Jeremia 51:9
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet; forlat henne, og la hver gå til sitt eget land, for hennes dom stiger opp til himmelen og når helt opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet; forlat henne, og la hver gå til sitt eget land, for hennes dom stiger opp til himmelen og når helt opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, og la oss gå hver til sitt land; for hennes dom når til himmelen og løfter seg helt til skyene.
Vi ville ha helbredet Babel, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, la oss gå, hver til sitt land. For hennes dom har nådd opp til himmelen og er løftet til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, la oss gå hver til sitt land! For hennes dom har nådd like til himmelen, den er løftet opp til skyene.
Vi ønsket å helbrede Babylon, men hun kunne ikke bli helbredet. Forlat henne og dra hver til sitt eget land, for hennes dom har nådd opp til himmelen og steget opp til skyene.
Vi ønsket å lege Babylon, men hun ble ikke legt. La henne være, og la oss gå hver til sitt eget land, for hennes dom når til himmelen og er løftet opp til skyene.
Vi ville ha leges Babylon, men hun ble ikke helbredet; gi henne opp, og la oss gå hver til sitt eget land; for hennes dom når opp til himmelen, og stiger til skyene.
Vi ville ha helbredet Babel, men det ble ikke helbredet; forlat det, la oss dra hver til vårt land; for hennes dom når til himmelen og er løftet opp til skyene.
Vi prøvde å helbrede Babylon, men det var ingen bedring. Forlat henne, la oss gå hver til vårt hjemland, for hennes dom har nådd opp til himmelen og steg opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: forlat henne og la oss dra bort hver til sitt eget land; for hennes dom rekker opp til himmelen, og er løftet opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: forlat henne og la oss dra bort hver til sitt eget land; for hennes dom rekker opp til himmelen, og er løftet opp til skyene.
Vi forsøkte å helbrede Babel, men hun kunne ikke bli helbredet. Forlat henne og la oss gå hver til sitt land, for hennes dom når helt opp til himmelen og løftes opp til skyene.
We tried to heal Babylon, but she could not be healed. Leave her, and let each one go to his own land, for her judgment has reached to the heavens and has risen to the skies.
Vi ville ha helbredet Babel, men hun var uhelbredelig. Forlat henne og la oss dra hver til vårt land, for hennes dom har nådd til himmelen og er løftet opp til skyene.
Vi vilde have lægt Babel, men den blev ikke lægt; forlader den, og lader os drage, hver til sit Land; thi dens Dom naaer til Himmelen, og er opløftet indtil (de øverste) Skyer.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go every one into his own country: for her judgment reacheth unto heaven, and is lifted up even to the skies.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun har ikke blitt helbredet; forlat henne, og la hver mann gå til sitt eget land, for hennes dom når opp til himmelen og er hevet til skyene.
We would have healed Babylon, but she cannot be healed; forsake her, and let us go everyone into his own country, for her judgment reaches unto heaven and is lifted up even to the skies.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: forlat henne, og la oss gå hver til sitt eget land; for hennes dom rekker til himmelen, og er løftet opp til skyene.
Vi helbredet Babylon, men det ble ikke helbredet. Forlat det, og la oss dra, hver til sitt land, for hennes dom har nådd til himmelen og er løftet opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babel, men hun er ikke helbredet; forlat henne, og la oss dra hver til sitt eget land, for hennes dom har nådd til himmelen og er løftet til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: gi henne opp, og la oss dra hver til sitt land: for hennes straff stiger opp til himmelen, og er løftet selv til skyene.
We would have healed{H7495} Babylon,{H894} but she is not healed:{H7495} forsake{H5800} her, and let us go{H3212} every one{H376} into his own country;{H776} for her judgment{H4941} reacheth{H5060} unto heaven,{H8064} and is lifted up{H5375} even to the skies.{H7834}
We would have healed{H7495}{(H8765)} Babylon{H894}, but she is not healed{H7495}{(H8738)}: forsake{H5800}{(H8798)} her, and let us go{H3212}{(H8799)} every one{H376} into his own country{H776}: for her judgment{H4941} reacheth{H5060}{(H8804)} unto heaven{H8064}, and is lifted up{H5375}{(H8738)} even to the skies{H7834}.
We wolde haue made Babilon whole (saye they) but she is not recouered. Therfore wil we let her alone, & go euery ma in to his owne countre. For hir iudgmet is come in to heauen, & is gone vp to the cloudes.
We would haue cured Babel, but she could not be healed: forsake her, and let vs go euery one into his owne countrey: for her iudgement is come vp vnto heauen, & is lifted vp to ye cloudes.
We woulde haue made Babylon whole say they, but she is not recouered, therfore wyll we let her alone, and go euery man into his owne countrey: for her iudgement is come into heauen, and is gone vp to the cloudes.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go every one into his own country: for her judgment reacheth unto heaven, and is lifted up [even] to the skies.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go everyone into his own country; for her judgment reaches to heaven, and is lifted up even to the skies.
We healed Babylon, and she was not healed, Forsake her, and we go, each to his land, For come unto the heavens hath its judgment, And it hath been lifted up unto the clouds.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go every one into his own country; for her judgment reacheth unto heaven, and is lifted up even to the skies.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go every one into his own country; for her judgment reacheth unto heaven, and is lifted up even to the skies.
We would have made Babylon well, but she is not made well: give her up, and let us go everyone to his country: for her punishment is stretching up to heaven, and lifted up even to the skies.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go everyone into his own country; for her judgment reaches to heaven, and is lifted up even to the skies.
Foreigners living there will say,‘We tried to heal her, but she could not be healed. Let’s leave Babylonia and each go back to his own country. For judgment on her will be vast in its proportions. It will be like it is piled up to heaven, stacked up into the clouds.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Fly ut fra Babylon, og frels hver enkelt sin sjel! La dere ikke slukkes midt i hennes ugudelighet; for dette er HERRENS hevntid, og han vil gi henne sin oppgjør.
7 Babylon har vært som en gullkopp i HERRENS hånd, som gjorde all jorden beruset; folkeslagene har drukket av hennes vin, og derfor er de forstyrret.
8 Babylon har plutselig falt og blitt ødelagt: hyl for henne, og ta balsam mot hennes smerte, om hun så enn kan helbredes.
13 På grunn av Herrens vrede skal den ikke være bebodd, men fullstendig øde; enhver som ferdes forbi Babylon, skal bli forbløffet og spotte over alle hennes plager.
14 Still dere i kampformasjon rundt Babylon: alle dere som bærer bue, sikt mot henne og spar ingen piler, for hun har syndet mot Herren.
15 Rop mot henne fra alle sider – hun har strukket ut sin hånd; hennes fundamenter har falt, murene er revet ned; for dette er Herrens hevn. Gjengjeld henne etter hennes gjerninger!
16 Skjær av den som sår i Babylon og den som håndterer ljåen under innhøstningen, for i frykt for det undertrykkende sverdet vil alle vende tilbake til sitt folk og flykte til sitt eget land.
10 HERREN har frembrakt vår rettferdighet: Kom, la oss forkynne i Sion HERRENS, vår Guds, verk.
47 Derfor, se, dagene kommer, sier HERREN, da jeg skal dømme de inngravde bildene i Babylon, og gjennom hele hennes land skal de sårede jamre.
48 Da skal himmelen og jorden, og alt som finnes der, prise Babylon, for plyndrere skal komme til henne fra nord, sier HERREN.
49 Som Babylon har fått Israels døde til å falle, slik skal alle jordens døde falle i Babylon.
52 Derfor, se, dager kommer, sier HERREN, da jeg skal dømme hennes inngravde bilder, og gjennom hele hennes land skal de sårede jamre.
53 Selv om Babylon skulle stige til himmelen og forsterke sin makt, skal plyndrerne likevel komme fra meg til henne, sier HERREN.
54 Et ropens ekko stiger opp fra Babylon, og en stor ødeleggelse fra Kaldæernes land:
55 Fordi HERREN har plyndret Babylon og utryddet hennes mektige røst; når hennes bølger brøler som store vannmasser, stiger deres larm opp.
56 For plyndreren har kommet over henne, til og med over Babylon, og hennes mektige menn er tatt – hver en bue er knekt; for HERREN, den gjenlønnende Gud, skal uten tvil gjengjelde.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!
9 For hennes sår er uhelbredelig; den har nådd Juda, og den har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
43 Hennes byer er øde, et tørt og ødslig land, en ørken hvor ingen bor, og der ingen menneske ferdes.
44 Og jeg vil straffe Bel i Babylon og få fram fra hans munn det han har svelget; folkeslagene skal ikke lenger strømme sammen til ham, og Babylons mur skal falle.
45 Mitt folk, gå ut fra midten av henne og frels hver enkelt deres sjel fra HERRENS vrede.
28 Lyden av de som rømmer og slipper unna fra Babylon, for å forkynne i Sion Herrens hevn, vår Guds hevn, tempelets hevn, høres nå.
29 Samle alle buekrigere mot Babylon: alle dere som bøyer buen, slå opp leir rundt henne; la ingen slippe unna. Gjengjeld henne etter hennes gjerninger, for hun har vært hovmodig mot Herren, Israels Hellige.
30 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes soldater skal bli drept den dagen, sier Herren.
18 La dem haste seg og frembringe klagesanger for oss, så våre øyne svømmer over av tårer og våre øyelokk strømmer med vann.
19 For fra Sion høres en stemme av klagesang: «Å, hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, og våre boliger har forkastet oss.»
29 Da skal landet skjelve og sørge, for hver hensikt fra HERREN skal oppfylles mot Babylon, slik at byens land blir en ødemark uten en eneste innbygger.
23 Se, hele jordens hammer er delt og knust! Hvordan har Babylon blitt en ørken blant nasjonene!
10 Stående på avstand, redde for hennes pine, roper de: «Å, å, den store by Babylon, den mektige by! Din dom har kommet på en time.»
46 Ved lyden av at Babylon tas, rister jorden, og et rop høres blant nasjonene.
2 Forkunn blant folkeslagene, forkynd og reis et tegn; forkynn og skjul det ikke: si: «Babylon er inntatt, Bel er forvirret, Merodach er knust; hennes avguder er tilskrenget, og hennes bilder er splittet.»
3 For fra nord kommer et folk mot henne, et folk som skal gjøre hennes land øde og ubeboelig; både mennesker og dyr skal forlate den.
64 Og du skal si: ‘Slik skal Babylon synke og ikke reise seg igjen fra den ondskap jeg vil påføre henne; de skal utmattes.’ Slik ender Jeremiah sine ord.
8 Jerusalem har syndet grufullt; derfor er hun forvist. Alle som en gang ærmet henne, forakter henne nå fordi de har sett hennes skam; ja, hun sørger og vender seg bort.
9 Hennes urenhet er synlig ved hennes skjørt, og hun husker ikke sitt endelige mål; derfor har hun falt forferdelig, uten noen trøster. O HERRE, se min nød, for fienden har opphøyet seg.
41 Hvordan er Sheshach inntatt! Og hvordan blir hele jordens lovsang forbauset! Hvordan har Babylon blitt et under blant folkeslagene!
8 Forlat Babylon og trekk dere ut av kaldeernes land, og vær som de bukkene som leder flokken.
9 For se, jeg skal reise opp mot Babylon en forsamling av store nasjoner fra nord, og de skal stille seg i kampformasjon mot henne; derfra skal hun inntas. Deres piler skal skytes med den nøyaktighet som en dyktig bueskytter, og ingen pil skal falle forgjeves.
58 Slik sier HERREN Hærens Herre: Babylons brede murer skal brytes fullstendig ned, og dens høye porter skal brennes i ild; folket skal arbeide forgjeves og slitne i ilden.
8 Mange nasjoner skal passere denne byen, og hver vil spørre sin nabo: 'Hvorfor har HERREN gjort dette mot denne store byen?'
9 Og se, her kommer en vogn med menn, med et par ryttere. Han svarte og sa: «Babylon har falt, har falt; og han har knust alle bildene av hennes guder til grunnen.»
24 Og jeg vil gjøre opp for alt det onde Babylon og Kaldæernes innbyggere har utført i Sion, foran ditt åsyn, sier HERREN.
10 Gå opp på murene deres og ødelegg, men gjør dem ikke fullstendig utslettet; ta bort deres forsvarsverk, for de tilhører ikke Herren.
19 Og Babylon, kongedømmenes prakt og kaldeernes skjønnhet, skal være som da Gud styrtet Sodoma og Gomorra.
33 For slik sier HERRENS Hærers HERRE, Israels Gud: Babylons datter er som en slåstad, og nå er det tid for å slå den; men om en liten stund, så skal skördetiden hennes komme.
20 Gled dere over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter; for Gud har hevnet dere over henne.
7 Fri deg, o Sion, du som bor med Babylon-døtrene.
14 Derfor har Herren sett til det onde og latt det ramme oss, for Herren, vår Gud, er rettferdig i alle sine handlinger, siden vi ikke adlød hans røst.
12 For slik sier HERREN: «Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er dypt.»
26 Angrip henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forsyningslagre, stable henne opp i hauger og fullstendig ødelegge henne: la ingenting av henne bli stående.