Esters bok 3:5
Da Haman så at Mordekai verken bøyde seg eller viste ham noen respekt, ble han rasende.
Da Haman så at Mordekai verken bøyde seg eller viste ham noen respekt, ble han rasende.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ærbødighet, ble han fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai verken knelte eller kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde kne og ikke falt ned for ham, ble han fylt med vrede.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av raseri.
Og da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt med raseri.
Da Haman så at Mordekai verken knelte eller bøyde seg for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg ned og tilba ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman full av harme.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman full av harme.
Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke bøyde seg for ham, ble han fylt av sinne.
When Haman saw that Mordecai would not bow down or pay homage to him, he was filled with rage.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller tilba ham, ble Haman fylt med raseri.
Der Haman saae, at Mardochæus ikke knælede eller nedbøiede sig for ham, da blev Haman opfyldt med Hastighed.
And when Haman saw that Mordecai bowed not, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av vrede.
And when Haman saw that Mordecai did not bow nor show him reverence, then Haman was full of wrath.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ære, ble han fylt av harme.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller kastet seg ned for ham, ble han fylt av vrede.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble han fylt av vrede.
Og da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg for ham eller æret ham, ble Haman full av vrede.
And when Haman saw that Mordecai bowed not down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And wha Aman sawe, that Mardocheus bowed not the knee vnto him, ner worshipped him, he was full of indignacion & despyte,
And when Haman sawe that Mordecai bowed not the knee vnto him, nor did reuerence vnto him, then Haman was full of wrath.
And when Haman sawe that Mardocheus bowed not the knee vnto him, nor dyd reuerence vnto hym, he was full of indignation,
And when Haman saw that Mordecai bowed not, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
When Haman saw that Mordecai didn't bow down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And Haman seeth that Mordecai is not bowing and doing obeisance to him, and Haman is full of fury,
And when Haman saw that Mordecai bowed not down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And when Haman saw that Mordecai bowed not down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And when Haman saw that Mordecai did not go down before him and give him honour, Haman was full of wrath.
When Haman saw that Mordecai didn't bow down, nor pay him homage, Haman was full of wrath.
When Haman saw that Mordecai was not bowing or paying homage to him, he was filled with rage.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedatha den agagittiske, og hevet ham; han ble satt til å sitte over alle de embetsmennene som var ved hans side.
2Alle kongens tjenere som oppholdt seg ved porten, bøyde seg og viste Haman ærbødighet, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke, og han viste ham ingen respekt.
3Da spurte tjenestene ved porten til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens bud?»
4Hver dag talte de til ham, men han lyttet ikke, og derfor rapporterte de til Haman for å se om det som gjaldt Mordekai ville bestå, da de visste at han var jøde.
9Haman dro den dagen ut med glede og et lyst sinn, men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller gjorde en oppvisning for ham, ble han overveldet av harme mot Mordekai.
10Likevel holdt Haman igjen. Da han kom hjem, sendte han bud og innkalte sine venner og sin kone Zeresh.
11Haman fortalte dem om prakten i sin rikdom, antallet av sine barn, og alt det kongen hadde fremmet ham med, og hvordan han hadde blitt hevet over kongens prinser og tjenere.
12Haman sa videre: «Faktisk, dronning Esther lot ingen andre enn meg komme med kongen til det måltidet hun hadde forberedt, og i morgen er jeg også invitert sammen med ham.»
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser den jødiske Mordekai sitte ved kongens port.
14Da sa Zeresh, hans kone, og alle vennene hans til ham: «La det reises en galge som er femti alen høy, og i morgen skal du tale med kongen om at Mordekai skal henges derpå. Gå deretter muntert med kongen til måltidet.» Dette behaget Haman, og han fikk altså laget galgen.
6Han mente at det ikke var nok å rette straffen kun mot Mordekai, for de hadde gjort ham oppmerksom på hvem Mordekais folk var. Derfor ønska Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus’ rike, det vil si Mordekais folk.
7I den første måneden, det vil si måneden Nisan, i det tolvte år av kong Ahasverus, kastet de lodd, kalt Pur, for Haman – fra dag til dag og fra måned til måned – fram til den tolvte måneden, Adar.
8Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et bestemt folk, spredt og utslitt blant folkeslagene i alle provinser i ditt rike. Deres sedvane er annerledes enn andres, og de overholder ikke kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem fortsette å eksistere.»
9«Om det behager kongen,» foreslo Haman, «la det skrives at de skal ødelegges. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til de som får ansvaret for oppdraget, slik at det kan tilfalle kongens kassakurv.»
10Kongen tok sin ring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedatha den agagittiske, som var jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg og hent klærne og hesten, slik du har foreslått, og gjør det samme med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. La ingenting unnlate av alt du har sagt.»
11Haman tok derfor klærne og hesten, kledde Mordekai, førte ham ridende gjennom byens gater, og proklamerte foran folket: «Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.»
12Etterpå vendte Mordekai tilbake til kongens port, mens Haman skyndte seg hjem i sorg, med hodet dekket.
13Haman fortalte alt som hadde hendt ham til sin kone Zeresh og til alle vennene sine. Da sa hans vise menn og Zeresh til ham: «Om Mordekai tilhører jødenes ætt, som du allerede har begynt å vise underkastelse, vil du ikke seire over ham – du vil uunngåelig falle for ham.»
14Mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens kammertjenere og skyndte seg å bringe Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
5Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Esther: 'Hvem er han, og hvor er han, som tør å ta seg den frihet å handle slik i sitt hjerte?'
6Esther svarte: 'Vår motstander og fiende er denne onde Haman.' Og da ble Haman redd i kongens og dronningens nærvær.
7Med raseri reiste kongen seg fra vinbanketten og gikk ut i palasshagen, mens Haman sto opp for å be dronning Esther om sitt liv, for han hadde sett at kongen hadde bestemt ondt mot ham.
8Da vendte kongen tilbake fra palasshagen til bankettlokalet, og Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen: 'Vil han også tvinge dronningen foran meg her i huset?' Så snart disse ordene var uttalt, ble Hamans ansikt tildekket.
9Harbonah, en av hoffbetjentene, sa foran kongen: 'Se den galgen som er femti alen høy, den Haman hadde reist for Mordekai, som hadde talet vel for kongen; nå står den i Hamans hus.' Da sa kongen: 'Heng ham derpå!'
10Så hengte de Haman på den galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Deretter roet kongens vrede seg.
3Kongen spurte: «Hvilken ære og heder har blitt vist Mordekai for dette?» Derpå svarte hans tjenere: «Det er ikke gjort noe for ham.»
4Kongen sa: «Hvem er i gården?» Akkurat da hadde Haman kommet inn i den ytre gården av kongens palass for å tale med ham om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt.
5Kongens tjenere sa: «Se, Haman står i gården.» Og kongen svarte: «La ham komme inn.»
6Så kom Haman inn. Kongen spurte ham: «Hva skal gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre?» I sitt hjerte tenkte Haman: «Hvem kunne kongen ønske å ære mer enn meg selv?»
7Haman svarte kongen: «For den mannen som kongen ønsker å hedre…»
7Da sa kong Ahasveros til dronning Ester og til den jødiske Mordokai: «Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han er blitt hengt på galgen, fordi han løftet sin hånd mot jødene.»
1Den dagen ga kong Ahasveros Haman, jødenes fiende, sitt hus til dronning Ester. Mordokai gikk også inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvem han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordokai. Ester utnevnte dermed Mordokai til å lede Hamans hus.
3Deretter trådte Ester ned for kongen igjen, falt ned ved hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve ondsinnigheten til Haman Agagitten og den plan han hadde lagt for å ødelegge jødene.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om det store pengebeløpet Haman hadde lovet å betale inn til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
24fordi Haman, sønn av Hammedata, Agagitten og fiende av alle jøder, hadde lagt en plan for å utslette dem, og han hadde kastet lodd, nemlig Pur, for å ødelegge dem.
25Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.
12Men dronning Vashti nektet å møte opp etter kongens befaling via kammersjeferne, og derfor ble kongen meget rasende, og hans vrede brant i ham.
3Alle guvernørene i provinser, stedfortredere, underordnede og kongens tjenestemenn hjalp jødene, fordi frykten for Mordehai kom over dem.
4For Mordehai var fremtredende i kongens hus, og hans rykte spredte seg i alle provinser, for denne Mordehai ble stadig mer innflytelsesrik.
5Kongen sa da: «La Haman skynde seg, så han kan gjøre som Esther har sagt.» Slik kom kongen og Haman til det måltidet Esther hadde forberedt.
3For Mordekaij jøden var nest etter kong Ahasverus, en fremtredende skikkelse blant jødene, og var elsket av flertallet av sine brødre, ved at han ivret etter sitt folks velstand og forkynte fred til all sin ætt.
15Deretter befalte Esther at de skulle formidle dette svaret til Mordekai.
5Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»
10drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende; men de la ikke våld over byttet.
21I de dager, mens Mordekai satt ved kongens port, ble to av kongens kammerherrer, Bigthan og Teresh, som voktet døren, sinte, og de planla å legge hendene på kong Ahasuerus.
22Dette kom frem for Mordekai, som fortalte det til dronning Esther; og Esther meldt saken til kongen i Mordekais navn.
18«På samme måte vil kvinnene i Persia og Media i dag fortelle alle kongens fyrster, som har hørt om dronningens handling, at dette vil skape stor forakt og vrede.»