Ester 9:15
For jødene i Shushan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Shushan, men de tok ikke byttet.
For jødene i Shushan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Shushan, men de tok ikke byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa, samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte i Susa tre hundre menn. Men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på byttet.
For jødene som var i Susan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn; men de tok ikke hånd om byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte ytterligere 300 menn i byen, men de rørte ikke byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen den fjortende dagen i Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
The Jews in Susa gathered together again on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not lay their hands on the plunder.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
Og Jøderne, som vare i Susan, samledes ogsaa paa den fjortende Dag i Adar Maaned, og ihjelsloge i Susan tre hundrede Mænd; men de lagde ikke deres Haand paa Rovet.
For the Jews that were in Shushan gathered themselv together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
For the Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men at Shushan; but on the plunder they did not lay their hands.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susan, men de la ikke hånd på byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre mann i Susan; men på byttet la de ikke hånd.
For jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
And the Jews{H3064} that were in Shushan{H7800} gathered themselves together{H6950} on the fourteenth{H702} day{H3117} also of the month{H2320} Adar,{H143} and slew{H2026} three{H7969} hundred{H3967} men{H376} in Shushan;{H7800} but on the spoil{H961} they laid{H7971} not their hand.{H3027}
For the Jews{H3064} that were in Shushan{H7800} gathered themselves together{H6950}{(H8735)} on the fourteenth{H702}{H6240} day{H3117} also of the month{H2320} Adar{H143}, and slew{H2026}{(H8799)} three{H7969} hundred{H3967} men{H376} at Shushan{H7800}; but on the prey{H961} they laid{H7971}{(H8804)} not their hand{H3027}.
And the Iewes gathered the selues together at Susan, vpon the fourtenth daye of the moneth Adar, and slewe thre hundreth men at Susan, but on their goodes they laied no hades.
So the Iewes that were in Shushan, assembled themselues vpon the fourteenth day of the moneth Adar, & slew three hundreth men in Shushan, but on the spoyle they layd not their hand.
For the Iewes that were in Susan gathered them selues together, vpon the fourteenth day of the moneth Adar, and slue three hundred men at Susan: but on their goodes they layed no handes.
For the Jews that [were] in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
And the Jews who `are' in Shushan are assembled also on the fourteenth day of the month of Adar, and they slay in Shushan three hundred men, and on the prey they have not put forth their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
For the Jews who were in Shushan came together again on the fourteenth day of the month Adar and put to death three hundred men in Shushan; but they put not a hand on their goods.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
The Jews who were in Susa then assembled on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 De øvrige jødene i kongens provinser samlet seg, kjempet for sine liv, fant hvile fra sine fiender og drepte syttifem tusen av sine motstandere, men de tok ikke byttet,
17 den trettende dagen i måneden Adar; og den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en fest- og gledens dag.
18 Men jødene i Shushan samlet seg den trettende og den fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde den til en fest- og gledens dag.
19 Derfor fastsatte jødene i landsbyene, de som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar som en dag for glede, fest og gavmildhet, en dag for å dele med hverandre.
9 Parmashta, Arisai, Aridai og Vajesata,
10 drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende; men de la ikke våld over byttet.
11 Den dagen ble antallet som ble drept i Shushans palass framvist for kongen.
12 Kongen sa til dronning Esther: «Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i Shushans palass og de ti sønnene til Haman; hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ber om? Det skal gis deg; eller hva mer ønsker du? Det skal også bli gjort.»
13 Da svarte Esther: «Hvis det behager kongen, skal jødene i Shushan også i morgen få lov til å handle etter dagens dekret, og Haman sine ti sønner skal henges på galgene.»
14 Kongen befalte at det skulle gjøre seg etter, og dekretet ble utstedt i Shushan; Haman sine ti sønner ble henrettet ved å bli hengt på galgene.
5 Slik slo jødene alle sine fiender med sverdet, ved slakt og ødeleggelse, og gjorde med dem hva de ville, mot dem som hatet dem.
6 I Shushan, i palasset, drepte og ødela jødene fem hundre menn.
7 Parshandata, Dalfon og Aspata,
1 Nå, i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen av den, da kongens befaling og dekret nærmet seg å bli iverksatt, på den dagen som jødenes fiender håpet å få makt over dem (selv om det snudde om slik at jødene rådet over dem som hatet dem).
2 Jødene samlet seg i sine byer over alle provinser i kong Ahasverus’ rike for å ta tak i dem som ville skade dem; ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem bredte seg blant folket.
3 Alle guvernørene i provinser, stedfortredere, underordnede og kongens tjenestemenn hjalp jødene, fordi frykten for Mordehai kom over dem.
11 I brevet ga kongen jødene i hver by full rett til å samles og forsvare sine liv, til å ødelegge, drepe og utrydde all den styrke blant folkeslag og provinser som kunne angripe dem – både barn og kvinner – og til å ta deres bytte som erobring.
12 Alt dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasveros provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
13 Kopi av denne befaling, ment for hver provins, ble offentliggjort for alle folk, slik at jødene var klare til den dagen for å hevne seg på sine fiender.
14 Budene som red på muldyr og kameler dro straks ut, skyndende etter kongens befaling. Dekretet ble avsagt fra palasset i Shushan.
15 Mordokai trådte ut for kongens nærvær iført kongelige klær i blått og hvitt, med en storslått gullkrone og en drakt av fint lin og lilla. Byen Shushan frydet seg og gled over ham.
16 Jødene fikk lys, glede, fryd og ære.
17 I hver provins og hver by, hvor enn kongens befaling og dekret nådde fram, var jødenes liv preget av glede og fest, for de opplevde en dag med stor jubel. Mange av landets folk ble jøder, for de ble grepet av frykt for jødene.
6 Han mente at det ikke var nok å rette straffen kun mot Mordekai, for de hadde gjort ham oppmerksom på hvem Mordekais folk var. Derfor ønska Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus’ rike, det vil si Mordekais folk.
7 I den første måneden, det vil si måneden Nisan, i det tolvte år av kong Ahasverus, kastet de lodd, kalt Pur, for Haman – fra dag til dag og fra måned til måned – fram til den tolvte måneden, Adar.
8 Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et bestemt folk, spredt og utslitt blant folkeslagene i alle provinser i ditt rike. Deres sedvane er annerledes enn andres, og de overholder ikke kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem fortsette å eksistere.»
9 «Om det behager kongen,» foreslo Haman, «la det skrives at de skal ødelegges. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til de som får ansvaret for oppdraget, slik at det kan tilfalle kongens kassakurv.»
10 Kongen tok sin ring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedatha den agagittiske, som var jødenes fiende.
11 Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
12 Deretter ble kongens skriverier innkalt den trettende dagen i den første måneden, og alt det Haman hadde befalt, ble skrevet ned til kongens stabsledere, til guvernørene i hver provins, og til herskerne over hvert folk etter deres skriftspråk. Alt ble nedskrevet i kong Ahasverus’ navn og forseglet med hans ring.
13 Brevet ble så sendt med post til alle kongens provinser med ordre om å utslette, drepe og legge under døden alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag – den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar – og å ta deres bytte som krigsbytte.
14 Kopi av denne befaling, som skulle kunngjøres i hver provins, ble utstilt for alle, slik at de kunne forberede seg mot den dagen.
15 Postbudene dro ut på oppdrag etter kongens befaling, og dekretet ble utstedt i palasset i Shushan. Samtidig satte kongen og Haman seg ned for å drikke, mens byen Shushan var i stor forvirring.
21 for å fastsette blant dem at de skal holde den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar hvert år,
22 som de dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble for dem omgjort fra sorg til glede og fra sørgeskikk til en god dag; at de skal gjøre disse dagene til fest- og gledesdager, til deling med hverandre og til å gi gaver til de fattige.
23 Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, slik Mordehai hadde skrevet til dem;
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, Agagitten og fiende av alle jøder, hadde lagt en plan for å utslette dem, og han hadde kastet lodd, nemlig Pur, for å ødelegge dem.
25 Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.
26 Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter navnet Pur. Og for alle ordene i dette brevet, og for alt de hadde sett angående denne saken, og som var kommet til dem,
27 fastsatte jødene for seg selv, sine etterkommere og alle som gikk med dem at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene etter deres nedskrevne ord og på den fastsatte tid hvert år;
7 Da sa kong Ahasveros til dronning Ester og til den jødiske Mordokai: «Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han er blitt hengt på galgen, fordi han løftet sin hånd mot jødene.»
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om det store pengebeløpet Haman hadde lovet å betale inn til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
1 Den dagen ga kong Ahasveros Haman, jødenes fiende, sitt hus til dronning Ester. Mordokai gikk også inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvem han var for henne.
9 Da ble kongens skrivere innkalt den trettende dagen i den tredje måneden, som er måneden Sivan. Det ble skrevet etter alt det Mordokai hadde befalt til jødene, til offiserene, stattholderne og lederne for provinser fra India til Etiopia – totalt hundre og syttiåtte provinser. For hver provins ble det skrevet på deres måte, for hvert folk på deres eget språk, og for jødene etter deres skrift og språk.
31 for å fastsette Purim-dagene til de gitte tidspunktene, slik Mordehai, jøden, og dronning Esther hadde påbudt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere om fastens og ropets forhold.
29 Så skrev dronning Esther, Abihails datter, og Mordehai, jøden, med full myndighet for å bekrefte dette andre brevet om Purim.
8 Da vendte kongen tilbake fra palasshagen til bankettlokalet, og Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen: 'Vil han også tvinge dronningen foran meg her i huset?' Så snart disse ordene var uttalt, ble Hamans ansikt tildekket.
3 Deretter trådte Ester ned for kongen igjen, falt ned ved hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve ondsinnigheten til Haman Agagitten og den plan han hadde lagt for å ødelegge jødene.
14 Mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens kammertjenere og skyndte seg å bringe Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
2 På den tiden, da kong Ahasuerus satt på tronen i sitt rike, som lå i Shushan-palasset,