maisters sonne may haue foode to eate: But Miphiboseth thy maisters sonne shall eate bread alway vpon my table. For Ziba had fifteene sonnes, & twentie seruauntes.
Thou therefore, and thy sons, and thy servants, shall till the land for him, and thou shalt bring in [the fruits], that thy master's son may have food to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
You shall till the land for him, you, and your sons, and your servants; and you shall bring in [the fruits], that your master's son may have bread to eat: but Mephibosheth your master's son shall eat bread always at my table." Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
and thou hast served for him the land, thou and thy sons, and thy servants, and hast brought in, and there hath been to the son of thy lord bread, and he hath eaten it; and Mephibosheth son of thy lord doth eat continually bread at my table;' and Ziba hath fifteen sons and twenty servants.
And thou shalt till the land for him, thou, and thy sons, and thy servants; and thou shalt bring in `the fruits', that thy master's son may have bread to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
And thou shalt till the land for him, thou, and thy sons, and thy servants; and thou shalt bring in [the fruits], that thy master's son may have bread to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
And you and your sons and your servants are to take care of the land for him, and get in the fruit of it, so that your master's son may have food: but Mephibosheth, your master's son, will have a place at my table at all times. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
You shall till the land for him, you, and your sons, and your servants; and you shall bring in [the fruits], that your master's son may have bread to eat: but Mephibosheth your master's son shall eat bread always at my table." Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
You will cultivate the land for him– you and your sons and your servants. You will bring its produce and it will be food for your master’s grandson to eat. But Mephibosheth, your master’s grandson, will be a regular guest at my table.”(Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Ziba svarte kongen: «Alt du har befalt, skal din tjener gjøre.» Kongen fortsatte: «Når det gjelder Mephibosheth, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.»
12 Mephibosheth hadde en ung sønn som het Micha, og alle i Zibas hus var tjenere for Mephibosheth.
13 Slik bodde Mephibosheth i Jerusalem, for han spiste stadig ved kongens bord, og han var halt på begge beina.
1 David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
2 Det var en tjener i Sauls hus som het Ziba. Da de hentet ham til David, spurte kongen: «Er du Ziba?» Han svarte: «Din tjener er jeg.»
3 Kongen spurte: «Finnes det ikke flere fra Sauls hus, slik at jeg kan vise Guds godhet mot ham?» Ziba svarte: «Jonathan har fortsatt en sønn, som er halt på beina.»
4 Kongen spurte: «Hvor er han?» Ziba svarte: «Se, han er i huset til Machir, sønn av Ammiel, i Lodebar.»
5 Da sendte kong David etter ham og hentet ham fra huset til Machir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
6 Da Mephibosheth, Jonatans og Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt og viste ærefrykt. David sa: «Mephibosheth!» Han svarte: «Se, din tjener!»
7 David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil uten tvil vise deg godhet for Jonathan, din fars skyld, og jeg vil gi deg hele Sauls land tilbake; du skal alltid spise ved mitt bord.»
8 Han bøyde seg og sa: «Hva er din tjener, at du skal se på meg som en død hund?»
9 Kong David kalte deretter Ziba, Sauls tjener, og sa: «Jeg har gitt din herres sønn alt som tilhørte Saul og alt i hans hus.»
1 Da David var like forbi toppen av åsen, så han se, Ziba, tjeneren til Mephiboshet, komme mot ham med to sadlede esler, og på dem bar det to hundre brød, hundre klase druer, hundre sommerfrukter og en flaske vin.
2 Kongen spurte Ziba: «Hva mener du med dette?» Ziba svarte: «Eslene er til kongens husholdning at ri på; brødet og sommerfruktene er til de unge som skal spise; og vinen, slik at de som blir utmattet i ødemarken, kan drikke.»
3 Da sa kongen: «Hvor er din herres sønn?» Ziba svarte kongen: «Se, han oppholder seg i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars rike.»
4 Kongen sa til Ziba: «Se, alt som tilhørte Mephiboshet er ditt.» Ziba svarte: «Jeg bønnfalder Dem ydmykt om at jeg må finne nåde i Deres øyne, min herre, o konge.»
28 «For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
29 Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
30 Mephiboshet svarte: «Ja, la ham ta alt, for min herre kongen har kommet fredelig tilbake til sitt hus.»
17 Med ham var det tusen benjamitter, og Ziba, tjener for Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere, dro over Jordan før kongen.
24 Mephiboshet, Sauls sønn, kom for å møte kongen. Han hadde ikke gjort føttene sine klare, trimmet sitt skjegg eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte denne ham: «Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mephiboshet?»
26 Han svarte: «Min herre, o konge, din tjener ble bedratt, for han sa: Jeg skal sadle en æsel så jeg kan ri til deg, fordi din tjener er halt.»
4 Og Jonathan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i bena. Han var fem år gammel da ordet om Saul og Jonathan kom fra Jezreel, og hans amme tok ham med seg og flyktet; men mens hun skyndte seg, falt han og ble lam. Og han het Mephiboshet.
7 Men kongen lot Mephibosheth, sønn av Jonathan og Saul, være i fred på grunn av Herrens ed som var inngått mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
8 Kongen tok imidlertid de to sønnene til Rizpah, Aiahs datter, som hun bar til Saul – Armoni og Mephibosheth – og de fem sønnene til Michal, Sauls datter, som hun hadde oppdratt for Adriel, sønn av Barzillai, meholatitten.
14 Han vil ta deres åkre, vinmarker og olivenlunder, selv de beste, og gi dem til sine tjenere.
15 Han vil ta tiendedelen av deres såkorn og avling fra vinmarkene, og gi det til sine offiserer og tjenere.
16 Han vil ta deres tjenestemenn og tjenestepiker, deres vakreste unge menn og deres æsler, og sette dem til sitt arbeid.
17 Han vil ta tiendedelen av deres sauer, og dere skal bli hans tjenere.
15 Derfor, det hvete, bygg, olje og vin som min herre har omtalt, la han sende til sine arbeidere.
7 Men vis nåde mot Barzillais sønner, Gileaditten, og la dem spise ved ditt bord; for de var hos meg da jeg flyktet på grunn av Absalom, din bror.
7 sa Saul til sine tjenere: «Hør, dere benjamitter! Vil ikke Isais sønn gi hver og en av dere jordlapp og vingård, og gjøre dere til ledere for tusener og hundrere?
22 Derfor ber jeg deg, hør også på din tjenerinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få krefter til reisen videre.
15 men du skal heller aldri rive bort den godhet du har for meg fra mitt hus, ikke før Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate.»
30 «Og det skal skje at når Herren har gjort alt det gode for deg, min herre, slik han har talt om deg, og har gjort deg til hersker over Israel,»
3 Utpek den beste og mest verdige blant din herres sønner, sett ham på sin fars trone, og kjemp for herrens hus.
31 «Så lenge Issajs sønn lever, skal du verken få din posisjon styrket eller se ditt kongedømme stå fast. Send ham derfor straks til meg, for han skal sannelig dø.»
23 Han sa til kokken: 'Hent den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa skulle settes til side.'
8 Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
36 «Den tiden skal komme da alle som er igjen i ditt hus, kommer og bøyer seg for ham for noen sølvmynter og et stykke brød, og sier: ‘Vennligst sett meg inn i en av prestetjenestene, så jeg kan få et stykke brød.’»
5 Da de kom til Zuph-landet, sa Saul til sin tjener: 'Kom, la oss vende tilbake, for at far ikke skal bli bekymret for eslene og glemme oss.'
17 Jesse sa til sin sønn David: «Ta nå en ephah av dette tørre kornet til dine brødre, og disse ti brødene, og skynd deg til leiren for å se hvordan det går med dem.»
10 Det tredje loddet gikk til Zakkur; han, hans sønner og brødre var tolv.
8 Derfor ber jeg deg vise meg velvilje, for du har innlest meg i en pakt med HERREN. Skulle det imidlertid vise seg at jeg bærer på urett, da kan du selv drepe meg – for hvorfor skal du da bringe meg til din far?
27 «La nå denne velsignelsen, som din tjenerinne har brakt til deg, også gis til de unge mennene som følger deg, min herre.»
18 Men dere må spise disse ofrene foran HERREN, deres Gud, på det stedet som han velger – både dere selv, deres sønner, deres døtre, deres tjenere og tjenestekvinner, samt levitten innenfor byportene; og dere skal glede dere foran HERREN, deres Gud, med alt dere tar dere til.
16 «Nå, å, Israels HERRE, Gud, hold også det løftet du gav din tjener David, min far: at det aldri skal mangle en konge i mitt syn som sitter på Israels trone, samtidig som dine barn tar vare på å vandre etter min lov, slik du har vandret før meg.»
16 For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
10 Nabal svarte Davids tjenere og sa: «Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I disse dager er det mange tjenere som forlater sin herre.»