Nehemja 6:1
Da Sanballat, Tobia, Gesjem den arabiske og resten av fiendene våre fikk høre at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen (selv om jeg på det tidspunktet ennå ikke hadde satt opp portdørene), skjedde det slik:
Da Sanballat, Tobia, Gesjem den arabiske og resten av fiendene våre fikk høre at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen (selv om jeg på det tidspunktet ennå ikke hadde satt opp portdørene), skjedde det slik:
Det hendte at da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dørene i portene),
Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd igjen i den – jeg hadde ennå ikke satt dørene i portene –
Da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke lenger var noen åpning i den – enda jeg til da ennå ikke hadde satt inn dørene i portene –.
Dette ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender: jeg har bygget muren rundt Jerusalem, men det gjenstår fortsatt ingen dører i portene.
Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen åpninger igjen i den - selv om jeg på den tiden ikke hadde satt opp dørene i portene -
Det skjedde at da Sanballat, Tobiah, Geshem fra Araberne og de andre fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke lenger var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp portene,
Da Samballat, Tobia, Gesem araberen, og våre andre fiender hørte at jeg hadde bygd muren og det ikke var noen brudd igjen i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt inn dørene i portene,
Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre fiendene våre at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den — men på den tiden hadde jeg ennå ikke satt opp dørene i portene —
Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brist igjen i den (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),
Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brist igjen i den (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),
Da Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen brudd igjen, skjønt jeg ennå ikke hadde satt inn dørene i portene, ble de klar over det.
When it was reported to Sanballat, Tobiah, Geshem the Arabian, and the rest of our enemies that I had rebuilt the wall and no breach remained in it (though at that time I had not yet set up the doors in the gates),
Da Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender hørte at jeg hadde bygget muren og at ingen sprekk lenger var i den, men at jeg ennå ikke hadde satt dørene i portene,
Og det skede, der det hørtes af Saneballat og Tobia og Gesem, den Araber, og vore øvrige Fjender, at jeg havde bygget Muren, og der var intet Rift derpaa bleven tilovers, enddog jeg havde ikke opreist indtil denne Tid Døre i Portene,
Now it came to pass, when Sanballat, and Tobiah, and Geshem the Arabian, and the rest of our emies, heard that I had builded the wall, and that there was no breach left therein; (though at that time I had not set up the doors upon the gates;)
Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og de andre fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen brist igjen i den, (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),
Now it came to pass, when Sanballat, Tobiah, and Geshem the Arab, and the rest of our enemies heard that I had built the wall, and there was no gap in it; (though at that time I had not set up the doors on the gates;)
Det skjedde at da det ble rapportert til Sanballat og Tobia, og til Geshem araberen, og til resten av våre fiender, at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg ikke hadde satt opp dørene i portene enda),
Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp dørene i portene,
Da det ble rapportert til Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen brudd igjen i den (enda jeg ikke hadde satt opp dørene i portene på den tiden);
Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre som hatet oss, at jeg hadde fullført byggingen av muren, og at det ikke var noen brudd igjen (selv om jeg på den tiden ikke hadde satt dørene på plass i portene);
Now it came to pass, when it was reported{H8085} to Sanballat{H5571} and Tobiah,{H2900} and to Geshem{H1654} the Arabian,{H6163} and unto the rest{H3499} of our enemies,{H341} that I had builded{H1129} the wall,{H2346} and that there was no breach{H6556} left{H3498} therein; (though{H1571} even unto that time{H6256} I had not set up{H5975} the doors{H1817} in the gates;){H8179}
Now it came to pass, when Sanballat{H5571}, and Tobiah{H2900}, and Geshem{H1654} the Arabian{H6163}, and the rest{H3499} of our enemies{H341}{(H8802)}, heard{H8085}{(H8738)} that I had builded{H1129}{(H8804)} the wall{H2346}, and that there was no breach{H6556} left{H3498}{(H8738)} therein;(though{H1571}{H5704} at that time{H6256} I had not set up{H5975}{(H8689)} the doors{H1817} upon the gates{H8179};)
And whan Saneballat, Tobias and Gosem the Arabian, and the other of oure enemyes herde, that I had buylded the wall, and that there were no mo gappes ther in (howbeit at the same tyme had I not hanged the dores vpon the gates)
And when Sanballat, and Tobiah, and Geshem the Arabian, and the rest of our enemies heard that I had built the wall, & that there were no mo breaches therein, (though at that time I had not set vp the doores vpon the gates)
And when Sanaballat, Tobia, and Gesem the Arabian, and the other of our enemies, heard that I had builded the wall, and that there were no mo gappes therein: (howebeit at the same time had I not hanged the doores vpon the gates,)
¶ Now it came to pass, when Sanballat, and Tobiah, and Geshem the Arabian, and the rest of our enemies, heard that I had builded the wall, and [that] there was no breach left therein; (though at that time I had not set up the doors upon the gates;)
Now it happened, when it was reported to Sanballat and Tobiah, and to Geshem the Arabian, and to the rest of our enemies, that I had built the wall, and that there was no breach left therein; (though even to that time I had not set up the doors in the gates;)
And it cometh to pass, when it hath been heard by Sanballat, and Tobiah, and by Geshem the Arabian, and by the rest of our enemies, that I have builded the wall, and there hath not been left in it a breach, (also, till that time the doors I had not set up in the gates,)
Now it came to pass, when it was reported to Sanballat and Tobiah, and to Geshem the Arabian, and unto the rest of our enemies, that I had builded the wall, and that there was no breach left therein; (though even unto that time I had not set up the doors in the gates;)
Now it came to pass, when it was reported to Sanballat and Tobiah, and to Geshem the Arabian, and unto the rest of our enemies, that I had builded the wall, and that there was no breach left therein; (though even unto that time I had not set up the doors in the gates;)
Now when word was given to Sanballat and Tobiah and to Geshem the Arabian and to the rest of our haters, that I had done the building of the wall and that there were no more broken places in it (though even then I had not put up the doors in the doorways);
Now it happened, when it was reported to Sanballat and Tobiah, and to Geshem the Arabian, and to the rest of our enemies, that I had built the wall, and that there was no breach left therein; (though even to that time I had not set up the doors in the gates;)
Opposition to the Rebuilding Efforts Continues When Sanballat, Tobiah, Geshem the Arab, and the rest of our enemies heard that I had rebuilt the wall and no breach remained in it(even though up to that time I had not positioned doors in the gates),
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Så bygde vi muren, og over halvparten var den allerede sammenføyd, for folket var ivrige etter å arbeide.
7 Men det skjedde at da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer var reist og at brekkene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
8 De samordnet seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem og sette en stopper for arbeidet.
9 Likevel vendte vi oss til vår Gud i bønn, og vi satte vakt dag og natt mot dem.
10 Og Juda sa: Bærernes styrke har forfalt, og det er mye avfall, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
11 Våre fiender sa: De skal verken vite eller se det før vi kommer midt i deres rekker, slår dem ned og får arbeidet til å opphøre.
12 Og det skjedde at da de jødene som bodde i nærheten kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
2 Sanballat og Gesjem sendte da bud til meg og sa: «La oss møtes i en av landsbyene på Onos slette.» Men de hadde tenkt å gjøre meg ondt.
3 Jeg sendte budbringere til dem og svarte: «Jeg er opptatt med et stort verk og kan derfor ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stoppe mens jeg forlater det for å møte dere?»
4 De sendte likevel bud til meg fire ganger på samme måte, og jeg svarte dem på tilsvarende vis.
5 Så sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte for femte gang, med et åpent brev i hånden.
6 I brevet sto det skrevet: «Det sies blant hedningene, og Gashmu forteller, at du og jødene planlegger opprør; derfor bygger du muren for å kunne bli deres konge, slik disse ord lyder.»
1 Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han sint, ble dypt indigneret og hånet jødene.
2 Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva skal disse svake jødene? Skal de forsterke seg? Skal de ofre? Skal de fullføre alt på én dag? Skal de gjenreise mursteinen fra de brente restene av avfallet?
3 Nå var Tobija, ammonitten, nær ham, og han sa: Selv det de bygger, om en rev skulle kravle opp, skal den knekke muren deres ned.
1 Nå skjedde det at muren var bygget, og jeg hadde satt opp portene, og portvakter, sangere og levitter var utpekt.
12 Men jeg så at han ikke var sendt av Gud, han forkynde bare en profeti mot meg, for Tobia og Sanballat hadde hyret ham.
13 Han ble da hyrt for å få meg til å frykte, handle slik og synde, slik at de kunne spre et ondt rykte om meg og forarge meg.
14 Min Gud, se til Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og til profetinnen Noadia og de andre profetene som ville skremme meg.
15 Muren ble ferdigstilt den 25. dagen i måneden Elul, etter 52 dager.
16 Da alle våre fiender fikk høre dette, og hedningene omkring oss så det, ble de sterkt nedslåtte, for de forsto at dette verket var utført av vår Gud.
17 I de dager sendte de høvdingene i Juda mange brev til Tobia, og brevene fra Tobia kom tilbake til dem.
15 Så gikk jeg videre om natten langs bekken, betraktet muren, vendte tilbake og kom inn gjennom dalporten, og slik returnerte jeg.
16 Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.
17 Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord til meg. De svarte: «La oss reise oss og bygge!» og samlet seg for å sette i gang med det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat Horonitten, Tobia den ammonittiske tjeneren og Geshem den arabiske fikk høre om det, lo de av oss, foraktet oss og spurte: «Hva er dette dere driver med? Skal dere opprøre dere mot kongen?»
20 Da svarte jeg dem: «Himmelens Gud vil sørge for vår fremgang, og derfor skal vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har verken andel, rett eller et minnesmerke i Jerusalem.»
10 Da Sanballat Horonitten og Tobia, den ammonittiske tjeneren, fikk høre det, ble de dypt bedrøvet over at en mann hadde kommet for å søke vel for Israels barn.
11 Så kom jeg til Jerusalem, hvor jeg oppholdt meg i tre dager.
15 Og det skjedde at da våre fiender hørte at dette var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd forgjeves, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
2 Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
3 Samtidig kom Tatnai, guvernøren på denne siden av elven, sammen med Shetharboznai og deres ledsagere, og spurte dem: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise denne muren?'
4 Da spurte vi dem slik: 'Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?'
1 Da reiste ypperstepresten Eliashib seg med sine brødre, prestene, og de bygget Sauporten; de helliget den og satte opp dørene, helt opp til tårnet Meah, som de helliget helt frem til tårnet Hananeel.
18 For hver bygningsarbeider hadde sitt sverd festet ved siden, og slik ble muren reist. Den som trompet, var nær meg.
19 Jeg sa da til de edle, herskerne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt over muren, den ene langt fra den andre.
1 Da hørte fiendene til Juda og Benjamin at de bortførte barna hadde bygget tempelet til HERRENS, Israels Guds, ære;
16 Ja, jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ikke noe land, for alle mine tjenere ble samlet til arbeidet.
10 Etter dette dro jeg til huset til Shemaia, sønn av Delaia, som var sønn av Mehetabeel, og som var innesperret. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dører, for de vil komme om natten for å drepe deg.»
7 Så kom jeg til Jerusalem og ble kjent med det onde Eliashib hadde gjort for Tobia, ved å tilrettelegge et kammer for ham i Guds hus' gårdsrom.
12 La det bli kjent for kongen at jødene, som kom fra deg til oss, nå har ankommet Jerusalem for å bygge den opprørske og ugudelige byen, og de har reist byens murer og sikret fundamentene.
13 La det bli kjent for kongen at dersom denne byen bygges og murene reises på nytt, vil de ikke betale veiavgift, skatt eller toll – noe som vil medføre tap av inntekter for kongene.
3 Jeg sa til dem: «La ikke Jerusalems porter åpnes før solen står høyt; og mens de venter, skal de lukke og sperre portene. Sett opp vakter blant Jerusalems innbyggere, hver sin vakt, og la hver holde vakt ved sitt hus.»
4 Byen var stor og vidstrakt, men folket var få, og husene var ikke ennå oppført.
8 La det være kjent for kongen at vi har ankommet Judea-provinsen, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner og der treverk er lagt i murene, og at dette arbeidet skrider raskt frem og trives i deres hender.
9 Da spurte vi de eldste og sa: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise disse murene?'
6 Videre reparerte den gamle porten Jehojada, Paseahs sønn, og Meshullam, Besodeias sønn; de la bjelkene, satte opp dørene, låsene og beslagene til den.
19 De fortalte også om hans gode gjerninger for meg og videreformidlet mine ord til ham. Tobia sendte brev for å skremme meg.