Daniel 6:1
Det behaget Darius å utnevne hundre og tjue fyrster til å styre over hele riket.
Det behaget Darius å utnevne hundre og tjue fyrster til å styre over hele riket.
Det behaget kong Dareios å sette 120 stattholdere over riket, som skulle ha tilsyn med hele riket.
Dareios, mederen, fikk kongedømmet; han var da omkring sekstito år.
Og Dareios, mederen, tok over riket; han var omkring sekstito år.
Darius, konge av media, mottok kongeriket da han var sekstito år gammel.
Det behaget Darius å sette over riket ett hundre og tjue fyrster, som skulle være over hele riket;
Det gledet Darius å sette over riket hundre og tjue prinsene, som skulle ha tilsyn med hele landet;
Darius, mederen, ble konge da han var 62 år gammel.
Darius fra Medien tok over kongedømmet, da han var 62 år gammel.
Det var i Darius' interesse å sette hundre og tjue stattholdere over riket, slik at de styrte hele riket.
Det var i Darius' interesse å sette hundre og tjue stattholdere over riket, slik at de styrte hele riket.
Darius av Medien mottok kongeriket i en alder av omtrent sekstito år.
Darius the Mede received the kingdom at about sixty-two years of age.
Darius, mederen, overtok kongeriket da han var sekstito år gammel.
Og Darius, den Meder, antog Riget, (der han var) allerede to og tredsindstyve Aar gammel.
It pleased rius to set over the kingdom an hundred and twenty princes, which should be over the whole kingdom;
Det gled kong Dareios å sette over riket hundreogtjue fyrster, som skulle styre det hele riket;
It pleased Darius to appoint over the kingdom one hundred and twenty princes, who should be over the whole kingdom;
Darius fant det for godt å sette hundre og tjue satraper over riket, som skulle være i hele riket;
Det gledet Darius og han satte satraper over riket, hundre og tjue, for at de skulle være over hele riket,
Det behaget Dareios å sette over riket ett hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket;
Darius mederen tok over kongeriket da han var omkring sekstito år gammel.
It pleased Darius to set ouer his kigdome an C and xx.lordes, which shulde be in all his kingdome aboute.
It pleased Darius to set ouer the kingdome an hundreth and twentie gouernours, which should be ouer the whole kingdome,
It pleased Darius to set ouer his kingdome a hundred and twentie gouernours, which should be ouer the whole kingdome.
¶ It pleased Darius to set over the kingdom an hundred and twenty princes, which should be over the whole kingdom;
It pleased Darius to set over the kingdom one hundred twenty satraps, who should be throughout the whole kingdom;
It hath been good before Darius, and he hath established over the kingdom satraps -- a hundred and twenty -- that they may be throughout the whole kingdom,
It pleased Darius to set over the kingdom a hundred and twenty satraps, who should be throughout the whole kingdom;
It pleased Darius to set over the kingdom a hundred and twenty satraps, who should be throughout the whole kingdom;
And Darius the Mede took the kingdom, being then about sixty-two years old.
It pleased Darius to set over the kingdom one hundred twenty satraps, who should be throughout the whole kingdom;
Daniel is Thrown into a Lions’ Den It seemed like a good idea to Darius to appoint over the kingdom 120 satraps who would be in charge of the entire kingdom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og over disse tre overordnede, hvorav Daniel var den fremste, for at fyrstene skulle avlegge regnskap til dem og slik at kongen ikke skulle lides skade.
3Derfor ble Daniel foretrukket fremfor de overordnede og fyrstene, fordi han hadde en fremragende ånd, og kongen tenkte å utnevne ham til leder for hele riket.
4Da forsøkte de overordnede og fyrstene å finne en grunn til å anklage Daniel med hensyn til riket, men de fant verken anledning eller feil, for han var lojal og det ble ikke oppdaget noe galt ved ham.
5Da sa de: 'Vi vil ikke finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre vi kan gjøre det med hensyn til loven til hans Gud.'
6Så samlet de overordnede og fyrstene seg hos kongen og sa: 'Konge Darius, må du leve for alltid!'
7Alle de overordnede i riket, guvernørene, fyrstene, rådgiverne og kaptajnene hadde rådført seg for å fastsette en kongelig forskrift og avgi en ubøyelig befaling: at enhver som ber en bønn til hvilken som helst gud eller mann innen tretti dager – unntatt deg, o konge – skal kastes i løvehulen.
8Nå, o konge, fastsett denne forskriften og underskriv dokumentet, så det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes uforanderlige lov.
9Derav underskrev kong Darius både dokumentet og befalingene.
1Da utstedte kong Darius et påbud, og man foretok en undersøkelse i rullehuset, der de verdifulle skattene var oppbevart i Babylon.
28Dermed blomstret Daniel både under Darius’ styre og under Kyrus, den persiske kongens regjeringstid.
5Kongen tilordnet dem daglig rasjon av kongens mat og vin, og pleiet dem i tre år, slik at de til slutt kunne fremlegges for ham.
6Blant disse var fra Juda barn Daniel, Hanania, Misael og Azaria.
7Eunukkprinsen ga dem nye navn: han ga Daniel navnet Belteshazzar, Hanania navnet Shadrak, Misael navnet Mesak og Azaria navnet Abednego.
8Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville urengjøre seg med kongens mat og vin, og bad derfor eunukkprinsen om å la ham slippe å vanhellige seg.
9Gud hadde allerede skaffet Daniel gunst og vennlighet hos eunukkprinsen.
10Eunukkprinsen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke; for hvorfor skal han se dere som mindre egnet enn de andre barna? Da setter dere mitt liv i fare hos kongen.»
11Da sa Daniel til Melzar, som eunukkprinsen hadde satt til å ha tilsyn med Daniel, Hanania, Misael og Azaria.
48Kongen gjorde deretter Daniel til en mektig mann, ga ham mange store gaver, utnevnte ham til hersker over hele Babylon og gjorde ham til leder for alle de vise menn i Babylon.
49Etter dette ba Daniel kongen, og han utnevnte Sadrak, Mesak og Abednego til å ha tilsyn med hele Babylons område, mens Daniel selv tok plass ved kongens port.
13Da sa kongen til de vise, som forsto tidens gang (for slik var hans oppførsel overfor alle som kjente til lov og rett):
14og rett etter ham satt Carshena, Shethar, Admatha, Tarshish, Meres, Marsena og Memucan, de syv fyrstene av Persia og Media, som hadde sett kongens ansikt og som innehadde de øverste embetene i riket.
1Nebukadnesar, kongen, laget et gullbilde som var seksti alen høyt og seks alen bredt; han satte det opp på Dura-sletten i Babylon-provinsen.
2Deretter sendte Nebukadnesar, kongen, for å samle sammen fyrster, guvernører og kapteiner, dommere, skatteinnkasserere, rådgivere, sheriffer og alle provinsernes styrere, slik at de skulle komme til dedikasjonen av det bildet som Nebukadnesar hadde reist.
3Så ble fyrster, guvernører og kapteiner, dommere, skatteinnkasserere, rådgivere, sheriffer og alle provinsernes styrere samlet til dedikasjonen av det bildet som Nebukadnesar, kongen, hadde reist; og de sto foran det bildet han hadde satt opp.
25Kong Darius skrev deretter til alle folkeslag, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Må freden bli økt for dere!'
26Jeg fastsetter i befaling at i alle deler av mitt rike skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud, for han er den levende Gud, evig standhaftig, hvis rike aldri skal gå under, og hans herredømme varer til verdens ende.
1I det første året av Darius, Ahasuers sønn, av medernes ætt, som ble konge over kaldeenes rike;
11Deretter samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han på nytt fremstilte sin anmodning til sin Gud.
12Så nærmet de seg kongen og talte om hans befaling: 'Har du ikke selv fastsatt en forskrift om at enhver som ber til en hvilken som helst gud eller mann innen tretti dager, unntatt deg, o konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Det er sant, i henhold til medernes og persernes uforanderlige lov.'
13Så svarte de og sa: 'Daniel, som er blant de bortførte fra Juda, tar ikke hensyn til deg, o konge, eller til den forskriften du har fastsatt; han fremsender sin bønn tre ganger om dagen.'
14Da kongen hørte disse ordene, ble han svært bedrøvet og bestemte seg for å redde Daniel; han strevde inntil solnedgang for å befri ham.
15Så samlet de seg hos kongen igjen og sa: 'Vær oppmerksom, o konge, at medernes og persernes lov sier at ingen forskrift eller befaling som du fastsetter, kan endres.'
16Kongen ga deretter ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Så talte kongen til Daniel: 'Din Gud, som du tjener kontinuerlig, vil redde deg.'
17En stein ble ført og lagt over inngangen til hulen, og kongen forseglede den med sitt eget segl og med seglen til sine embetsmenn, slik at bestemmelsen angående Daniel ikke kunne endres.
18Da tiden kongen hadde satt for å hente dem var ute, førte eunukkprinsen dem inn for Nebukadnessar.
19Kongen samtalte med dem, og blant alle ble ingen funnet som Daniel, Hanania, Misael og Azaria; derfor ble de stilt fram for ham.
20I alle spørsmål om visdom og forståelse, da kongen spurte dem, fant han at de var ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
21Daniel fortsatte sin tjeneste helt til det første året under kong Kyros.
6Her er en kopi av brevet som Tatnai, guvernøren på denne siden av elven, Shetharboznai og hans ledsagere, Apharsachittene som var på denne siden av elven, sendte til Darius, kongen:
12Og den Gud som har fått sitt navn til å bo der, vil ødelegge alle konger og folk som forsøker å endre og ødelegge dette Guds hus i Jerusalem. Jeg, Darius, har gitt et påbud; la det skje omgående.
13Så handlet Tatnai, guvernør på denne siden av elven, sammen med Shetharboznai og deres ledsagere, nøyaktig etter det Darius, kongen, hadde befalt, og de gjorde det med en gang.
3Og kongen talte til Ashpenaz, sin leder for eunukkene, og befalte ham å hente ut noen av Israels barn, av kongens ætt og av prinsene.
21Dette falt i kongens og fyrsternes gunst, og kongen handlet etter det ordet som Memucan hadde fremført.
31Og Darius, mederen, tok over riket, da han var omtrent 62 år gammel.
11«Det finnes en mann i ditt rike hos hvem den hellige guds ånd bor; i din fars tid fant man i ham lys, innsikt og visdom, like den guddommelige visdom, og kong Nebukadnesar, din far, utnevnte ham til mester over magikere, astrologer, kaldeere og spåmenn.»
12«For et fremragende sinn, kunnskap og evne til å tyde drømmer, forklare vanskelige ordtak og fjerne tvil, fant man hos Daniel, den samme personen som kongen kalte Belteshazzar. La nå Daniel kalles frem, så skal han tyde skriften.»
16Daniel gikk inn og ba kongen om å gi ham tid, slik at han kunne forklare tolkningen av drømmen.
1Den natten klarte ikke kongen å sove, og han befalte at krønikenes bok med opptegnelser skulle hentes, og den ble lest for ham.
1I det første året av Belshazzars styre over Babylon hadde Daniel en drøm og visjoner ved hodet sitt på sengen; deretter nedtegnet han drømmen og redegjorde for innholdet.
26Kongen spurte Daniel, som het Belteshazzar: «Er du i stand til å forklare drømmen jeg har sett og dens betydning?»