Alle kongens tjenere og folk i hans provinser vet at den som enn, mann eller kvinne, kommer inn i kongens indre gård uten å være innkalt, underlegges den lov som døper til døden, med mindre kongen rækker ut sitt gullsepter for å gi ham liv. Men jeg har ikke blitt kalt til kongen de siste tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, etter én og samme lov skal dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt mot vedkommende og sparer livet. Men jeg er ikke blitt kalt inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, har én og samme lov: han skal drepes. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret til, får leve. Og jeg er ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver som går inn til kongen i den indre forgården uten å bli kalt, blir dømt til døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem slik at de kan leve. Og jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, er etter én lov dødsens, med mindre kongen rekker ut sin goldsepter mot vedkommende så han eller hun får leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, enten mann eller kvinne, kommer til kongen inn i den indre gård uten å bli kalt, må dø, med mindre kongen rekker ut sitt gyldne septer til ham, så han kan leve; men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens regioner vet at dersom en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å bli kalt, er det én lov for ham: å bli drept, med mindre kongen rekker ut gullsepteret mot dem så de kan leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal straffes med døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret for å spare deres liv. Jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i provinsene vet at når en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å være kalt, så er det én lov: han skal drepes, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt til vedkommende og lar ham leve. Jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.»
‘All the king's servants and the people of the king's provinces know that for anyone—man or woman—who approaches the king in the inner court without being summoned, there is one law: they are to be put to death unless the king extends the gold scepter, allowing them to live. But I have not been summoned to come to the king for thirty days.’
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være tilkalt, er underlagt én lov: døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til ham eller henne. Jeg har ikke vært tilkalt til kongen på tretti dager.
Alle Kongens Tjenere og Folket i Kongens Landskaber vide, at hver Mand eller Qvinde, som gaaer ind til Kongen i den inderste Forgaard, som ikke bliver kaldet, over ham er der en Lov at dræbe (ham), uden saa er, at Kongen udrækker Guldspiret mod ham, at han maa leve; jeg, jeg er ikke kaldet at komme til Kongen nu i tredive Dage.
All the king's servants, and the people of the king's provinc, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king the thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal dø, med mindre kongen rekker ut den gylne septer til dem, så de kan få leve. Jeg har ikke blitt kalt til å gå inn til kongen på tretti dager.
All the king's servants and the people of the king's provinces know that anyone, whether man or woman, who comes to the king in the inner court without being called, there is but one law to put him to death, unless the king holds out the golden scepter so that he may live. But I have not been called to come to the king these thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at hvem som helst, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er underlagt én lov: De må dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem, så de kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er det én lov: de skal dø, unntatt den som kongen rekker ut gullsepteret til; da skal han få leve. Jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.»
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, enten mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, har kun én lov: at han skal dø, unntatt den som kongen rekker ut det gyldne septeret til, så han kan leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen i tretti dager.
All tjenestefolkene hos kongen og folkene i alle delene av riket vet at hvis noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i det innerste rommet uten å være kalt, er det bare én lov for dem – de skal straffes med døden. Bare den som kongen strekker ut den gylne septer mot, får leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
All the king's{H4428} servants,{H5650} and the people{H5971} of the king's{H4428} provinces,{H4082} do know,{H3045} that whosoever, whether man{H376} or woman,{H802} shall come{H935} unto the king{H4428} into the inner{H6442} court,{H2691} who is not called,{H7121} there is one{H259} law{H1881} for him, that he be put to death,{H4191} except{H905} those to whom the king{H4428} shall hold out{H3447} the golden{H2091} sceptre,{H8275} that he may live:{H2421} but I have not been called{H7121} to come in{H935} unto the king{H4428} these thirty{H7970} days.{H3117}
All the king's{H4428} servants{H5650}, and the people{H5971} of the king's{H4428} provinces{H4082}, do know{H3045}{(H8802)}, that whosoever, whether man{H376} or woman{H802}, shall come{H935}{(H8799)} unto the king{H4428} into the inner{H6442} court{H2691}, who is not called{H7121}{(H8735)}, there is one{H259} law{H1881} of his to put him to death{H4191}{(H8687)}, except{H905} such to whom the king{H4428} shall hold out{H3447}{(H8686)} the golden{H2091} sceptre{H8275}, that he may live{H2421}{(H8804)}: but I have not been called{H7121}{(H8738)} to come in{H935}{(H8800)} unto the king{H4428} these thirty{H7970} days{H3117}.
All the kynges seruauntes, and the people in the londes of the kynge knowe, that who so euer commeth within the courte vnto ye kynge, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is that the same shal dye immediatly, excepte the kynge holde out the golde cepter vnto him, that he maye lyue. As for me, I haue not bene called to come in to the kynge now this thirtie dayes.
All the Kings seruants and the people of the Kings prouinces doe knowe, that whosoeuer, man or woman, that commeth to the King into the inner court, which is not called, there is a law of his, that he shall dye, except him to whom the King holdeth out the golden rodde, that he may liue. Now I haue not bene called to come vnto the King these thirtie dayes.
All the kinges seruauntes, & the people in the prouinces of the king knowe, that whosoeuer commeth within the courte vnto the king, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is, that the same shall dye, except the king holde out the golden septer vnto him, for then he shall lyue: As for me, I haue not ben called to come in vnto the king now this thirtie dayes.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, [there is] one law of his to put [him] to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whoever, whether man or woman, shall come to the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden scepter, that he may live: but I have not been called to come in to the king these thirty days.
`All servants of the king, and people of the provinces of the king, do know that any man and woman, who cometh in unto the king, unto the inner court, who is not called -- one law `of' his `is' to put `them' to death, apart from him to whom the king holdeth out the golden sceptre, then he hath lived; and I -- I have not been called to come in unto the king these thirty days.'
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
It is common knowledge among all the king's servants and the people of every part of the kingdom, that if anyone, man or woman, comes to the king in his inner room without being sent for, there is only one law for him, that he is to be put to death; only those to whom the king's rod of gold is stretched out may keep their lives: but I have not been sent for to come before the king these thirty days.
"All the king's servants, and the people of the king's provinces, know, that whoever, whether man or woman, comes to the king into the inner court without being called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king might hold out the golden scepter, that he may live. I have not been called to come in to the king these thirty days."
“All the servants of the king and the people of the king’s provinces know that there is only one law applicable to any man or woman who comes uninvited to the king in the inner court– that person will be put to death, unless the king extends to him the gold scepter, permitting him to be spared. Now I have not been invited to come to the king for some thirty days!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Og de viderebrakte Esthers ord til Mordekai.
13 Mordekai befalte henne å svare: 'Tenk ikke for deg selv at du skal unnslippe ustraffet i kongens hus bedre enn alle de andre jødene.'
14 For om du nå forblir helt taus, vil det komme en opphøyelse og frelse for jødene et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om ikke du har kommet til kongeriket nettopp for en slik tid som denne?
15 Deretter befalte Esther at de skulle formidle dette svaret til Mordekai.
16 «Gå og samle alle jødene som befinner seg i Shushan, og faste for min skyld i tre dager, både dag og natt, uten å spise eller drikke. Jeg skal også faste sammen med mine tjenestepiker, og likevel vil jeg gå til kongen, selv om dette ikke er etter loven. Om jeg omkommer, omkommer jeg.»
17 Mordekai dro deretter sin vei og gjorde alt som Esther hadde befalt ham.
8 Han ga ham også et eksemplar av dekretet som i Shushan var utstedt for å ødelegge dem, slik at det skulle vises for Esther, forklares for henne, og at hun skulle pålegges å gå til kongen for å be om nåde og be om hjelp for sitt folk.
9 Hatach dro tilbake og fortalte Esther Mordekais budskap.
10 Esther talte igjen til Hatach og ga ham en ny befaling til Mordekai.
10 Esther hadde ikke opplyst om sitt folk eller sine slektninger, for Mordekai hadde befalt henne å ikke gjøre det.
11 Mordekai gikk hver dag foran kvinners hus for å se hvordan det gikk med Esther og hva som skulle skje med henne.
12 Når en jomfrus tur da kom for å gå inn til kong Ahasuerus, etter å ha vært i tolv måneder, i samsvar med kvinners renseprosess (det vil si seks måneder med myrraolje og seks måneder med søte dufter og andre renselsesmidler),
13 da kom hver jomfru til kongen, og alt hun ønsket, ble gitt henne slik at hun kunne forlate kvinners huset og tre inn i kongens hus.
14 Om kvelden dro hun, og neste dag vendte hun tilbake til den andre delen av kvinners huset, under Shaashgaz, kongens kammerherre som hadde tilsyn med de hustrukne; hun kom ikke lenger inn til kongen med mindre han fant henne til glede og hun ble kalt ved navn.
15 Da det endelig ble Esther, datter av Abihail, onkelen til Mordekai som hadde tatt henne til seg som sin egen, sin tur til å gå inn til kongen, krevde hun ikke annet enn det Hegai, kongens kammerherre og kvinnens forvalter, hadde bestemt. Og Esther vant gunst i øynene til alle som så på henne.
16 Slik ble Esther ført inn til kong Ahasuerus’ kongelige hus i den tiende måneden, den såkalte Tebeth, i det syvende året av hans regjeringstid.
1 På den tredje dagen tok Esther på seg sine kongelige klær og sto i den indre gården i kongens palass, rett overfor palassets side; mens kongen satt på sin trone i palasset, like overfor porten.
2 Da kongen så dronning Esther stå i gården, fant han henne behagelig, og han rakte ut den gyldne septeret han holdt i hånden. Esther nærmet seg da og berørte toppen av septeret.
15 «Hva skal vi gjøre med dronning Vashti etter loven, fordi hun ikke har adlydt kong Ahasuerus’ befaling via kammersjeferne?»
16 Memucan svarte for kongen og fyrstene: «Dronning Vashti har ikke bare gjort noe galt mot kongen, men også mot alle fyrster og mot alle folkeslagene i alle provinser i kong Ahasuerus’ rike.»
17 «For denne handlingen vil spre seg blant alle kvinner, slik at de vil forakte sine ektemenn, når det blir sagt: ‘Kong Ahasuerus befalte at dronning Vashti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke.’»
18 «På samme måte vil kvinnene i Persia og Media i dag fortelle alle kongens fyrster, som har hørt om dronningens handling, at dette vil skape stor forakt og vrede.»
19 «Dersom det behager kongen, la han gi en kongelig befaling, og la den nedtegnes blant lovene til perserne og mederne, uforanderlig: at Vashti aldri mer skal føres fram for kong Ahasuerus, og at kongen må overføre hennes kongelige eiendom til en annen som er bedre enn henne.»
4 Esthers tjenestepiker og hoffmenn kom og fortalte henne det. Da ble dronningen dypt bedrøvet, og hun sendte klær for å kle Mordekai og for å fjerne sekkeklærne fra ham, men han tok dem ikke imot.
5 Da kallte Esther på Hatach, en av kongens hoffmenn som var utpekt til å tjene henne, og ga ham en befaling til Mordekai for å finne ut hva det handlet om og hvorfor.
4 Da tok kongen den gyldne septeret og rakte det mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
5 Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»
4 Kongen sa: «Hvem er i gården?» Akkurat da hadde Haman kommet inn i den ytre gården av kongens palass for å tale med ham om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt.
5 Kongens tjenere sa: «Se, Haman står i gården.» Og kongen svarte: «La ham komme inn.»
12 Haman sa videre: «Faktisk, dronning Esther lot ingen andre enn meg komme med kongen til det måltidet hun hadde forberedt, og i morgen er jeg også invitert sammen med ham.»
13 Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser den jødiske Mordekai sitte ved kongens port.
4 Esther svarte: «Om det behager kongen, la han og Haman komme i dag til det måltidet jeg har forberedt for dere.»
5 Kongen sa da: «La Haman skynde seg, så han kan gjøre som Esther har sagt.» Slik kom kongen og Haman til det måltidet Esther hadde forberedt.
5 Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Esther: 'Hvem er han, og hvor er han, som tør å ta seg den frihet å handle slik i sitt hjerte?'
10 På den syvende dag, da kongens hjerte var beruset av vin, befalte han Mehuman, Biztha, Harbona, Bigtha, Abagtha, Zethar og Carcas, de syv kammersjefer som tjenestegjorde i kong Ahasuerus' nærvær,
11 for å føre dronning Vashti fram for kongen med sin kongelige krone, slik at folket og fyrstene kunne se hennes skjønnhet, for hun var vakker å betrakte.
12 Men dronning Vashti nektet å møte opp etter kongens befaling via kammersjeferne, og derfor ble kongen meget rasende, og hans vrede brant i ham.
13 Da sa kongen til de vise, som forsto tidens gang (for slik var hans oppførsel overfor alle som kjente til lov og rett):
3 Da spurte tjenestene ved porten til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens bud?»
14 Mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens kammertjenere og skyndte seg å bringe Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
7 Med raseri reiste kongen seg fra vinbanketten og gikk ut i palasshagen, mens Haman sto opp for å be dronning Esther om sitt liv, for han hadde sett at kongen hadde bestemt ondt mot ham.
8 Da vendte kongen tilbake fra palasshagen til bankettlokalet, og Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen: 'Vil han også tvinge dronningen foran meg her i huset?' Så snart disse ordene var uttalt, ble Hamans ansikt tildekket.
12 Så nærmet de seg kongen og talte om hans befaling: 'Har du ikke selv fastsatt en forskrift om at enhver som ber til en hvilken som helst gud eller mann innen tretti dager, unntatt deg, o konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Det er sant, i henhold til medernes og persernes uforanderlige lov.'
8 Slik ble det da kongens påbud og dekret ble utlyst, og mange jomfruer ble samlet til Shushan-palasset under Hegais forvaltning, at også Esther ble ført inn til kongens hus, under Hegais varetekt, kvinnevokteren.
3 Dronning Esther svarte: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, o konge, og om det behager deg, la da mitt liv bli gitt meg etter min anmodning, og mitt folk etter mitt ønske.'
21 I de dager, mens Mordekai satt ved kongens port, ble to av kongens kammerherrer, Bigthan og Teresh, som voktet døren, sinte, og de planla å legge hendene på kong Ahasuerus.
22 Dette kom frem for Mordekai, som fortalte det til dronning Esther; og Esther meldt saken til kongen i Mordekais navn.
1 Den dagen ga kong Ahasveros Haman, jødenes fiende, sitt hus til dronning Ester. Mordokai gikk også inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvem han var for henne.
15 Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
7 Da sa kong Ahasveros til dronning Ester og til den jødiske Mordokai: «Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han er blitt hengt på galgen, fordi han løftet sin hånd mot jødene.»