Det hendte at da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dørene i portene),

da sendte Sanballat og Gesjem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. De tenkte å gjøre meg ondt.

Men jeg sendte bud til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stoppe mens jeg forlater det og kommer ned til dere?

De sendte til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme vis.

Så sendte Sanballat tjeneren sin til meg for femte gang, med et åpent brev i hånden.

I det sto det skrevet: Blant hedningene går det rykter, og Gesjem sier det, at du og jødene planlegger opprør. Derfor bygger du muren, for at du skal bli deres konge, slik det sies.

Du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda! Nå vil dette bli meldt til kongen. Så kom nå, la oss rådslå sammen.

Da sendte jeg svar til ham: Det er ikke hold i noe av det du sier; du finner på det av ditt eget hjerte.

For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!

Etterpå gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som holdt seg innestengt. Han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge dørene i tempelet, for de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.

Men jeg sa: Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som er som jeg, ville gå inn i tempelet for å berge livet? Jeg går ikke inn.

Da skjønte jeg at Gud ikke hadde sendt ham; han kom med denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.

Han var leid for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og dermed synde, så de kunne få noe å anklage meg for og håne meg.

Min Gud, tenk på Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og på profetinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.

Slik ble muren ferdig den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.

Da alle fiendene våre hørte det, og alle folkene rundt oss så det, ble de svært nedslåtte, for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.

I de dagene sendte Judas stormenn mange brev til Tobia, og Tobias brev kom til dem.

For mange i Juda hadde sverget ham troskap, fordi han var svigersønn til Sjekanja, sønn av Ara, og sønnen hans Johanan hadde tatt til ekte datteren til Mesjullam, sønn av Berekja.

De fortalte også om hans gode gjerninger for meg og bar mine ord videre til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.