Ester 1:13
Da sa kongen til de vise, som forsto tidens gang (for slik var hans oppførsel overfor alle som kjente til lov og rett):
Da sa kongen til de vise, som forsto tidens gang (for slik var hans oppførsel overfor alle som kjente til lov og rett):
Da sa kongen til de vise som forsto tidene – for slik pleide kongen å rådspørre alle som kjente lov og rett:
Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik var det kongens sedvane å legge saker fram for alle som kjente lov og rett –
Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik pleide kongens saker å bli lagt fram for alle som kjente lov og rett –
Så rådslo kongen med de vise mennene som forsto tidene—på samme måte ble kongens saker fremlagt av alle som kjente lov og rett,
Da sa kongen til de vise menn som kjente tidene, for slik var kongens skikk, til alle som kjente lov og rett;
Da sa kongen til de vise menn, som hadde innsikt i tidene, (for slik opptrådte kongen overfor alle som kjente lov og dom):
Kongen rådførte seg med de vise som kjente tidenes tegn — for slik skjedde det at enhver kongelig sak ble drøftet med dem som forsto lov og rett —
Kongen spurte de vise mennene som hadde kjennskap til tidene, for slik var kongens måte, å gjøre spørsmål med alle de som kjente til lov og dom.
Da sa kongen til de vise mennene, som kjente tidene, (for slik var kongens skikk mot alle som kjente lov og rett:
Da sa kongen til de vise mennene, som kjente tidene, (for slik var kongens skikk mot alle som kjente lov og rett:
Kongen rådførte seg med de vise menn som forsto seg på tidene, for slik pleide kongens sak å være for alle som kjente lov og rett.
Then the king consulted the wise men who understood the times, for it was the king's custom to speak before all who understood law and judgment.
Kongen sa til de vise menn som forsto tidene (for slik var kongens ord til alle som visste lov og dom),
Og Kongen sagde til de Vise, som forstode sig paa Tiderne, — thi saaledes (skulde) Kongens Sag (skee) for Alle, som forstode sig paa Lov og Ret —
Then the king said to the wise men, which knew the tim, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment:
Da sa kongen til de vise menn, som forstod tidene, (for slik var kongens sedvane mot alle som kjente lov og dom:
Then the king said to the wise men who knew the times (for so was the king's manner toward all who knew law and judgment,
Så sa kongen til de vise mennene som forsto tidene (for slik var kongens skikk mot alle som forsto lov og rett,
Kongen sa da til de vise menn som kjente tidene, for slik var kongens vane mot alle som visste lov og rett,
Da sa kongen til de vise mennene, som forsto tidens tegn, (for slik var kongens skikk overfor alle som kunne lov og rett;
Kongen spurte da de vise menn som forstod tidene, for slik var kongens sedvane med alle som forstod lov og rett.
Then the king{H4428} said{H559} to the wise men,{H2450} who knew{H3045} the times,{H6256} (for so was the king's{H4428} manner{H1697} toward{H6440} all that knew{H3045} law{H1881} and judgment;{H1779}
Then the king{H4428} said{H559}{(H8799)} to the wise men{H2450}, which knew{H3045}{(H8802)} the times{H6256},(for so was the king's{H4428} manner{H1697} toward{H6440} all that knew{H3045}{(H8802)} law{H1881} and judgment{H1779}:
And the kynge spake to ye wyse men that had vnderstondinge in the ordinaunces of the londe (for the kinges matters must be hadled before all soch as haue knowlege of the lawe and iudgment:
Then the King said to the wise men, that knew the times (for so was the Kings maner towards all that knew the law and the iudgement:
And the king spake to the wyse men which knewe the times (for so was the kinges maner towardes all that knewe the lawe and the iudgementes:
Then the king said to the wise men, which knew the times, (for so [was] the king's manner toward all that knew law and judgment:
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for so was the king's manner toward all who knew law and judgment;
And the king saith to wise men, knowing the times -- for so `is' the word of the king before all knowing law and judgment,
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment;
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment;
And the king said to the wise men, who had knowledge of the times, (for this was the king's way with all who were expert in law and in the giving of decisions:
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for it was the king's custom to consult those who knew law and judgment;
The king then inquired of the wise men who were discerners of the times– for it was the royal custom to confer with all those who were proficient in laws and legalities.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 og rett etter ham satt Carshena, Shethar, Admatha, Tarshish, Meres, Marsena og Memucan, de syv fyrstene av Persia og Media, som hadde sett kongens ansikt og som innehadde de øverste embetene i riket.
15 «Hva skal vi gjøre med dronning Vashti etter loven, fordi hun ikke har adlydt kong Ahasuerus’ befaling via kammersjeferne?»
16 Memucan svarte for kongen og fyrstene: «Dronning Vashti har ikke bare gjort noe galt mot kongen, men også mot alle fyrster og mot alle folkeslagene i alle provinser i kong Ahasuerus’ rike.»
17 «For denne handlingen vil spre seg blant alle kvinner, slik at de vil forakte sine ektemenn, når det blir sagt: ‘Kong Ahasuerus befalte at dronning Vashti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke.’»
18 «På samme måte vil kvinnene i Persia og Media i dag fortelle alle kongens fyrster, som har hørt om dronningens handling, at dette vil skape stor forakt og vrede.»
19 «Dersom det behager kongen, la han gi en kongelig befaling, og la den nedtegnes blant lovene til perserne og mederne, uforanderlig: at Vashti aldri mer skal føres fram for kong Ahasuerus, og at kongen må overføre hennes kongelige eiendom til en annen som er bedre enn henne.»
20 «Og når kongens dekret er kunngjort i hele hans rike (for det er stort), skal alle hustruer vise sine ektemenn ære, både de store og de små.»
21 Dette falt i kongens og fyrsternes gunst, og kongen handlet etter det ordet som Memucan hadde fremført.
22 For han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins på det skriftspråket som de brukte, og til alle folkeslag på deres eget språk, med befaling om at enhver skal styre sitt eget hus, og at dette skal kunngjøres på hvert folks språk.
8 Drikkingen skjedde etter loven; ingen ble tvunget, for kongen hadde befalt alle sine tjenestemenn at de skulle la enhver handle etter sin egen lyst.
9 Dronning Vashti holdt også et festmåltid for kvinnene i det kongelige huset som tilhørte kong Ahasuerus.
10 På den syvende dag, da kongens hjerte var beruset av vin, befalte han Mehuman, Biztha, Harbona, Bigtha, Abagtha, Zethar og Carcas, de syv kammersjefer som tjenestegjorde i kong Ahasuerus' nærvær,
11 for å føre dronning Vashti fram for kongen med sin kongelige krone, slik at folket og fyrstene kunne se hennes skjønnhet, for hun var vakker å betrakte.
12 Men dronning Vashti nektet å møte opp etter kongens befaling via kammersjeferne, og derfor ble kongen meget rasende, og hans vrede brant i ham.
1 Det skjedde i dagene til Ahasuerus, (dette er Ahasuerus som regjerte, fra India helt til Etiopia, over hundre og tjuesyv provinser.)
2 På den tiden, da kong Ahasuerus satt på tronen i sitt rike, som lå i Shushan-palasset,
3 i det tredje året av hans regjering holdt han et festmåltid for alle sine fyrster og tjenere; de mektigste i Persia og Media, samt de adelige og fyrster i provinsene, var til stede for ham.
4 Han viste frem rikdommene i sitt herlige rike og den ærefulle prakt av sin opphøyde majestet i mange dager – totalt 180 dager.
5 Da disse dagene var utløpt, holdt kongen et festmåltid for alle som var til stede i Shushan-palasset, både store og små, i syv dager, på gårdsplassen i kongens palasshage.
15 «Nå er de vise menn, astrologene, ført inn foran meg for å tyde denne skriften og forklare dens betydning, men de har ikke klart å gi meg en tolkning.»
20 I alle spørsmål om visdom og forståelse, da kongen spurte dem, fant han at de var ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
4 Og la den jomfru som behager kongen, bli dronning i stedet for Vashti. Dette behaget kongen, og han handlet deretter.
15 Så samlet de seg hos kongen igjen og sa: 'Vær oppmerksom, o konge, at medernes og persernes lov sier at ingen forskrift eller befaling som du fastsetter, kan endres.'
7 Kongen ropte ut etter astrologer, kaldeere og spåmenn, og sa til de vise i Babylon: «Den som kan tyde denne skriften og forklare dens mening for meg, skal få iført seg skarlagensrødt, bære en gullkjede om halsen, og bli den tredje herskeren i kongeriket.»
8 Da ble alle kongens vise menn ført inn, men de klarte verken å tyde skriften eller forklare dens betydning for kongen.
1 Etter disse hendelsene, da kong Ahasuerus’ vrede var blitt lagt, husket han Vashti, hva hun hadde gjort, og det som var bestemt mot henne.
2 Da sa kongens tjenere som tjente ham: La det søkes etter unge, vakre jomfruer til kongen.
13 da kom hver jomfru til kongen, og alt hun ønsket, ble gitt henne slik at hun kunne forlate kvinners huset og tre inn i kongens hus.
10 På bakgrunn av kongens og hans herrers ord trådte dronningen inn i festlokalet og sa: «O konge, lev i evighet! La ikke dine tanker plage deg, og la ikke ansiktet ditt forandre seg.»
11 «Det finnes en mann i ditt rike hos hvem den hellige guds ånd bor; i din fars tid fant man i ham lys, innsikt og visdom, like den guddommelige visdom, og kong Nebukadnesar, din far, utnevnte ham til mester over magikere, astrologer, kaldeere og spåmenn.»
6 Derfor befalte jeg at alle de vise mennene i Babylon skulle hentes inn for meg, slik at de kunne forklare tolkningen av drømmen.
1 Den natten klarte ikke kongen å sove, og han befalte at krønikenes bok med opptegnelser skulle hentes, og den ble lest for ham.
12 Derfor ble kongen rasende og meget sint, og han befalte å ødelegge alle de vise menn i Babylon.
13 Bestemmelsen ble utstedt at de vise menn skulle henrettes, og de begynte å lete etter Daniel og hans kamerater for å drepe dem.
14 Da svarte Daniel med visdom og kløkt til Arioch, lederen for kongens livvakter, som var sendt for å drepe Babylon’s vise menn:
15 Han svarte og spurte Arioch, kongens leder: «Hvorfor har kongen truffet en så forhastet beslutning?» Derpå gjorde Arioch situasjonen kjent for Daniel.
8 Kongen svarte: «Jeg vet med sikkerhet at dere bare ønsker å vinne tid, fordi dere ser at saken har forsvunnet fra meg.»
11 Alle kongens tjenere og folk i hans provinser vet at den som enn, mann eller kvinne, kommer inn i kongens indre gård uten å være innkalt, underlegges den lov som døper til døden, med mindre kongen rækker ut sitt gullsepter for å gi ham liv. Men jeg har ikke blitt kalt til kongen de siste tretti dager.
3 Og kongen talte til Ashpenaz, sin leder for eunukkene, og befalte ham å hente ut noen av Israels barn, av kongens ætt og av prinsene.
28 Hele Israel hørte om dommen som kongen avsa, og de fryktet ham, for de så at Guds visdom var i ham til å dømme rettferdig.
1 Nå, i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen av den, da kongens befaling og dekret nærmet seg å bli iverksatt, på den dagen som jødenes fiender håpet å få makt over dem (selv om det snudde om slik at jødene rådet over dem som hatet dem).
12 Så nærmet de seg kongen og talte om hans befaling: 'Har du ikke selv fastsatt en forskrift om at enhver som ber til en hvilken som helst gud eller mann innen tretti dager, unntatt deg, o konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Det er sant, i henhold til medernes og persernes uforanderlige lov.'
14 For du er sendt av kongen og hans syv rådgivere for å etterforske forholdene i Juda og Jerusalem, etter loven til din Gud som du har i din hånd;
13 «La vårt utseende, sammen med utseendet til de barna som spiser kongens mat, bli nøye observert av deg, og deretter skal du behandle oss slik du finner det.»
21 Han endrer tider og årstider, han fjerner konger og oppsetter nye; han gir visdom til de vise og innsikt til de som forstår.
10 Kaldeerne svarte kongen: «Det finnes ingen mann på jorden som kan forklare den sak kongen spør om. Ingen konge, herre eller hersker har noen gang spurt en magiker, astrolog eller kaldeer om slike ting.»
18 Da tiden kongen hadde satt for å hente dem var ute, førte eunukkprinsen dem inn for Nebukadnessar.
5 Den som holder budet, vil ikke erfare ondt, og en vis mans hjerte forstår både tidspunkt og dom.
12 Deretter ble kongens skriverier innkalt den trettende dagen i den første måneden, og alt det Haman hadde befalt, ble skrevet ned til kongens stabsledere, til guvernørene i hver provins, og til herskerne over hvert folk etter deres skriftspråk. Alt ble nedskrevet i kong Ahasverus’ navn og forseglet med hans ring.
30 Når det gjelder meg, har ikke denne åpenbaringen kommet på grunn av min egen visdom, men for at tolkningen skal bli kjent for kongen, slik at du kan forstå tankene i ditt eget hjerte.