Alt folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten. De sa til Esra, skriveren, at han skulle hente lovboken til Moses, den Herren hadde påbudt Israel.

Esra presten bar fram loven for forsamlingen, for både menn og kvinner og alle som kunne høre og forstå, på den første dagen i den sjuende måneden.

Han leste høyt der, på plassen foran Vannporten, fra tidlig morgen til midt på dagen, for mennene og kvinnene og alle som kunne forstå. Hele folket lyttet oppmerksomt til lovens bok.

Esra, skriveren, sto på en talerstol av tre som de hadde laget til formålet. Ved siden av ham sto, på hans høyre side, Mattitja, Sjema, Anaja, Urja, Hilkia og Maaseja, og på hans venstre side Pedaja, Misjael, Malkia, Hasjum, Hasjbadana, Sakarja og Mesjullam.

Esra åpnet boken så alle kunne se det – han sto høyere enn hele folket – og da han åpnet den, reiste hele folket seg.

Esra priste Herren, den store Gud. Hele folket svarte: Amen, amen! mens de løftet hendene. De bøyde hodene og tilba Herren med ansiktet mot jorden.

Jesjua, Bani, Serebja, Jamin, Akkub, Sjabbetai, Hodija, Maaseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan, Pelaja og levittene underviste folket, så de forstod loven, og folket ble stående på plassene sine.

De leste tydelig fra Guds lovbok, forklarte meningen og gjorde så de forstod det som ble lest.

Da sa Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.

Så sa han til dem: Gå hjem, spis det fete og drikk det søte, og send porsjoner til dem som ikke har noe tilberedt. For denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet, for gleden i Herren er deres styrke.

Levittene fikk roet hele folket og sa: Vær stille, for dagen er hellig. Vær ikke bedrøvet.

Da gikk hele folket bort for å spise og drikke, sende porsjoner og glede seg stort, fordi de hadde forstått ordene som var blitt forklart dem.

Den andre dagen samlet familieoverhodene for hele folket, prestene og levittene seg hos Esra, skriveren, for å få innsikt i lovens ord.

De fant skrevet i loven, som Herren hadde påbudt gjennom Moses, at Israels barn skulle bo i løvhytter under høytiden i den sjuende måneden.

Og at de skulle kunngjøre og rope ut i alle sine byer og i Jerusalem: Gå ut til fjellet og hent oljekvister, furukvister, myrtegreiner, palmegreiner og greiner av tett løvtrær, for å lage løvhytter, slik det står skrevet.

Da gikk folket ut, de hentet kvistene og laget seg løvhytter, hver på taket av sitt hus, i gårdsrommene sine, i forgårdene til Guds hus, på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraimporten.

Hele forsamlingen av dem som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og satt under dem. For siden dagene til Josva, Nuns sønn, hadde Israels barn ikke gjort dette. Og gleden var svært stor.

Hver dag, fra den første til den siste, leste han i Guds lovbok. De holdt høytiden i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidelig avslutningssamling, slik forskriften sier.