Da muren var bygd ferdig, og jeg hadde satt inn dørene, og dørvokterne, sangerne og levittene var satt til sine tjenester,

overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, høvdingen over borgen; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn de fleste.

Jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen står høyt. Og mens vaktene står der, skal dørene lukkes og sperres med bommer. Sett også ut vaktposter blant innbyggerne i Jerusalem, hver på sin post og hver rett overfor sitt hus.

Byen var stor og vid, men folket der inne var fåtallig, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.

Min Gud la det på hjertet mitt å samle stormennene, lederne og folket, for at de skulle oppskrives etter slekt. Jeg fant en fortegnelse over slektene til dem som først dro opp, og der sto det skrevet:

Dette er innbyggerne i provinsen som dro opp fra fangenskapet, av dem som Nebukadnesar, kongen av Babel, hadde ført bort, og som kom tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by,

de som kom med Serubabel, Jesjua, Nehemja, Asarja, Reamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Tallet på mennene av Israels folk var som følger:

Parosjs etterkommere: 2 172.

Sjefatjas etterkommere: 372.

Arah: 652.

Pahat-Moabs etterkommere, av Jesjua og Joabs barn: 2 818.

Elam: 1 254.

Sattu: 845.

Sakkai: 760.

Binnui: 648.

Bebai: 628.

Asgad: 2 322.

Adonikam: 667.

Bigvai: 2 067.

Adin: 655.

Ater, av Hiskias hus: 98.

Hasjum: 328.

Besai: 324.

Harif: 112.

Gibeon: 95.

Mennene fra Betlehem og Netofa: 188.

Mennene fra Anatot: 128.

Mennene fra Bet-Asmavet: 42.

Mennene fra Kirjat-Jearim, Kefira og Beerot: 743.

Mennene fra Rama og Geba: 621.

Mennene fra Mikmas: 122.

Mennene fra Betel og Ai: 123.

Mennene fra den andre Nebo: 52.

Etterkommerne fra den andre Elam: 1 254.

Harim: 320.

Mennene fra Jeriko: 345.

Mennene fra Lod, Hadid og Ono: 721.

Senaa: 3 930.

Prestene: Jedajas etterkommere, av Jesjuas hus: 973.

Immer: 1 052.

Pashur: 1 247.

Harim: 1 017.

Levittene: etterkommerne av Jesjua, av Kadmiel, og av Hodavjas barn: 74.

Sangerne: Asafs etterkommere: 148.

Dørvokterne: etterkommerne av Sjallum, Ater, Talmon, Akkub, Hatita og Sjobai: 138.

Tempeltjenerne: etterkommerne av Siha, Hasjufa, Tabbaot,

Keros, Sia og Padon,

Lebana, Hagaba og Salmai,

Hanan, Giddel og Gahar,

Reaja, Resin og Nekoda,

Gassam, Ussa og Paseah,

Besai, Meunim og Nefusjim,

Bakbuk, Hakufa og Harhur,

Baslit, Mehida og Harsja,

Barkos, Sisera og Tema,

Nesia og Hatifa.

Etterkommerne av Salomos tjenere: Sotai, Soferet, Perida,

Jaala, Darkon og Giddel,

Sjefatja, Hattil, Pokeret-Hassebajim og Amon.

Alle tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere var 392.

Og disse var også blant dem som dro opp fra Tel-Melah, Tel-Harsja, Kerub, Addon og Immer; men de kunne ikke gjøre rede for sin fars hus og sin ætt, om de var av Israel:

Delaja, Tobia og Nekoda: 642.

Og av prestene: Habaia, Hakkos og Barsillai, som tok en av døtrene til gileaditten Barsillai til kone og ble kalt ved deres navn.

Disse lette etter sine navn i fortegnelsen blant dem som var oppskrevet etter slekt, men de ble ikke funnet. Derfor ble de regnet som urene og utestengt fra prestedømmet.

Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det stod fram en prest med Urim og Tummim.

Hele forsamlingen til sammen var 42 360,

foruten deres mannlige og kvinnelige tjenere, som var 7 337. De hadde også 245 sangere, både menn og kvinner.

Hestene deres var 736, muldyrene deres 245,

kameler 435, esler 6 720.

Noen av familieoverhodene gav til arbeidet. Stattholderen gav til skattekammeret 1 000 drakmer gull, 50 fat og 530 prestedrakter.

Noen av familieoverhodene gav til arbeidets skattkammer 20 000 drakmer gull og 2 200 pund sølv.

Det som resten av folket gav, var 20 000 drakmer gull, 2 000 pund sølv og 67 prestedrakter.

Prestene, levittene, dørvokterne, sangerne, noen av folket, tempeltjenerne og hele Israel bosatte seg i sine byer. Da den sjuende måneden kom, var Israels barn i sine byer.