Ester 3:11
Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
Kongen sa til Haman: Sølvet gir jeg deg, og folket også, så du kan gjøre med dem som du finner for godt.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
Kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, og folket også, og gjør med dem som det synes best i dine øyne.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, og folket også, for å gjøre med dem som det synes godt for deg.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også; gjør med dem som det passer deg.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, folket også, gjør med dem som du finner best.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er gitt deg, og også folket, for å gjøre med dem som du finner det for godt.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du finner godt.»
The king said to Haman, "The silver is given to you, as well as the people, to do with them as it seems good to you."
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, til å gjøre med det som virker godt for dine øyne.
Og Kongen sagde til Haman: Det Sølv skal være dig givet, Folket ogsaa, at gjøre dermed, saasom godt (synes) for dine Øine.
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, til å gjøre med dem som du finner det godt.
And the king said to Haman, "The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you."
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, gjør med dem som du synes er best.
Kongen sa til Haman: "Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du synes er best."
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Og kongen sa til Haman: Pengene er dine, og folket, gjør med dem som du synes er riktig.
And the king{H4428} said{H559} unto Haman,{H2001} The silver{H3701} is given{H5414} to thee, the people{H5971} also, to do{H6213} with them as it seemeth{H5869} good{H2896} to thee.
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto Haman{H2001}, The silver{H3701} is given{H5414}{(H8803)} to thee, the people{H5971} also, to do{H6213}{(H8800)} with them as it seemeth{H5869} good{H2896} to thee.
And the kinge sayde vnto Aman: Let the siluer be geuen the, and that people also, to do withall what pleaseth the.
And the King sayde vnto Haman, Let the siluer be thine, and the people to doe with them as it pleaseth thee.
And the king saide vnto Haman: Let the siluer be thyne, & do with that people as it pleaseth thee.
And the king said unto Haman, The silver [is] given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
The king said to Haman, The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you.
and the king saith to Haman, `The silver is given to thee, and the people, to do with it as `it is' good in thine eyes.'
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
And the king said to Haman, The money is yours, and the people, to do with them whatever seems right to you.
The king said to Haman, "The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you."
The king replied to Haman,“Keep your money, and do with those people whatever you wish.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedatha den agagittiske, og hevet ham; han ble satt til å sitte over alle de embetsmennene som var ved hans side.
2 Alle kongens tjenere som oppholdt seg ved porten, bøyde seg og viste Haman ærbødighet, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke, og han viste ham ingen respekt.
3 Da spurte tjenestene ved porten til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens bud?»
4 Hver dag talte de til ham, men han lyttet ikke, og derfor rapporterte de til Haman for å se om det som gjaldt Mordekai ville bestå, da de visste at han var jøde.
5 Da Haman så at Mordekai verken bøyde seg eller viste ham noen respekt, ble han rasende.
6 Han mente at det ikke var nok å rette straffen kun mot Mordekai, for de hadde gjort ham oppmerksom på hvem Mordekais folk var. Derfor ønska Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus’ rike, det vil si Mordekais folk.
7 I den første måneden, det vil si måneden Nisan, i det tolvte år av kong Ahasverus, kastet de lodd, kalt Pur, for Haman – fra dag til dag og fra måned til måned – fram til den tolvte måneden, Adar.
8 Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et bestemt folk, spredt og utslitt blant folkeslagene i alle provinser i ditt rike. Deres sedvane er annerledes enn andres, og de overholder ikke kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem fortsette å eksistere.»
9 «Om det behager kongen,» foreslo Haman, «la det skrives at de skal ødelegges. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til de som får ansvaret for oppdraget, slik at det kan tilfalle kongens kassakurv.»
10 Kongen tok sin ring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedatha den agagittiske, som var jødenes fiende.
12 Deretter ble kongens skriverier innkalt den trettende dagen i den første måneden, og alt det Haman hadde befalt, ble skrevet ned til kongens stabsledere, til guvernørene i hver provins, og til herskerne over hvert folk etter deres skriftspråk. Alt ble nedskrevet i kong Ahasverus’ navn og forseglet med hans ring.
13 Brevet ble så sendt med post til alle kongens provinser med ordre om å utslette, drepe og legge under døden alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag – den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar – og å ta deres bytte som krigsbytte.
14 Kopi av denne befaling, som skulle kunngjøres i hver provins, ble utstilt for alle, slik at de kunne forberede seg mot den dagen.
7 Da sa kong Ahasveros til dronning Ester og til den jødiske Mordokai: «Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han er blitt hengt på galgen, fordi han løftet sin hånd mot jødene.»
8 «Skriv også for jødene, slik det måtte falle dere inn, i kongens navn, og forsegl det med kongens ring! For et skrift skrevet i kongens navn og forseglet med hans ring kan ingen endre på.»
9 «La disse klærne og hesten bli overlevert til en av kongens mest ærverdige prinser, slik at han kan kle den mannen som kongen ønsker å hedre, føre ham ridende gjennom byens gater, og proklamere: ‘Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.’»
10 Da sa kongen til Haman: «Skynd deg og hent klærne og hesten, slik du har foreslått, og gjør det samme med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. La ingenting unnlate av alt du har sagt.»
11 Haman tok derfor klærne og hesten, kledde Mordekai, førte ham ridende gjennom byens gater, og proklamerte foran folket: «Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.»
4 Kongen sa: «Hvem er i gården?» Akkurat da hadde Haman kommet inn i den ytre gården av kongens palass for å tale med ham om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt.
5 Kongens tjenere sa: «Se, Haman står i gården.» Og kongen svarte: «La ham komme inn.»
6 Så kom Haman inn. Kongen spurte ham: «Hva skal gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre?» I sitt hjerte tenkte Haman: «Hvem kunne kongen ønske å ære mer enn meg selv?»
7 Haman svarte kongen: «For den mannen som kongen ønsker å hedre…»
1 Den dagen ga kong Ahasveros Haman, jødenes fiende, sitt hus til dronning Ester. Mordokai gikk også inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvem han var for henne.
2 Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordokai. Ester utnevnte dermed Mordokai til å lede Hamans hus.
3 Deretter trådte Ester ned for kongen igjen, falt ned ved hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve ondsinnigheten til Haman Agagitten og den plan han hadde lagt for å ødelegge jødene.
5 Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om det store pengebeløpet Haman hadde lovet å betale inn til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
8 Han ga ham også et eksemplar av dekretet som i Shushan var utstedt for å ødelegge dem, slik at det skulle vises for Esther, forklares for henne, og at hun skulle pålegges å gå til kongen for å be om nåde og be om hjelp for sitt folk.
10 drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende; men de la ikke våld over byttet.
11 Den dagen ble antallet som ble drept i Shushans palass framvist for kongen.
12 Kongen sa til dronning Esther: «Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i Shushans palass og de ti sønnene til Haman; hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ber om? Det skal gis deg; eller hva mer ønsker du? Det skal også bli gjort.»
13 Da svarte Esther: «Hvis det behager kongen, skal jødene i Shushan også i morgen få lov til å handle etter dagens dekret, og Haman sine ti sønner skal henges på galgene.»
14 Kongen befalte at det skulle gjøre seg etter, og dekretet ble utstedt i Shushan; Haman sine ti sønner ble henrettet ved å bli hengt på galgene.
11 Haman fortalte dem om prakten i sin rikdom, antallet av sine barn, og alt det kongen hadde fremmet ham med, og hvordan han hadde blitt hevet over kongens prinser og tjenere.
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, Agagitten og fiende av alle jøder, hadde lagt en plan for å utslette dem, og han hadde kastet lodd, nemlig Pur, for å ødelegge dem.
25 Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.
26 Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter navnet Pur. Og for alle ordene i dette brevet, og for alt de hadde sett angående denne saken, og som var kommet til dem,
3 Da spurte kongen henne: «Hva ønsker du, dronning Esther? Hva er din begjæring? Den skal oppfylles for deg, selv til halvdelen av riket.»
4 Esther svarte: «Om det behager kongen, la han og Haman komme i dag til det måltidet jeg har forberedt for dere.»
5 Kongen sa da: «La Haman skynde seg, så han kan gjøre som Esther har sagt.» Slik kom kongen og Haman til det måltidet Esther hadde forberedt.
11 I brevet ga kongen jødene i hver by full rett til å samles og forsvare sine liv, til å ødelegge, drepe og utrydde all den styrke blant folkeslag og provinser som kunne angripe dem – både barn og kvinner – og til å ta deres bytte som erobring.
5 Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Esther: 'Hvem er han, og hvor er han, som tør å ta seg den frihet å handle slik i sitt hjerte?'
6 Esther svarte: 'Vår motstander og fiende er denne onde Haman.' Og da ble Haman redd i kongens og dronningens nærvær.
7 Med raseri reiste kongen seg fra vinbanketten og gikk ut i palasshagen, mens Haman sto opp for å be dronning Esther om sitt liv, for han hadde sett at kongen hadde bestemt ondt mot ham.
8 Da vendte kongen tilbake fra palasshagen til bankettlokalet, og Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen: 'Vil han også tvinge dronningen foran meg her i huset?' Så snart disse ordene var uttalt, ble Hamans ansikt tildekket.
9 Harbonah, en av hoffbetjentene, sa foran kongen: 'Se den galgen som er femti alen høy, den Haman hadde reist for Mordekai, som hadde talet vel for kongen; nå står den i Hamans hus.' Da sa kongen: 'Heng ham derpå!'
10 Så hengte de Haman på den galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Deretter roet kongens vrede seg.
21 Dette falt i kongens og fyrsternes gunst, og kongen handlet etter det ordet som Memucan hadde fremført.
18 Og alt annet som synes godt for deg og dine brødre å gjøre med det gjenværende sølvet og gullet, skal dere gjøre etter deres Guds vilje.
1 Nå, i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen av den, da kongens befaling og dekret nærmet seg å bli iverksatt, på den dagen som jødenes fiender håpet å få makt over dem (selv om det snudde om slik at jødene rådet over dem som hatet dem).