1 Mosebok 24:55
Hennes bror og mor sa: «La jomfruen bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.»
Hennes bror og mor sa: «La jomfruen bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.»
Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, i det minste ti; deretter kan hun dra.
Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i alle fall ti; siden kan hun dra.»
Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
Men hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss i minst ti dager; etter det kan hun dra.»
Men hennes bror og mor sa: "La jenta bli hos oss noen dager, minst ti; deretter kan hun dra."
Og hennes bror og mor sa, La jenten bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.
Hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, eller til og med ti; så kan du dra.
Hennes bror og mor sa: 'La jenta være hos oss noen dager, minst ti; så kan hun dra.'
Men hennes bror og mor sa: 'La jenta bli hos oss i noen dager, minst ti; etter det kan hun dra.'
Men hennes bror og mor sa: 'La jenta bli hos oss i noen dager, minst ti; etter det kan hun dra.'
Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss en tid, ti dager eller så, så kan hun dra.
But her brother and her mother said, 'Let the young woman stay with us ten days or so; then you may go.'
Hennes bror og mor sa: «La ungjenta bli hos oss i noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
Da sagde hendes Broder og hendes Moder: Lad Pigen blive hos os nogle Dage eller ti; siden maa du fare.
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us a few days, at the least ten; after that she shall go.
Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen være hos oss noen dager, minst ti, deretter kan hun dra.
But her brother and her mother said, "Let the young woman stay with us a few days, at least ten; after that she may go."
Hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen dager til, minst ti. Etter det kan hun dra.»
Hennes bror og mor sa: "La den unge kvinnen bli hos oss en uke eller ti dager, og deretter kan hun dra.
Broren hennes og moren sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, minst ti. Etter det kan hun dra.
Men hennes bror og mor sa: La jenta være hos oss i en uke eller ti dager, og så kan hun dra.
And her brother{H251} and her mother{H517} said,{H559} Let the damsel{H5291} abide{H3427} with us [a few] days,{H3117} at the least{H176} ten;{H6218} after{H310} that she shall go.{H3212}
And her brother{H251} and her mother{H517} said{H559}{(H8799)}, Let the damsel{H5291} abide{H3427}{(H8799)} with us a few days{H3117}, at the least{H176} ten{H6218}; after{H310} that she shall go{H3212}{(H8799)}.
But hir brother and hir mother sayde: let the damsell abyde with vs a while ad it be but even.x. dayes and than goo thy wayes.
Neuerthelesse hir brother and hir mother sayde: Let the damsell tary with vs at the leest ten dayes, and then shall she go.
Then her brother and her mother answered, Let the maide abide with vs, at the least ten dayes: then shall she goe.
Her brother and her mother aunswered: let the damsell abyde with vs, and it be but euen ten dayes, and then shall she go.
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us [a few] days, at the least ten; after that she shall go.
Her brother and her mother said, "Let the young lady stay with us a few days, at least ten. After that she will go."
and her brother saith -- her mother also -- `Let the young person abide with us a week or ten days, afterwards doth she go.'
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us `a few' days, at the least ten. After that she shall go.
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us [a few] days, at the least ten; after that she shall go.
But her brother and her mother said, Let the girl be with us a week or ten days, and then she may go.
Her brother and her mother said, "Let the young lady stay with us a few days, at least ten. After that she will go."
But Rebekah’s brother and her mother replied,“Let the girl stay with us a few more days, perhaps ten. Then she can go.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
56 Han svarte: «Forstyrr meg ikke, for Herren har gjort min ferd vellykket; la meg dra, så jeg kan gå til min herre.»
57 De sa: «Vi skal kalle på jomfruen og spørre henne.»
58 De kallet på Rebekka og spurte: «Vil du dra med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil dra.»
59 Da sendte de av sted Rebekka, deres søster, sammen med hennes tjenerinne, Abrahams tjener og hans menn.
53 Tjeneren tok frem sølvsmykker, gullsmykker og klær, og ga dem til Rebekka; han ga også kostbare gaver til hennes bror og mor.
54 Han og mennene med ham spiste og drakk, og de ble værende hele natten; om morgenen sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»
4 Pikenes far beholdt ham, og han oppholdt seg hos ham i tre dager; de spiste og drakk og bodde der.
5 På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra, da sa pikenes far til sin svigersønn: «La ditt hjerte trøstes med et stykke brød, og gå deretter din vei.»
6 De satte seg ned og spiste og drakk sammen, for pikenes far hadde sagt til mannen: «Vær fornøyd, jeg ber deg, bli hele natten og la ditt hjerte frydes.»
7 Men da mannen skulle dra, oppfordret hans svigerfar ham, og derfor overnattet han der nok en natt.
8 Den femte dagen sto han opp tidlig for å dra, da sa pikenes far: «La ditt hjerte trøstes,» og de ble værende til ettermiddag, da de spiste sammen.
9 Da mannen skulle dra, sa pikenes far: «Se, nå nærmer dagen seg mot kveld. Jeg ber deg, bli her hele natten slik at ditt hjerte kan frydes; og i morgen, når du drar, må du reise tidlig slik at du kan komme hjem.»
28 Rebekka løp og fortalte disse ting til de som styrte ved sin mors hus.
44 Bli hos ham noen dager, til din brors vrede avtar;
45 til din brors sinne forsvinner og han glemmer det du har gjort mot ham; da skal jeg sende etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
37 Hun fortsatte: 'La dette ordnes for meg. Gi meg to måneder, så jeg kan vandre på fjellene og sørge over min jomfruelighet, sammen med mine venninner.'
38 Han sa: 'Gå,' og han lot henne dra i to måneder. Hun dro med sine følgesvenner og sørget over sin jomfruelighet oppe på fjellene.
37 Min herre lot meg avlegge ed og sa: «Du skal ikke gifte min sønn med en hustru blant kanaanittenes døtre, i hvis land jeg bor.»
38 «Men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og hente en hustru til min sønn.»
39 Jeg sa til min herre: «Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.»
40 Han svarte: «Herren, for hvem jeg går, vil sende sin engel med deg og gi din vei fremgang; du skal hente en hustru til min sønn fra min slekt, fra min fars hus.»
41 «Da vil du være fri fra min ed når du kommer til min slekt; og om de ikke vil gi deg en, vil du være fri fra ed.»
23 og han spurte: «Hvem er din fars datter? Fortell meg, jeg ber deg: finnes det rom hos din far der vi kan bo?»
24 Og hun svarte: «Jeg er datter av Betuel, som er Milkas sønn, den kvinnen som fødte meg til Nahor.»
25 Hun fortsatte: «Vi har både strå og fôr nok, og rom til å bo.»
16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellet, så dere ikke blir tatt av forfølgerne; gjem dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere fortsette deres ferd.'
4 Men du skal dra til mitt land og til min slekt, og hente en hustru til min sønn Isak.
5 Og tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen ville følge meg til dette landet; må jeg da føre din sønn tilbake til det landet hvor du kom fra?»
14 «La det skje at den jomfru jeg skal si til: ‘Senke din vannkrukke, jeg ber deg, så jeg kan drikke’, svarer: ‘Drikk, så vil jeg også lade dine kameler’,. La henne være den kvinne du har bestemt for din tjener Isak; slik skal jeg vite at du har vist min herre godhet.»
15 Og det skjedde at, før han hadde sluttet å tale, kom Rebekka ut – født av Betuel, sønn av Milka, Nahors hustru, Abrahams brors kvinne – med sin vannkrukke over skulderen.
16 Jomfruen var meget vakker å se på, en ung pike som ingen mann hadde kjent, og hun gikk ned til kilden, fylte sin krukke og kom opp igjen.
17 Tjeneren løp for å møte henne og sa: «La meg, jeg ber deg, få drikke litt vann fra din krukke.»
18 Og hun svarte: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken fra skulderen og ga ham å drikke.
19 Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg skal hente vann til dine kameler også, inntil de har drukket.»
20 Hun skyndte seg, tømte sin krukke i vannskålen, løp tilbake til kilden og fylte vann til alle kamelene hans.
21 Tjeneren, forundret over henne, lot sin stillhet få råde for å se om Herren hadde gjort hans ferd vellykket eller ikke.
8 «Og om kvinnen ikke ville følge deg, skal du være fri fra min ed – følg bare ikke min sønn tilbake til det landet.»
18 Da Naomi så at Ruth var fast bestemt på å følge med henne, lot hun være å si mer.
10 Men de sa til henne: 'Vi skal selvsagt reise tilbake sammen med deg til ditt folk.'
61 Rebekka sto opp sammen med sine tjenestepiker, de red på kameler og fulgte etter mannen, og tjeneren tok Rebekka og dro sin vei.
43 Se, jeg står ved vannkilden; og det skal skje at når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke,’
44 skal hun svare: ‘Drikk, og jeg skal også hente vann til dine kameler.’ La henne være den kvinnen Herren har bestemt til min herres sønn.
45 Før jeg hadde fått sagt dette i mitt hjerte, så jeg at Rebekka kom ut med sin krukke over skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: «La meg få drikke, jeg ber deg.»
13 Bli her i natt, og i morgen skal det vise seg: om han vil oppfylle sin rolle som slektning for deg, la ham gjøre det; men om han ikke vil, vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg inntil morgenen.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»
51 «Se, Rebekka er her for deg; ta henne og dra, la henne bli hustru til din herres sønn, slik som Herren har talt.»
18 Da sa hun: «Vent, min datter, til du får vite hvordan det vil gå, for mannen vil ikke få ro før han har fullført saken i dag.»
33 Derfor ber jeg deg: La din tjener bli, istedenfor gutten, som din herres tjener; la gutten få gå opp med sine brødre.
13 ville dere vente til de vokste opp? Ville dere hindre at de fikk ektemenn? Nei, mine døtre, det smerter meg for deres skyld at HERRENS hånd har vært mot meg.
13 Hun skal også fjerne klærne som symboliserer hennes fangenskap, og forbli i ditt hus og sørge over sin far og sin mor i en hel måned. Etter det kan du gå til henne, være hennes ektemann, og hun skal bli din hustru.