Jeremia 39:4
Da Sedeqias, kongen av Juda, så dem og alle krigsfolket, flyktet de og forlot byen om natten, via kongens hage, ved porten mellom de to murene; og han dro ut over slettene.
Da Sedeqias, kongen av Juda, så dem og alle krigsfolket, flyktet de og forlot byen om natten, via kongens hage, ved porten mellom de to murene; og han dro ut over slettene.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten, veien ved kongens hage, gjennom porten mellom de to murene. Han dro av sted på veien mot Jordandalen.
Da Sidkia, Juda-kongen, og alle krigerne så dem, flyktet de. De forlot byen om natten, veien gjennom kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot Jordansletten.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigsmennene så dem, flyktet de. De gikk ut av byen om natten, veien gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot ødemarksletten.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle stridsmennene så dem, flyktet de om natten ut av byen gjennom kongens hage, via den midtre porten mellom de to murene, og dro mot Araba.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten ut av byen gjennom kongens hage, ved porten mellom de to murene, og de flyktet i retning av ødemarken.
Og Zedekiah, kongen av Juda, så dem; da flyktet han og alle krigerne, og forlot byen om natten via kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien til sletten.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten fra byen gjennom porten mellom de to murer ved kongens hage, og de dro ut veien til ødemarken.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten ut av byen gjennom Kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og rømte til Arabalandskapet.
Da Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsfolkene også, flyktet de og drog ut av byen om natten, langs kongeveien, ved porten mellom de to murene, og han gikk ut mot sletten.
Da Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsfolkene også, flyktet de og drog ut av byen om natten, langs kongeveien, ved porten mellom de to murene, og han gikk ut mot sletten.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten fra byen gjennom kongehagen, ut gjennom porten mellom de to murene, og de dro i retning av Arabah.
When Zedekiah, king of Judah, and all the soldiers saw this, they fled, leaving the city at night through the king’s garden by the gate between the two walls, and they fled toward the Arabah.
Da kong Sidkia av Juda og alle hans krigere så dem, flyktet de om natten ut av byen via kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og rømte mot ødemarken.
Og det skede, der Zedekias, Judæ Konge, og alle Krigsmændene saae dem, (da) flyede de og gik om Natten ud af Staden, ad Veien til Kongens Have, igjennem Porten mellem de to Mure; og han drog ud ad Veien til den slette Mark.
And it came to pass, that when Zedekiah the king of Judah saw them, and all the men of war, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, by the gate betwixt the two walls: and he went out the way of the plain.
Da det skjedde at Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsmennene, flyktet de og gikk ut av byen om natten, gjennom veien til kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og de dro ut gjennom veien til Arabasletten.
And it happened that when Zedekiah, the king of Judah, saw them and all the men of war, they fled and went out of the city by night, by the way of the king’s garden, by the gate between the two walls; and he went out the way of the plain.
Da det skjedde at Sidkia, kongen av Juda, og alle krigsmennene så dem, flyktet de om natten og gikk ut av byen gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene; og de dro ut mot Arabah.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten fra byen, gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og de tok veien mot sletten.
Og det skjedde at da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigsmennene så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene; og han dro mot Jesle.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten fra byen, gjennom kongeportens hage, mellom de to murveggene, og de gikk ut mot Araba.
And it came to pass that, when Zedekiah{H6667} the king{H4428} of Judah{H3063} and all the men{H582} of war{H4421} saw{H7200} them, then they fled,{H1272} and went forth{H3318} out{H3318} of the city{H5892} by night,{H3915} by the way{H1870} of the king's{H4428} garden,{H1588} through the gate{H8179} betwixt the two walls;{H2346} and he went out{H3318} toward the Arabah.{H6160}
And it came to pass, that when Zedekiah{H6667} the king{H4428} of Judah{H3063} saw{H7200}{(H8804)} them, and all the men{H582} of war{H4421}, then they fled{H1272}{(H8799)}, and went forth{H3318}{(H8799)} out of the city{H5892} by night{H3915}, by the way{H1870} of the king's{H4428} garden{H1588}, by the gate{H8179} betwixt the two walls{H2346}: and he went out{H3318}{(H8799)} the way{H1870} of the plain{H6160}.
And when Sedechias the kynge of Iuda with his soudyers sawe them, they fled, and departed out of ye cite by night thorow the kynges garde, and thorow the porte that is betwene the two walles, and so they wente towarde the wildernesse.
And when Zedekiah the King of Iudah saw them, and all the men of warre, then they fled, and went out of the citie by night, through the Kings garden, and by the gate betweene the two walles, and he went toward the wildernes.
And when Zedekia the kyng of Iuda with his souldiers sawe them, then they fled and departed out of the citie by nyght through the kynges garden, and through the port that is betweene the two walles, and so the kyng went towarde the wildernesse:
And it came to pass, [that] when Zedekiah the king of Judah saw them, and all the men of war, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, by the gate betwixt the two walls: and he went out the way of the plain.
It happened that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate between the two walls; and he went out toward the Arabah.
And it cometh to pass, when Zedekiah king of Judah, and all the men of war, have seen them, that they flee and go forth by night from the city, the way of the king's garden, through the gate between the two walls, and he goeth forth the way of the plain.
And it came to pass that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate betwixt the two walls; and he went out toward the Arabah.
And it came to pass that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate betwixt the two walls; and he went out toward the Arabah.
And when Zedekiah, king of Judah, and all the men of war saw it, they went in flight from the town by night, by the way of the king's garden, through the doorway between the two walls: and they went out by the Arabah.
It happened that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate between the two walls; and he went out toward the Arabah.
When King Zedekiah of Judah and all his soldiers saw them, they tried to escape. They departed from the city during the night. They took a path through the king’s garden and passed out through the gate between the two walls. Then they headed for the rift valley.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Da ble byen splittet, og alle krigerne flyktet. De forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage (for nå var kaldeerne samlet rundt byen), og de dro ut over slettene.
8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og overtok Zedekiah på slettene ved Jeriko, slik at hele hans hær ble spredt.
9 Da tok de kongen og førte ham til kongen i Babylon ved Ribla i Hamats land, hvor han ble stilt for dom.
4 Byen ble ødelagt, og alle krigsfolk flyktet om natten via porten som lå mellom to murer, ved siden av kongens hage (for kaldeerne hadde beleiret byen rundt omkring), og kongen dro ut mot slettene.
5 Kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet ham på Jeriho-slettene; hele hans hær ble spredd fra ham.
5 Men den kaldæiske hæren forfulgte dem og tok Sedeqias til fange på slettene ved Jeriko. Da de hadde tatt ham, førte de ham til Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Ribla i Hamats land, hvor han avsa dom over ham.
6 Derpå drepte kongen av Babylon Sedeqias' sønner i Ribla for øynene hans, og han drepte også alle adelsmennene i Juda.
7 I tillegg slo han ut Sedeqias' øyne og lenket ham fast for å føye ham til Babylon.
8 Kaldæerne brente kongens hus og folkets hus med ild og rev ned murene i Jerusalem.
9 Så tok Nebuzaradan, livvakterkapteinen, med seg de gjenværende fra folket i byen, og de som bukket under for ham, sammen med resten av de som var igjen, som fanger til Babylon.
1 I det niende året til Sedeqias, kongen av Juda, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem, og beleiret byen.
2 Og i det ellevte året til Sedeqias, i den fjerde måneden, den niende dagen, ble byen inntatt.
3 Og alle prinsene til kongen av Babylon kom inn og tok plass ved midtporten, nemlig Nergalsharezer, Samgarnebo, Sarsechim, Rabsaris, Nergalsharezer, Rabmag, sammen med de resterende prinsene til kongen av Babylon.
4 Jeremias gikk inn og ut blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
5 Da kom faraos hær ut av Egypt, og da kaldeerne som beleiret Jerusalem fikk nyheter om dem, trakk de seg tilbake fra byen.
21 Zedekia, Judas konge, og hans ledere skal jeg også gi i hendene på deres fiender, på de som søker deres liv, og i hendene på Babylons konges hær som har kommet opp fra dere.
11 Og det skjedde at da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
20 For i Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, helt til han fjernet dem fra sitt åsyn, at Sedechkia gjorde opprør mot den babylonske kongen.
2 For da beleiret Babylon sin hær Jerusalem, og Jeremias, profeten, ble innelåst i fengselets gård, som lå i huset til Juda-kongen.
3 For Sedekias, Juda-kongen, hadde innelåst ham og sa: «Hvorfor profeterer du og sier: Slik sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene til Babylon-kongen, og han skal erobre den?»
4 Og Sedekias, Juda-kongen, skal ikke unnslippe fra khaldakeernes hender, men han skal uten tvil overleveres til Babylon-kongen; han skal møte ham munn mot munn, så hans øyne får se hans øyne.
3 For på grunn av Herrens vrede, som førte til at han forviste folket fra sitt nærvær i Jerusalem og Juda, gjorde Zedekiah opprør mot kongen i Babylon.
4 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden på den tiende dagen, at Nebukadnessar, kongen i Babylon, med hele sin hær kom mot Jerusalem, beleiret byen og reiste voldtårn rundt den.
17 Så sendte kong Zedekiah etter ham og hentet ham ut; i all hemmelighet spurte kongen ham i sitt hus: ”Er det noe ord fra Herren?” Jeremias svarte: ”Jo, for du skal bli overlevert til kongen av Babylon.”
17 Så sa Jeremia til Zedekiah: 'Slik sier HERREN, hærskarens Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli bevart, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, og ditt hus skal bestå.'
18 Men om du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen gis over til kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke unnslippe deres makt.
19 Da sa kong Zedekiah til Jeremia: 'Jeg frykter jødene som har falt i kaldeernes hender, for de kan overgi meg til dem og håne meg.'
1 Ordet som kom til Jeremia fra HERREN, etter at Nebuzaradan, hovedvakten, hadde sluppet ham fra Ramah, da han ble tatt bundet i lenker sammen med alle dem som var ført bort i fangenskap fra Jerusalem og Juda, de som var ført bort til Babylon.
14 Og alle kaldeernes soldater, som var med hovedmannen for vaktene, rev ned alle murene rundt Jerusalem.
6 Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Zedekia, Judas konge, i Jerusalem.
7 Dette skjedde da Babylons konges hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda – mot Lachish og mot Azekah – for disse befestede byene var de overlevende i Juda.
1 Ordet som kom til Jeremia fra HERREN, da Nebukadnesar, Babylonias konge, sammen med hele sin hær, og alle de riker som lå under hans herredømme, og hele folket, kjempet mot Jerusalem og mot alle dens byer, og sa:
2 Slik sier HERREN, Israels Gud: Gå og tal til Zedekia, Judas konge, og si: Slik sier HERREN; Se, jeg vil overgi denne byen til Babylons konge, som skal brenne den med ild.
7 Og etterpå, sier HERREN, vil jeg overgi Sedekias, kongen av Juda, hans tjenere, folket og de som er igjen i denne byen etter pest, sverd og hungersnød, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, til deres fiender og til dem som søker å ta livet av dem; han skal slå dem med sverdet – han skal ikke vise dem skånsel, barmhjertighet eller nåde.
23 De skal føre ut alle dine koner og barn til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe deres makt, men bli tatt av Babylons konge, og du skal la denne byen bli brent med ild.
14 De tok også Jeremias ut av fengselsgården og overga ham til Gedalia, Ahikams sønn, Shaphans sønn, med pålegg om å føre ham hjem, slik at han kunne bo blant folket.
1 Det skjedde i det niende året av hans styre, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem og slo leir ved byen; og de oppførte befester rundt omkring.
10 Kaldeernes hær, som var med vokterkapteinen, rev ned murene rundt hele Jerusalem.
11 Resterende mennesker i byen, sammen med de flyktende som søkte tilflukt hos Babylonkongen, og den gjenværende folkemengden, tok Nebuzaradan, vokterkapteinen, med seg.
3 Da svarte Jeremia dem: Slik skal dere si til Sedekias:
7 Da alle kapitlene for de styrkene som var ute på markene, både de selv og deres menn, hørte at Babylons konge hadde oppnevnt Gedalia, Ahikams sønn, til guvernør i landet, og hadde betrodd ham menn, kvinner, barn og de fattige i landet, blant dem som ikke var ført bort til Babylon;
13 Om natten gikk jeg ut ved dalporten, forbi Dragebrønnen og til gjødselporten, og betraktet Jerusalems murer, som lå i ruiner, og portene, som var fortært av ild.
13 Da han var ved porten i Benjamins land, var der en vaktkaptein ved navn Irijah, Shelemiahs sønn, Hananiahs sønn; han tok opp profeten Jeremias og sa: ”Du faller bort til kaldeerne.”
19 Slik sier Herren til meg: Gå og stå ved porten til folkets barn, der kongene av Juda kommer inn og går ut, og ved alle Jerusalems porter.
11 På samme måte da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom og i alle land, hørte at Babylons konge hadde latt en rest av Juda være igjen, og satt Gedalia, Ahikams sønn, Shaphans sønn, til å lede dem;
11 Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, ordre angående Jeremias til Nebuzaradan, livvakterkapteinen, og sa:
7 De drepte Sedechias sønner for hans øyne, fjernet øynene hans, bandt ham med messinglenker og førte ham til Babylon.
12 I den femte måneden, på den tiende dagen, som var det nittende året av Nebukadnessar, kongen i Babylon, kom Nebuzaradan, hovedmannen for vaktene som tjente kongen i Babylon, inn til Jerusalem.
11 Så kom Nebukadnessar, kongen av Babylon, mot byen, og hans tjenere beleiret den.