Nå, i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen av den, da kongens befaling og dekret nærmet seg å bli iverksatt, på den dagen som jødenes fiender håpet å få makt over dem (selv om det snudde om slik at jødene rådet over dem som hatet dem).
I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens påbud og hans befaling skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det tvert imot slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem.
Den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar, da tiden var kommet for at kongens ord og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, det er måneden adar, på den trettende dagen i den, da tiden var kommet for kongens ord og hans lov til å bli gjennomført, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, Adar, på den trettende dagen, da kongens ordre skulle iverksettes, skjedde det motsatte: Jødene beseiret sine fiender den dagen deres fiender hadde planlagt å overvinne dem.
Nå skjedde det i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og dekret nærmet seg for å bli utført, på den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem (men det ble vendt til det motsatte, så jødene fikk makt over dem som hatet dem),
I den tolvte måneden, kjent som måneden Adar, på den trettende dagen i samme måned, da kongens ordre og hans dekret nærmet seg gjennomføring, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen da kongens ord og hans lov trådte i kraft, skulle Jødenes fiender herske over dem. Men det viste seg at Jødene selv fikk makten over sine hatere.
I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen, da kongens befaling og lov skulle bli utført, var dagen kommet da jødenes fiender hadde håpet å få overmakt over dem, men det snudde seg slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, altså måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og påbud skulle settes i verk, håpet jødenes fiender å få makt over dem. Men det ble snudd omvendt, og jødene fikk makt over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, altså måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og påbud skulle settes i verk, håpet jødenes fiender å få makt over dem. Men det ble snudd omvendt, og jødene fikk makt over dem som hatet dem.
På den trettende dagen i måneden Adar, da kongens ord og lov skulle utføres, og dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, ble rollen snudd, og det var jødene som fikk makt over sine fiender.
On the thirteenth day of the twelfth month, the month of Adar, the king’s decree and command were to be carried out. On the day the enemies of the Jews had hoped to dominate them, the situation was reversed, and the Jews gained mastery over those who hated them.
På den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da kongens bud og hans lov skulle gjennomføres, på den dagen da jødenes fiender håpet å få herredømme over dem, men situasjonen ble snudd, og jødene fikk makten over sine fiender.
Og i den tolvte Maaned, det er Adar Maaned, paa den trettende Dag i den samme (Maaned), der Kongens Ord og hans Lov kom, at det skulde skee, paa den Dag, Jødernes Fjender ventede at herske over dem, — men det vendte sig om, at Jøderne, de selv herskede over deres Hadere —
Now in the twelfth month, that is, the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, in the day that the enemi of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them;)
I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen, når kongens befaling og dekret skulle settes ut i livet, dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk overmakten over dem som hatet dem.
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's command and his decree came to be executed, on the day that the enemies of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned around, so the Jews had power over those who hated them;)
Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den, da kongens befaling og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det snudde til det motsatte slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem,
Og i den tolvte måneden – det er måneden Adar – på den trettende dagen i den, da kongens befaling, ja, hans lov, skulle settes i verk, på den dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, men det ble vendt slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem –
Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den samme, da kongens befaling og hans dekret ble nær for å bli satt i verk, den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det ble omvendt, så jødene fikk makt over dem som hatet dem.
Nå, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da tiden kom for at kongens befaling skulle iverksettes, på nettopp den dagen hatere av jødene hadde håpet å få makten over dem; selv om det motsatte hadde skjedd, og jødene hersket over sine hatere.
Now in the twelfth{H8147} month,{H2320} which is the month{H2320} Adar,{H143} on the thirteenth{H7969} day{H3117} of the same, when the king's{H4428} commandment{H1697} and his decree{H1881} drew near{H5060} to be put in execution,{H6213} on the day{H3117} that the enemies{H341} of the Jews{H3064} hoped{H7663} to have rule{H7980} over them, (whereas it was turned{H2015} to the contrary, that the Jews{H3064} had rule{H7980} over them that hated{H8130} them,)
Now in the twelfth{H8147}{H6240} month{H2320}, that is, the month{H2320} Adar{H143}, on the thirteenth{H7969}{H6240} day{H3117} of the same, when the king's{H4428} commandment{H1697} and his decree{H1881} drew near{H5060}{(H8689)} to be put in execution{H6213}{(H8736)}, in the day{H3117} that the enemies{H341}{(H8802)} of the Jews{H3064} hoped{H7663}{(H8765)} to have power{H7980}{(H8800)} over them,(though it was turned{H2015}{(H8736)} to the contrary, that the Jews{H3064} had rule{H7980}{(H8799)} over them that hated{H8130}{(H8802)} them;)
In the twolueth moneth, that is the moneth Adar, vpon the thyrtenth daye, which the kinges worde and comaundement had appoynted, that it shulde be done, eue vpon ye same daie yt the enemies shulde haue destroyed the Iewes to haue oppressed them, it turned contrary wise, euen yt the Iewes shulde subdue their enemies.
So in the twelft moneth, which is the moneth Adar, vpon the thirteenth daye of the same, when the Kings commandement and his decree drew neere to be put in execution, in the day that the enemies of the Iewes hoped to haue power ouer them (but it turned contrary: for the Iewes had rule ouer them that hated them)
In the twelfth moneth (that is the moneth Adar) vpo the thirteenth day of the same, when the kinges worde and commaundement drue neare to be put in execution, in the day that the enemies of the Iewes hoped to haue power ouer the, it turned contrary: for the Iewes had rule ouer them that hated them.
¶ Now in the twelfth month, that [is], the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, in the day that the enemies of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them;)
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over those who hated them),
And in the twelfth month -- it `is' the month of Adar -- on the thirteenth day of it, in which the word of the king, even his law, hath come to be done, in the day that the enemies of the Jews had hoped to rule over them, and it is turned that the Jews rule over those hating them --
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them,)
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them,)
Now on the thirteenth day of the twelfth month, which is the month Adar, when the time came for the king's order to be put into effect, on the very day when the haters of the Jews had been hoping to have rule over them; though the opposite had come about, and the Jews had rule over their haters;
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the month, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to conquer them, (but it was turned out the opposite happened, that the Jews conquered those who hated them),
The Jews Prevail over Their Enemies In the twelfth month(that is, the month of Adar), on its thirteenth day, the edict of the king and his law were to be executed. It was on this day that the enemies of the Jews had supposed that they would gain power over them. But contrary to expectations, the Jews gained power over their enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 I brevet ga kongen jødene i hver by full rett til å samles og forsvare sine liv, til å ødelegge, drepe og utrydde all den styrke blant folkeslag og provinser som kunne angripe dem – både barn og kvinner – og til å ta deres bytte som erobring.
12 Alt dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasveros provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
13 Kopi av denne befaling, ment for hver provins, ble offentliggjort for alle folk, slik at jødene var klare til den dagen for å hevne seg på sine fiender.
2 Jødene samlet seg i sine byer over alle provinser i kong Ahasverus’ rike for å ta tak i dem som ville skade dem; ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem bredte seg blant folket.
3 Alle guvernørene i provinser, stedfortredere, underordnede og kongens tjenestemenn hjalp jødene, fordi frykten for Mordehai kom over dem.
15 For jødene i Shushan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Shushan, men de tok ikke byttet.
16 De øvrige jødene i kongens provinser samlet seg, kjempet for sine liv, fant hvile fra sine fiender og drepte syttifem tusen av sine motstandere, men de tok ikke byttet,
17 den trettende dagen i måneden Adar; og den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en fest- og gledens dag.
18 Men jødene i Shushan samlet seg den trettende og den fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde den til en fest- og gledens dag.
19 Derfor fastsatte jødene i landsbyene, de som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar som en dag for glede, fest og gavmildhet, en dag for å dele med hverandre.
20 Mordehai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinser i kong Ahasverus’ rike, både nær og fjern,
21 for å fastsette blant dem at de skal holde den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar hvert år,
22 som de dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble for dem omgjort fra sorg til glede og fra sørgeskikk til en god dag; at de skal gjøre disse dagene til fest- og gledesdager, til deling med hverandre og til å gi gaver til de fattige.
23 Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, slik Mordehai hadde skrevet til dem;
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, Agagitten og fiende av alle jøder, hadde lagt en plan for å utslette dem, og han hadde kastet lodd, nemlig Pur, for å ødelegge dem.
25 Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.
26 Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter navnet Pur. Og for alle ordene i dette brevet, og for alt de hadde sett angående denne saken, og som var kommet til dem,
27 fastsatte jødene for seg selv, sine etterkommere og alle som gikk med dem at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene etter deres nedskrevne ord og på den fastsatte tid hvert år;
6 Han mente at det ikke var nok å rette straffen kun mot Mordekai, for de hadde gjort ham oppmerksom på hvem Mordekais folk var. Derfor ønska Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus’ rike, det vil si Mordekais folk.
7 I den første måneden, det vil si måneden Nisan, i det tolvte år av kong Ahasverus, kastet de lodd, kalt Pur, for Haman – fra dag til dag og fra måned til måned – fram til den tolvte måneden, Adar.
8 Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et bestemt folk, spredt og utslitt blant folkeslagene i alle provinser i ditt rike. Deres sedvane er annerledes enn andres, og de overholder ikke kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem fortsette å eksistere.»
9 «Om det behager kongen,» foreslo Haman, «la det skrives at de skal ødelegges. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til de som får ansvaret for oppdraget, slik at det kan tilfalle kongens kassakurv.»
10 Kongen tok sin ring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedatha den agagittiske, som var jødenes fiende.
12 Deretter ble kongens skriverier innkalt den trettende dagen i den første måneden, og alt det Haman hadde befalt, ble skrevet ned til kongens stabsledere, til guvernørene i hver provins, og til herskerne over hvert folk etter deres skriftspråk. Alt ble nedskrevet i kong Ahasverus’ navn og forseglet med hans ring.
13 Brevet ble så sendt med post til alle kongens provinser med ordre om å utslette, drepe og legge under døden alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag – den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar – og å ta deres bytte som krigsbytte.
14 Kopi av denne befaling, som skulle kunngjøres i hver provins, ble utstilt for alle, slik at de kunne forberede seg mot den dagen.
9 Da ble kongens skrivere innkalt den trettende dagen i den tredje måneden, som er måneden Sivan. Det ble skrevet etter alt det Mordokai hadde befalt til jødene, til offiserene, stattholderne og lederne for provinser fra India til Etiopia – totalt hundre og syttiåtte provinser. For hver provins ble det skrevet på deres måte, for hvert folk på deres eget språk, og for jødene etter deres skrift og språk.
1 Den dagen ga kong Ahasveros Haman, jødenes fiende, sitt hus til dronning Ester. Mordokai gikk også inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvem han var for henne.
9 Parmashta, Arisai, Aridai og Vajesata,
10 drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende; men de la ikke våld over byttet.
11 Den dagen ble antallet som ble drept i Shushans palass framvist for kongen.
12 Kongen sa til dronning Esther: «Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i Shushans palass og de ti sønnene til Haman; hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ber om? Det skal gis deg; eller hva mer ønsker du? Det skal også bli gjort.»
13 Da svarte Esther: «Hvis det behager kongen, skal jødene i Shushan også i morgen få lov til å handle etter dagens dekret, og Haman sine ti sønner skal henges på galgene.»
17 I hver provins og hver by, hvor enn kongens befaling og dekret nådde fram, var jødenes liv preget av glede og fest, for de opplevde en dag med stor jubel. Mange av landets folk ble jøder, for de ble grepet av frykt for jødene.
5 Slik slo jødene alle sine fiender med sverdet, ved slakt og ødeleggelse, og gjorde med dem hva de ville, mot dem som hatet dem.
6 I Shushan, i palasset, drepte og ødela jødene fem hundre menn.
29 Så skrev dronning Esther, Abihails datter, og Mordehai, jøden, med full myndighet for å bekrefte dette andre brevet om Purim.
30 Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesyv provinser i Ahasverus’ rike, med ord om fred og sannhet,
31 for å fastsette Purim-dagene til de gitte tidspunktene, slik Mordehai, jøden, og dronning Esther hadde påbudt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere om fastens og ropets forhold.
32 Og Esthers dekret bekreftet disse Purim-forordningene; det ble skrevet ned i boken.
1 Det skjedde i dagene til Ahasuerus, (dette er Ahasuerus som regjerte, fra India helt til Etiopia, over hundre og tjuesyv provinser.)
2 På den tiden, da kong Ahasuerus satt på tronen i sitt rike, som lå i Shushan-palasset,
3 i det tredje året av hans regjering holdt han et festmåltid for alle sine fyrster og tjenere; de mektigste i Persia og Media, samt de adelige og fyrster i provinsene, var til stede for ham.
5 Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»
7 Da sa kong Ahasveros til dronning Ester og til den jødiske Mordokai: «Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han er blitt hengt på galgen, fordi han løftet sin hånd mot jødene.»
10 På den syvende dag, da kongens hjerte var beruset av vin, befalte han Mehuman, Biztha, Harbona, Bigtha, Abagtha, Zethar og Carcas, de syv kammersjefer som tjenestegjorde i kong Ahasuerus' nærvær,
16 Slik ble Esther ført inn til kong Ahasuerus’ kongelige hus i den tiende måneden, den såkalte Tebeth, i det syvende året av hans regjeringstid.
6 Og i begynnelsen av Ahasverus’ regjeringstid skrev de en anklage til ham mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
5 Da disse dagene var utløpt, holdt kongen et festmåltid for alle som var til stede i Shushan-palasset, både store og små, i syv dager, på gårdsplassen i kongens palasshage.
13 Da sa kongen til de vise, som forsto tidens gang (for slik var hans oppførsel overfor alle som kjente til lov og rett):